NORSK LITTERATUR I 1925.

 

    Året 1925 betegner, hvad norsk rettsvidenskabelig litteratur angår, et "godt middelsår", ikke noget kronår nettop, men det frembyr allikevel arbeider som er gledelige vidnesbyrd om at rettsvidenskabens dyrkere ikke helt ligger på latsiden i vårt land.
    Av forfattere som hörer med til "klassikerne", var det vistnok ikke mange som gav livstegn fra sig. Som en meget betydningsfull undtagelse må imidlertid nevnes at den annen utgave av professor GJELSVIKS: Tingsrett blev påbegynt, idet förste hefte herav, omtrent halvdelen av hele verket, blev tilgjengelig i bokhandlen (Nikolai Olsens boktrykkeri). Boken angir sig fremdeles å være trykt som manuskript efter en students referat, men er helt gjennemsett og gjennemarbeidet av professor Gjelsvik selv. Den betegner en höist verdifull tilvekst til vår rettslitteratur og er helt gjennem preget av Gjelsviks sunde og sikre rettssans og hans intime forståelse av norsk rettstankegang og -fölelse, ikke minst på bondelandet. I förste rekke er boken beregnet på de juridiske studenter, men et rikt domsmateriale som er fört helt à jour, vil også gjöre den tjenlig som håndbok for dem som önsker å stifte et nöiere kjendskap med den norske tingsrett.
    Behandlingen av panteretten og tinglysningsvesenet har Gjelsvik skutt ret. Hvad panteretten angår, blev HAGERUPS kjente verk om dette emne i 1925 utgitt på ny ved höisterettsassessor P. I. PAULSEN (4. utg. Aschehoug). Utgiverens arbeide har her for störstedelen bestått i å bringe verket — hvis förste utgave kom ut i 1889 — à jour med den senere norske lovgivning og med rettspraksis, som forövrig ikke alltid har beveget sig på de veier som Hagerup i sin bok anså for de rette. At boken imidlertid har en blivende verdi, og at den betegner en stor innsats i vårt rettsliv, vil allerede de mange oplag være et fingerpek om.
    En gren av formueretten som hos oss burde særlig dyrkes er sjöretten, av hensyn til de omfattende praktiske interesser som knytter sig hertil i vårt sjöfarende land. Direktör JANTZEN i Nordisk Skibsrederforening, hvis tidligere innsats på sjörettsforskningens område er vel kjent, har i 1925 utgitt en "Håndbok i Baltconcerteparti t", som vil være til stor nytte for alle dem der i det praktiske liv i en eller annen forbindelse kommer bort i dette viktige certeparti. Videre er utgivelsen av annen utgave av professor PLATOUS: Norsk Sjörett påbegynt, idet förste hefte, utgitt ved Justitiarius i Oslo byrett JAKOB AARS, foreligger trykt (Aschehoug). Platous verk er fremdeles det viktigste teoretiske arbeide av sjörettslig innhold hos oss, og det har i en årrekke vært savnet av praktiserende jurister, idet utgaven av 1900 lenge har vært utsolgt. Med stor samvittighetsfullhet og kyndighet har Aars fört verket à jour med litteratur og med domspraksis, og også delvis supplert det med selvstendige utredninger, hvor den tid som er gått gjorde dette på-

 

krevet. Det er den internasjonale sjörett, rederkapitlet, avsnittene om skibsförer og mannskap, og delvis fraktkapitlet som er gjenstand for behandling i det foreliggende förste hefte av verket.
    Et annet betydningsfullt arbeide som i 1925 kom ut i ny utgave var lagmann Salomonsens kommentar til den norske straffeprosesslov (2. bind, Aschehoug). Dette arbeide var allerede i sin förste utgave med rette ansett som et standardverk på sitt område, like höit skattet av praktiserende jurister som av teoretikere, som her fant de grunnleggende straffeprosessuelle problemer dröftet med en bredde og forståelse som ellers er sjelden i kommentarverker. Försteutgaven hadde imidlertid i lengere tid vært utsolgt, og de endringer som norsk straffeprosess har undergått, særlig i forbindelse med gjennemförelsen av den nye civilprosessordning, gjorde en ny utgave dobbelt påkrevet. Denne annen utgave står ikke tilbake for den förste.
    Fra höiesterettsassessor Hambros hånd foreligger et nytt arbeide av romerrettslig innhold: "Om enkelte med forbud beslektede rettsmidler i den romerske rett" (Videnskabsselskabets skrifter, i kommisjon hos Jacob Dybwad). Verket blev fremlagt i Videnskabsselskabet allerede i 1923, men först i 1925 kom det i bokhandlen. Arbeidet er et nytt bevis på den store kjærlighet hvormed assessor Hambro omfatter den romerske rett, og den betydelige innsikt han på dette område sitter inne med, og det slutter sig verdig til den lange rekke av romerrettslige arbeider som assessor Hambro kan se tilbake på.
    Et skrift av folkerettslig innhold har dr. juris. Frede Castberg gitt ut: Mellemfolkelig rettspleie (J. W. Cappelen). Det er en rekke forelesninger som forfatteren i 1924 holdt ved Det norske Nobelinstitutt, som han her offentliggjör. Efter en analyse av folkerettens begrep, gjör han rede for voldgiftens institusjon og den faste internasjonale domstol, behandler derefter de faste meglingsnevnder, for endelig i et avsluttende avsnitt å belyse Folkeforbundet og dets stilling i den mellemfolkelige rettspleie,
    Det som imidlertid særlig preger året 1925, er at det kan opvise ikke mindre enn tre debutarbeider. Det förste av disse er universitetsstipendiat Gunnar Astrup Hoels arbeide: Den moderne retltsmetode (Gyldendal), som har skaffet sin forfatter den juridiske doktorgrad ved Oslo Universitet. Forfatteren söker her å påvise at den herskende rettsmetode, som han beskriver som en ydderliggående begrepsjurisprudens, der ser sin opgave i å tumle med faste uforanderlige begreper, ikke alene er praktisk ufruktbar, men også hviler på elementære logiske misforståelser. Kjernen i den av ham forfektede "moderne" rettsmetode, der beskrives som realistisk, frisindet og fordomsfri, er gjennemförelsen av det såkalte "beslutningsprinsipp" ved alle juridiske avgjörelser, ikke bare som en nödutvei når lovene tie, men overalt hvor det er tale om å knytte rettsvirkninger til reale livsforhold.
    Et emne fra forvaltningsretten har overrettssakförer Jens Gram gjort til gjenstand for behandling: "Om opgjör mellem kommuner

 

efter nye grenser" (Aschehoug). Forvaltningsrett er en disiplin som hittil ikke har vært synderlig behandlet i Norge, og det er derfor meget gledelig, at et spesialarbeide som dette, som dessuten omhandler et praktisk viktig forhold, er kommet frem. Den administrative praksis som på dette område har utviklet sig, kan nemlig på ingen måte kalles forsvarlig eller rimelig, og Gram gjör den da også i sin bok til gjenstand for sterk kritikk. Han nöier sig imidlertid ikke med dette negative, men trekker også op positive retningslinjer for hvordan skiftet mellem kommunene burde foregå, når grenserne reguleres, i det vesentlige med stötte i fransk forvaltningspraksis.
    Et annet viktig område av retten, som også i vår juridiske litteratur har ligget jomfruelig uberört, arbeidsretten nemlig, er ifjor tatt op til bearbeidelse i Sigurd Östrems bok: De kollektive arbeidskampe (Helge Erichsens forlag). En hel rekke av de spörsmål som er mest brennende innenfor arbeidsretten er her berört, först og fremst naturligvis selve kampmidlene, streik, lockout, boikott o. s. v., men også de kollektive arbeidsavtaler, megling og voldgift o. s. v. er gjenstand for behandling. Som bilag til avhandlingen har forfatteren föiet til en oversikt over den utenlandske lovgivning om koalisjons- og foreningsrett, om megling og voldgift og om norsk og fremmed lovgivning om offentlige funksjonærers forhandlings- og streikerett.

Ragnar Knoph.