Ny president i Finlands Högsta domstol. Presidenten dr Julius Grotenfelt har med anledning av d. 12 april 1929 uppnådd 70 års ålder erhållit begärt avsked från presidentämhetet, och har till hans efterträdare utnämnts justitierådet Frans Albert Pehkonen. Presidenten Pehkonen är född 1870, avlade allmän rättsexamen 1892, blev vice häradshövding 1895 samt tjänstgjorde och avancerade därefter inom Wasa hovrätt intill 1908, då han utnämndes till häradshövding i Uleå domsaga. Han kallades 1917 till senator i kejserliga senatens justitiedepartement, varifrån han 1918 överfördes till landets nyinrättade Högsta domstol. Under den tid, Pehkonen var fästad vid Wasa hovrätt, utövade han även advokatverksamhet. Han har under tidigare år handhaft åtskilliga kommunala förtroendeuppdrag. Utvecklingen av landets rättsliv har den nyutnämnde presidenten visat stort intresse. Bevis härpå är hans medlemskap i styrelsen för juristföreningen »Suomalaisten Lakimiesten Yhdistys» och i redaktionen för dess tidskrift »Lakimies». I denna har Pehkonen publicerat ett antal goda uppsatser på finska språket.

 

O. Hj. G.

 

    Presidentskifte i Norges Höiesterett. 18 de januar i år fyldte dr juris Herman Scheel 70 år og fratrådte samme dag som justitiarius. Han blev avlöst i embedet av höiesterettsdommer Paal Berg.
    Justitiarius Scheel er födt 1859 og juridisk kandidat fra 1881. Efter nogen år å ha vært ansatt i justisdepartementet blev han i 1887 universitetsstipendiat i rettsvidenskap og var fra 1893 til 1897 konstituert som professor, mens Hagerup var medlem av regjeringen. I 1895 blev han assessor i Oslo Byret tog tjenstgjorde som sådan i 1898 inntil han samme år blev utnevnt til ekstraordinær höiesterettsassessor. I 1909 blev han fast assessor og i 1920 justitiarius. Med en enkelt avbrytelse som justisminister i Konows og Bratlies ministerier 1910—1912 har Scheel således vært höiesterettsdommer i 31 år. Ved siden herav har han vært formann i vasdragslovskommissionen av 1909. — Scheels litterære hovedverk er Norsk Tingsret, som han avsluttet i 1912. Foruten sin doktoravhandling Om Ægtefællers Formuesforhold (1892) og (kontratrykte) strafferettsforelesninger har han offentliggjort flere större avhandlinger i Tidsskrift for Retsvidenskap, av hvis redaksjon han har vært medlem siden 1906. — Den dag, justitiarius Scheel for siste gang presiderte, var Höiesteretts store rettssal fyldt av Oslo samlede advokatstand og av representanter for landets jurister forövrig, som var mödt for å gi uttrykk for sin store sympati og dype beundring for den fratredende dommer og rettspresident. Det blev derfor en höitidelighet av de meget sjeldne.
    Justitiarius Berg er födt i 1873 og juridisk kandidat fra 1895. Efter i nogen år å ha vært dels edsvoren dommerfuldmektig og dels advokatfuldmektig og efter å ha studert rettsvidenskap utenlands blev han i 1900 assessor i Oslo Byrett. Omtrent samtidig tok han advokaturen. I 1913 blev han ekstraordinær og i 1918 fast assessor i Höiesterett. — Justitiarius Berg har flere ganger hatt permission for å utföre annet offentlig arbeide. Fra 1907 til 1908 var han sekretær i renbeitekommissionen. I 1911 utarbeidet han efter opdrag fra justisdepartementet utkast til lov om megling og voldgift i arbeidstvister og i 1912 forslag til lov om offentlige tjenestemenns rettsstilling. I 1916 var han formann i den til revision av fabrikktilsynsloven nedsatte kommission og i 1918 i den kommission, som skulde utrede spörsmålet om arbeidernes andel i bedriftsledelsen og om utbyttedeling. På grunnlag av sit arbeid med disse lovforslag blev Paal Berg i 1919 sosialminister i Gunnar Knudsens regjering, og var det til 1920. Fra 1924 til 1926 var han justisminister i. Mowinckels förste regjering og tok som sådan initiativet til å få satt den store rettergangsreform ut i livet. Endelig har han, fra 1915 av, samtidig med sit arbeid i Höiesterett, vært formann i den ved lov av 6 august samme år oprettede arbeidsrett. At dennes virksomhet er blit en så stor sukces, skyldes i like grad hans fremragende dommeregenskaper og hans utpregete sociale interesser. 

F. S.

 

19 — Svensk Juristtidning 1929.