Dommerfullmektignöden i Norge. I Svensk juristtidning for 1920 side 171 har jeg git nogen oplysninger om dommerfullmektignöden i Norge.
Dengang dette blev skrevet, stod av 109 organiserte fullmektigstillinger c:a 50 ledige av mangel på ansökere. Senere er imidlertid forholdet vesentlig forandret. I april 1921 var antallet av ledige stillinger sunket til c:a 25, og nu i februar 1923 er der praktisk talt ikke en stilling ledig.
Dette er selvsagt i förste rekke et tidernes tegn. De nuværende ökonomiske forhold frister ikke slik som forholdene i den gyldne tid de unge kandidater til hurtigst mulig å nedsette sig som sakförere, og behovet for unge jurister i eldre advokat- og sakförerforretninger og i andre forretninger, banker m. v. og særlig antallet av vellönnede stillinger i disse er ikke tilnærmelsesvis så stort som för. Kandidatene blir derfor lenger i dommerfullmektigstillingene enn tidligere, og såvidt få stillinger, som det her gjelder, influerer dette ikke litet på ledighetsprocenten.
Störst rolle har det imidlertid utvilsomt spillet, at tilgangen til det juridiske studium og den juridiske eksamen i de siste år har vært i stadig stigende. Jeg hitsetter fölgende opgave over antallet av de
ved universitetet anmeldte juridiske studerende og uteksaminerte kandidater siden 1907, da kandidattallet sist kulminerte:
| | 1907 | 1908 | 1909 | 1910 | 1911 | 1912 | 1913 | 1914 | 1915 | 1916 | 1917 | 1918 | 1919 | 1920 | 1921 | 1922 |
|---|
Juridiske stude-
rende.....
Uteksaminerede
Kandidater......... | 576
113 |
532
112
| 494
100 | 470
77 | 460
75 | 450
52 | 438
42 | 364
43 | 362
49 | 322
36 | 320
37 | 320
50 | 358
54 | 408
76 | 459
58 | 596
105 |
|---|
1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922Juridiske studerende 576 532 494 470 460 450 438 364 362 322 320 320 358 408 459 596Uteksamineredekandidater 113 112 100 77 75 52 42 43 49 36 37 50 54 76 58 105
Som det vil sees, sank i årene efter 1907 tallet såvel av juridiske studerende som av uteksaminerte kandidater jevnt og sikkert, inntill avmålet blev nådd i 1916 og 1917. Av henholdsvis 320 og 322 juridiske studerende blev der i de nevnte år uteksaminert henholdsvis 36 og 37 kandidater. Og dette lavmål falt nettop i en tid, da behovet for unge jurister i private bedrifter var stort og i sterkt stigende. Efter 1917 stiger imidlertid antallet av juridiske studerende og kandidater — med et formodentlig tilfeldig tilbakeslag for de sistnevntes vedkommende i 1921 — og er nu omtrent nådd op i tallene ved forrige kulmination. Og denne stigning faller sammen med nedgangen i juristbehovet. Det er særlig dette, som har avhjulpet dommerfullmektignöden. Og det er dette som peker i retning av, at vi snart atter kan risikere å stå overfor en overproduktion av jurister som i årene 1906—1909.
Det står tilbake å söke å finne en forklaring til, at tilgangen til det juridiske studium og den juridiske eksamen er blit så meget större i de siste år. Jeg nevnte i 1920, at der burde gjöres noget fra det offentliges side for å stimulere denne tilgang. Og noget har også vært gjort. For budgetterminerne 1921—22 og 1922 — 23 blev der git særskilte bevilgninger til stipendier til juridiske studerende. Belöpene blev utdelt av justisdepartementet i portioner på kr
. 1,000 à kr. 800, og der blev til stipendierne knyttet den betingelse, at vedkommende stipendiat skulde være pliktig til efter eksamen å tjenstgjöre i mindst 1 år som dommerfullmektig ved det dommerembede, som justisdepartementet måtte bestemme. Og videre vil, efterhvert som prisnivået synker, det nye lönsregulativ for Statens tjenstemenn, som blev vedtat fra 1 juli 1920, by juristerne adskillig gunstigere vilkår i statstjenesten, enn de tidligere hadde.
Særlig dette siste tör vel — ved siden av de dårlige tider i forretningslivet — ha vært en medvirkende årsak til, at antallet av juridiske studerende i 1921 og 1922 har vokset så sterkt. Men disse foranstaltninger fra det offentliges side er åbenbart kommet for sent til å kunne foranledige ökningen i de par siste år av antallet av ut eksaminerte kandidater. Det kan ganske visst være mulig, at de nevnte foranstaltninger — ved siden av de dårlige tider — har bragt tallet av de studerende, som forlater sine studier uten å ta eksamen til å synke — nogen oversikt herover har man ikke. Men stort set kan man sikkert si, at de bedrede vilkår i statstjenesten först ved de
kommende eksaminer kan få nogen innflydelse på kandidattallet. Stigningen i kandidattallet de par siste år må ha andre årsaker. Muligens skyldes det forcert arbeide for å bli ferdig med eksamen, för konkurransen om juridiske stillinger blir altfor sterk. Opgavene fra de uteksaminerte kandidater over studietidens lengde synes å tyde herpå.
Carl Platon.