NORSK LITTERATUR 1931.

 

    Den juridiske forfatter som i 1931 kan peke på den rikeste produksjon er uten sammenligning professor JON SKEIE.
    I to store hefter fortsetter han utgivelsen av sitt verk om »Den norske Civilproces» (Olaf Norli.) Han avslutter her behandlingen av bevislæren, gjennemgår derefter meglingen og saksbehandlingen i første instans, og begynner på de særlige rettergangsmåter.
    I et meget omfattende og grundig arbeide gir han dernest en utredning om »Ulovlige midler i kampen om arbeidsvilkår» (Det Mallingske boktrykkeri.) Utredningen er avgitt til Straffelovkommisjonen, hvis formann professor Skeie er, og dens aktuelle foranledning er et forslag om å opheve det tillegg som i 1927 blev føiet til strl. § 222, og som gjerne har vært betegnet som »Tukthusloven». Utredningen konkluderer med at bestemmelsen bør opheves, og straffelovkommisjonen har senere sluttet sig til dette.
    Professor Skeies bok har imidlertid interesse langt utenfor dette spesielle spørsmål. Den gir en bred sammenlignende fremstilling av en rekke lands rett på området, og belyser i ett tillegg hele boikottproblemet i de forskjellige lands rettspraksis.
    Endelig har Skeie skrevet en kort orientering om »Grønlandssaken» (Olaf Norli) slik som denne sak fortoner sig historisk og rettslig fra et norsk synspunkt.
    Av privatrettslitteratur kan nevnes: RAGNAR KNOPH: »Norsk Sjørett» (Trykt som manuskript.) Den omfatter hele den private sjørett, med undtagelse av sjøforsikringen (jfr SvJT 1932 s. 361).
    Navneretten behandles av C. I. THOMLE i »Norsk navnerett» (Cammermeyers bokhandel). Skriftet er blitt til som en besvarelse av en prisopgave, opstillet av det juridiske fakultet: En fremstilling av de hovedregler som i vår rett gjelder om personnavn. Det er belønnet med Kongens gullmedalje.
    Et særdeles viktig kontraktsforhold, nemlig husleieforholdet, gir advokat JENS GRAM en fremstilling av i »Norsk husleierett» (Aschehoug). Den inneholder en meget detaljert og instruktiv oversikt over alle de vanskelige og praktiske spørsmål som husleiekontrakten kan gi anledning til.
    Loven om skifte av 21. februar 1930 kommenteres inngående av ekspedisjonschef AUGDAHL i »Skifte» (Gyldendal). I lovkommentarens form er det her hele den norske skifterett som er fremstillet.
    Interessant og underholdende er et litet skrift av riksadvokat P. KJERSCHOW: »Hvilken tillit kan man ha til de menneskelige utsagn?»

 

    (Aschehoug.) På basis av et materiale som han særlig henter fra tysk psykologisk litteratur, påviser han hvor mange slags feilkilder som kan svekke troverdigheten av vidneprov som er avgitt i helt god tro (jfr SvJT 1932 s. 149).
    Advokat I. B. HJORTS bok: »Generalforsamling i aksjeselskaper» (Gyldendal) er kanskje nærmest beregnet på den praktiske mann, men har også interesse for jurister.
    Av populærvidenskabelig art er et litet skrift »Rett og samfund» (Aschehoug) av FREDRIK STANG, RAGNAR KNOPH, FREDE CASTBERG og WILHELM KEILHAU. Det er et ledd i serien av Universitetets radioforedrag.
    Advokat GUSTAV SMEDALS bok: »Erhvervelse av statshøihet over polarområder», er oversatt til engelsk under tittelen »Acquisition of sovereignty over polar areas» (Jacob Dybwad).
    Et foredrag af lagmann CHR. L. ROLFSEN om »Lagmannsretten i dens virke, dens fortrin og mangler» (Fabritius & Sønner), og ett av dr. juris HENRIK LUNDH om »Offentlige tjenestetvister. En norsk tjenestemannsdomstol» (Cammermeyer) er også kommet ut i trykken.
    Til slutt må nevnes at flere eldre lovutgaver er kommet i nye utgaver eller med tillegg. De viktigste er advokatene BLOM og HAXTHOWS kommentarutgave av Sjøfartsloven og Sjømannsloven (Norges Handels- og Sjøfartstidende), høiesterettsdommer EINAR HANSSENS kommentarutgave av endringslovene til aksjeloven og skibsaksjeloven (Cappelen), og ekspedisjonschef J. E. THOMLES tillegg til sine kommentarutgaver av skattelovene (J. M. Stenersen).

Ragnar Knoph.