Kjøpsloven innskrenket sig i det vesentlige til å lovfeste hvad der tidligere var gjeldende rett i kjøpsforhold, og for at loven ikke skulde binde rettsutviklingen blev dens regler — undtatt § 70 — gjort deklaratoriske og mest mulig elastiske. Det er da naturlig at lovens regler ikke lettelig vil kunne bli avlegs.
    I de 25 år loven nu har vært i kraft er der ikke gjort nogen forandring i dens bestemmelser, og norske jurister og handelsfolk er vel fornøiet med loven som den er.
    Ubillighet som enkelte av lovens regler kanskje kunde lede til, avbøtes av coutumedannelse og domstolenes konduitemessige håndhevelse av loven. Eksempelvis kan jeg nevne at reglen i den norske

 

120 HENNING BØDTKER— GUSTAF CARLSON — RUDOLF EKLUND.lovs § 21 om at enhver forsinkelse i handelskjop ansees for vesentlig, som i enkelle anvendelser kan virke ubillig, utfyldes av handelscoutume i de fleste brancher. Nettop med hensyn til denne bestemmelse foreligger i en norsk høiestereltsdom RT. 1922 s. 308 et interessant exempel på konduite i domstolenes fortolkning av loven. Efter de foreliggende omstendigheter og under hensyn til den inngåtte kontrakt (partenes forutsetninger jfr. Kjøpslovens § 1) antokes § 21 ikke anvendelig på kjøp av specialmaskiner av meget betydelig verdi og mindre kurant omsettelighet.
    Jeg tror at hvis rettsutviklingen ledes i de samme spor som hittil, vil det heller ikke i en overskuelig fremtid bli behov for forandringer i Kjøpslovens bestemmelser.

Henning Bødtker.