NORSK LITTERATUR 1926.

 

    I litteraturovėrsikten for 1925 gav jeg en kort karakteristikk av professor GJELSVIKS: Tingsrett, hvis annen utgave da var begynt å komme ut. I 1926 blev utgivelsen avsluttet, og verket foreligger nu komplett, tilegnet professor BREDO MORGENSTIERNE som fylte 75 år ifjor. (Nikolai Olsens Boktrykkeri.) I forhold til 1. utgave betyr den annen en ganske betraktelig forökelse av sidetallet. Dette har först og fremst sin grunn i at Gjelsvik også har villet komme den praktiserende jurists behov imöte, ved inngående og fyldige referater fra vår krigsrettslige domspraksis. For ikke å sprenge den ramme som bokens karakter av lærebok tilsier, er disse domshenvisninger gjennemgående henvist til noter under teksten.
    Et betydelig arbeide som av norske jurister er blitt mottatt med stor glede, er ekspedisjonschef dr. juris PER AUGDAHLS: Aktieselskapet efter norsk rett. (Gyldendal. Norsk forlag.) Aksjerettslige spörsmål hörer jo til dem som en moderne jurist stadig stöter på i sin praksis, og når dertil kommer at norsk aksjelovgivning stadig har undergått endringer under inntrykket av den ökonomiske krise og dens efterdönninger, er det forklarlig nok at Augdahls bok blev grepet med begjerlighet av sakförere og advokater. Også for den teoretiske behandling av aksjerettens problemer har imidlertid boken verdifulle bidrag å gi. Professor Platous bok om aksjeselskapet — Selskapsrett II — har lenge vært utsolgt, og var dessuten selvfølgelig distansert av den rike rettsutvikling som har funnet sted i de bevegede år som er gått siden 1910 da boken kom ut.
    Augdahls verk er anlagt som en håndbok, og i dets 524 store sider er det en rikdom av konkrete rettsspörsmål som dröftes og avgjöres. Forfatterens kloke argumentasjon og sunde, sikre omdömme gjör sig overalt gjeldende, og sproget er vederheftig og greit.
    Den Norske familierett er påny gjort til gjenstand for behandling av professor ABSALON TARANGER. (Cammermeyers bokhandel.) Formelt trer boken frem som annen utgave av forfatterens tidligere lærebok

NORSK LITTERATUR 1926. 379i familierett, men har nu et noget annet anlegg og nesten det tredobbelte omfang. Ikke minst er det de mange nye familierettslige lover, som f. eks. adopsjonsloven av 1917, og ekteskapsloven av 1918, der har gjort denne store utvidelse nödvendig. Som den nu foreligger er boken ikke bare å betrakte som en lærebok til bruk ved universitetsstudiet, men gir veiledning også for dem som söker mere omfattende orientering i den norske familierett.
    Et specialarbeide som ikke er uten interesse er dr. juris KRISTIAN ÖSTBERGS: Av tömmerdriftens retts- og sedvaneregler (J. W. Cappelen), 4. bind av det verk om Norsk bonderett, som forfatteren i en årrekke har vært beskjeftiget med. Boken gir en grei og instruktiv orientering i tömmerdriftens vilkår i Norge, den beskriver blinking og hugst, annammelse og flötning og söker også å gi en oversikt over de rettsregler som behersker skogsgjerningen.
    Den statsrettslige litteratur i Norge har i 1926 fått en höist påkrevet tilvekst, idet professor BREDO MORGENSTIERNES: Lærebok i den norske statsforfatningsrett er kommet ut i ny omarbeidet utgave, den tredje. Professor Morgenstiernes helbred har ikke tillatt ham selv å foreta den à-jour föring av verket som var nödvendig, men han har funnet dyktige hjælpere i höiesterettsassessorene Einar Hanssen og Boye, kontorchef i Stortinget Vassbotten og dr. juris Frede Castberg, som har delt arbeidet mellem sig. Förste halvdel av det nye verk kom ut i 1926, og forelå i bokhandlen på Morgenstiernes 75 års födselsdag.
    Under sitt arbeide med den nye utgave har professor Morgenstiernes medarbeidere gått meget pietetsfullt tilverks, det er fremdeles Morgenstiernes grunnsyn og anskuelser som preger boken. Bare når nye lover eller avgjörende höiesterettsdommer gjorde endringer nödvendig, er de blitt foretatt, og da gjennemgående med stor dyktighet og samvittighetsfullhet. En ny utgave av Statsretten var som nevnt en meget påkrevet foranstaltning, ikke minst fordi professor Lie så uventet blev revet bort, og ikke fikk bragt tilende den fremstilling av norsk statsforfatningsrett som han i en rekke av år hadde arbeidet på.
    En del av den fikk imidlertid MIKAEL LIE gitt ut like för han döde: Ministeransvaret ute og hjemme. (A. W. Bröggers boktrykkeri). At han tok ut nettop disse avsnitt av sine forelesninger og publiserte dem særskilt, hang sammen med at han önsket å fremholde sin mening om ministeransvaret og om riksretten overfor den riksrett som davar nedsatt for å dömme Abraham Berge og hans ministerium.
    Det var nemlig et nytt syn på disse kjernepunkter i vår forfatning, som Lie her la frem. Langt sterkere enn de eldre statsrettsforfattere pointerer han at ministeransvaret inntar en særstilling i forfatningen som en av dennes kraftigste garantier, og at den domstol som skal gjöre dette ansvar effektivt, riksretten nemlig, får hele sin karakter preget av denne egenskap, og derfor hverken kan opfattes som en ren og ublandet straffedomstol eller som et politisk maktmiddel som igrunnen ingen sann domstol er. Det lille skrift

380 RAGNAR KNOPH.er rikt på nye tanker og fruktbare synspunkter, og bærer tydelig bud om det smertelige tap som norsk statsrettslig forskning ledved Mikael Lies död.
En for praktikere meget nyttig bok er höisterettsadvokat MAGNE SCHJÖDTS: Norsk ekspropriasjonsrett. (H. Aschehoug & Co.) Den gir en fortrinlig veiledning i alle de vanskelige rettsspörsmål som kan komme op under en ekspropriasjon, og såvidt jeg kan se, et uttömmende referat av de rettsavgjörelser som höiesterett her har gitt gjennem årene. Og skjönt boken i sitt anlegg avgjort har depraktiserende juristers behov for öie, gir den også verdifulle bidrag til den teoretiske forståelse og gjennemarbeidelse av ekspropriasjonsinstituttet.
    De nye civilprocesslover — av 1915 — som nu endelig skal tre ikraft den 1. juli i år, har allerede fremkalt en ganske rikholdig litteratur, både i form av systematiske fremstillinger og kommentarer. Allerede i 1924 gav således höisterettsassessor E. ALTEN ut en utmerket kommentar til tvistemålsloven, og i 1926 fulgte Loven omtvangsfuldbyrdelse (H. Aschehoug & Co.) Den nye kommentar slutter sig værdig til den gamle. Sammen vil de være uvurderlige hjelpemidler for praksis, når nu den nye rettergangsordning skal innarbeides i vårt rettsliv.
    En lov som griper på det sterkeste inn i det norske næringsliv, og som på mange punkter bryter med gamle og tilvante forestillinger om kontrakts- og sammenslutningsfrihet, Trustloven, fikk sin endelige form i 1926, efterat en rekke rettsregler av lignende karakter i flere år hadde vært hjemlet i de midlertidige lover om prisregulering. En kommentar til den nevnte lov er utgitt av undertegnede: RAGNAR KNOPH, Trustloven av 1926. (Norges Industriforbund.)

Ragnar Knoph.