Civilprocessreformen i Norge. Ifølge lov nr. 4 av 14 august 1918 § 1 skulde den nye rettergangsmåte i civile saker tre ikraft fra 1 januar 1923. Den 16 juli ifjor vedtok Stortinget overensstemmende hermed en av Justisdepartementet utarbeidet plan for organisationen av de nye lagmannsretter m. v. fra nevnte tidspunkt. Og i budgettet for terminen 1 juli 1922—30 juni 1923 foreslog departementet de bevilgninger som var nødvendige for å sette reformen ikraft. Merutgiftene var for halvåret 1 januar—30 juni 1923 beregnet til kr. 328,300, hvortil vilde komme forskjellige innredningsarbeider vedkommende rettslokaler til et beløp av ca. kr. 100,000.
    Det viste sig imidlertid vanskelig i Kristiania å skaffe de nødvendige kontorlokaler til 1 januar 1923 for en rimelig utgift. Hertil kom, at bolignøden, særlig i Kristiania, måtte forutsees å gjøre det vanskelig å få de viktige lagmanns- og lagdommerembeder tilfredsstillende besatt. Idet forholdet i begge henseender måtte antas å stille sig vesentlig gunstigere fra 1 januar 1924, foreslog Stortingets Justiskomité en endring i ikrafttredelsesloven således, at reformen først skal settes ikraft fra 1 januar 1924. Denne innstilling er bifalt av odelsting og lagting og er den 19 mai d. å. sanktionert av Kongen.
    Under behandlingen i odelstinget fremkom der iøvrig forslag om en lengere utsettelse av processreformen av budgettmessige hensyn. Forslaget gikk ut på, at reformen skulde settes iverk fra den tid Kongen bestemmer, hvorefter tidspunktet for ikrafttredelsen senere vilde bli å avgjøre av Stortinget ved spørsmålet om bevilgning av gager til de nye embeder m. v. Dette forslag fik imidlertid kun 15 stemmer.
    Når ikrafttredelsesloven av 14 august 1918 § 1 fastsatte ikrafttredelsen til 1 januar 1923, var dette av hensyn til, at der høsten 1922 skal avholdes kommunevalg. Ifølge domstolslovens § 57 skal nemlig valg på forliksmenn foregå samtidig med valget av representanter til kommunestyret og efter samme regler som for representantvalg. Og man anså det da hensiktsmessig, at loven blev satt ikraft umiddelbart efter et kommunevalg. Ved den nu besluttede utsettelse i 1 år av reformens ikrafttreden er forholdet ordnet på den måte, at valg på forliksmenn som forutsatt skal finne sted høsten 1922 samtidig med kommunevalgene. Men de således valgte forliksmenn skal alene fungere i 2 år, nemlig fra 1 januar 1924 til utgangen av 1925, idet de da avløses av de forliksmenn, som måtte bli valgt i forbindelse med kommunevalgene høsten 1925. 

C. P.