Norsk lovgivning i 1931. Ved grunnlovsbestemmelse av 10. april 1931 har grl. § 26 fått en tilføielse om at »traktater angående saker av særlig viktighet, og i alle tilfelle traktater hvis iverksettelse efter konstitusjonen nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil». Bestemmelsen fastslår hvad der også hittil har vært praksis.
    En grunnlovsbestemmelse av 5. juni forandrer grl. § 73 derhen, at Stortinget eller dets avdelinger kan holde møte når minst ½ av medlemmene er til stede. Tidligere krevdes at 3/5 måtte være til stede. Grunnlovsforslag kan dog fremdeles bare behandles når minst ⅔ er til stede.
    Ved en kongelig kunngjørelse av 1. mai 1931 er PETER I'S ØY i Sydishavet lagt under norsk statshøihet.
    Striden om Trondhjem-navnet har fått sin avslutning ved lov av 6. mars 1931. Byens navn, som ved lov av 14. juni 1929 blev forandret til Nidaros, er nu fastslått å skulle være Trondheim.
    Ved lov av 12. juni 1931 er gitt de nødvendige bestemmelser for at konvensjonen mellem Norge og Sverige av 11. mai 1929 om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten kan tre i kraft. Loven og konvensjonen omhandler anlegg, arbeider og andre foranstaltninger i grensevassdragene; den er trått i kraft 5. jan. 1932.

 

    Også konvensjonen mellem de nordiske land av 6. februar 1931 inneholdende internasjonal-privatrettslige bestemmelser angående ekteskap, adopsjon og vergemål og den samtidig undertegnede sluttprotokoll, samt konvensjonen av 10. februar 1931 om inndrivning av underholdningsbidrag er det åpnet adgang til å sette i kraft i Norge fra 1. januar 1932 ved at de nødvendige lovbestemmelser er utferdiget den 19. juni 1931. Nærmere forskrifter om gjennemførelse av konvensjonene er gitt ved kgl. res. av 11. desember 1931.
    Aktieselskapet Vinmonopolet er ved lov av 19. juni 1931 besluttet omorganisert fra 1. juli 1932. Selskapet har som bekjent monopol på engros- og detaljomsetning av vin og brennevin og på tilvirkning av brennevin, dog således at detaljhandel i nogen utstrekning også drives av offentlig organiserte lokale »samlag» (bolag), og råsprit tilvirkes av private brennerier. Vinmonopolets aktier er på private hender; aktionærene velger nu 2 av styrets medlemmer; de andre 3, deriblandt formannen, opnevnes av Kongen. Efter den nye lov skal hele styret opnevnes av Kongen. Selskapets råd (representantskap) skal velges av Stortinget. Regnskapet blir å decidere av Statsrevisjonen. Aktionærene blir uten enhver bestemmelsesrett i selskapets anliggender, og generalforsamling blir ikke engang å holde. Til gjengjeld blir aktionærene av staten garantert aktieinnskuddet og 5 procent årlig utbytte. De får således nærmest samme stilling som obligasjonseiere.
    Av lover vedkommende næringslivet er særlig å nevne den nye børslov og lov om eiendomsmeglere, begge av 19. juni 1931. Efter den sistnevnte lov kreves bevilling av Handelsdepartementet til virksomhet som eiendomsmegler. Herved forståes enhver som mot godtgjørelse optrer som mellemmann ved omsetning av fast eiendom eller aktier i boligselskap, eller som erhversmessig eller til stadighet formidler utleie av hus eller husrum. Loven gjelder dog ikke for omsetning som formidles av advokater, sakførere eller lensmenn. Det er i loven gitt detaljerte regler om vilkårene for å opnå bevilling, om sikkerhet som enhver eiendomsmegler må stille, samt forskrifter om utøvelsen av virksomheten. Eiendomsmeglerne er underkastet sådan kontroll som Handelsdepartementet anordner.
    Den allerede på forhånd meget innviklede konsesjonslovgivning vedkommende erhvervelse av fast eiendom m. v. er blitt ytterligere komplicert ved mere inngående regler om erhvervelse av aktier i seIskapers om eier fast eiendom. De nye bestemmelser tar bl. a. sikte på å hindre omgåelser av reglene for utlendingers erhvervelse av fast eiendom.
    Den herskende krise i næringslivet og i offentlige og private gjeldsforhold setter i adskillig utstrekning sitt preg også på lovgivningen i Norge. For å hjelpe skogeiere til å reise lån til tømmerdrift er det ved lov av 24. juni 1931 åpnet adgang til å stifte frivillig underpant i tømmer, såvel på rot som hugget. Pantsettelsen må tinglyses og blir registrert i et særskilt »tømmerregister», som utgjør et supplement til tinglysningsprotokollene (innskrivningsvesenet). Pantsettelse kan dog bare skje til en av Kongen godkjent institusjon. Med denne begrens-

 

ning er det også gitt adgang til å stifte underpant i norskavlet korn så lenge dette befinner sig på vedkommende jordeiendom.
    En utvidelse av adgangen til pantsettelse er også gjort ved å åpne adgang til å pantsette hotellinventar i forbindelse med den faste eiendom. Allerede fra før av har det vært adgang til å pantsette fabrikkinventar etc. i forbindelse med fast eiendom. Derimot har man fremdeles ikke villet gå til å tillate jordbruksredskaper, besetning etc. pantsatt uten at besiddelsen overføres til panthaveren. I proposisjonen om forandringene i pantelovgivningen fremholder Justisdepartementet sterkt de betenkeligheter som det er ved å gi adgang til underpant i løsøre.
    Som et utslag av krisen i næringslivet må det formentlig også sees når det i den nye lov om margarintilvirkning av 24. juni 1931 er gitt bestemmelser om at fettemulsjoner (»kunstig flote») skal tilsettes et farvestoff så de tydelig skiller sig fra melk og flote. Selv om disse bestemmelser ikke er av synderlig juridisk interesse, tor det allikevel — som eksempel på hvilke restriksjoner lovgivningen kan innlate sig på — fortjene å nevnes, at den kunstige fløte nu må farves orangegul. Videre er det bestemt at all margarin skal tilsettes 2 % natursmor. Det er herved beregnet å skaffe avsetning for et betydelig kvantum natursmør.
    Krisen har også foranlediget Regjeringen til å benytte sig av Kongens grunnlovsbestemte rett til å gi provisoriske anordninger (midlertidige lover) mens Stortinget ikke er samlet. Den 17. juli 1931 blev ved provisorisk anordning utstedt forbud mot innførsel av trelast fra utlandet (høvlet og skåren last av gran og furu) uten særskilt tilladelse.
    Ved en kongelig resolusjon i henhold til gjeldende lov (altså ikke ved »prov. anordning») blev den 27. september Norges Banks innfrielse av dens sedler med gull midlertidig utsatt, og samtidig blev utstedt forbud mot utførsel av gull uten særskilt tilladelse.
    Den næste provisoriske anordning blev utferdiget 15. desember 1931 i anledning av at 2 store privatbanker måtte innstille sine betalinger. Samtidig som det i henhold til den gjeldende banklovs § 27 blev gitt de to banker moratorium i 3 måneder, blev det ved provisorisk anordning bestemt at innskudd og andre fordringer som opstår efter betalingsinnstillingen skal ha fortrinsrett fremfor eldre fordringer, dersom banken senere kommer under konkurs eller åpner akkordforhandling. Bestemmelsen tar sikte på å gjøre det mulig for bankene å fortsette sine forretninger for å komme over i ordinær virksomhet igjen.
    Som det vil fremgå av det som her er gjengitt, må det sies at 1931-års lovgivning i Norge har bragt forholdsvis litet nytt av juridisk interesse.

Ole F. Harbek.