Norsk lovgivning i 1933. Ved en lov av 19. mai 1933 om forandringer i konkurslovgivningen er det åpnet adgang til ved overenskomst med fremmed stat å fastsette regler om forholdet mellem de to staters lover med hensyn til virkningen av at en skyldners bo kommer under konkursbehandling eller at det åpnes akkordforhandling. Loven tar sikte på gjennemføring av den istandbragte konkurskonvensjon mellem de nordiske land, jfr. SvJT 1933 s. 81. — Bestemmelsene i Brysselerkonvensjonene om rederansvaret og panterettigheter i skib blev besluttet gennemført ved lover av 31. mai 1929 om forandringer i sjøfartslovgivningen, men er først blitt satt i kraft fra 1. september 1933.
    Lov om reindriften av 12. mai 1933 omhandler de regler som gjelder for norske flyttlappers rett til å drive reindrift. Loven avløser fra 1. januar 1935 de tidligere »lappelover», hvorav den viktigste er loven av 1883, mens den ikke gjør nogen forandringer i lov av 18. juli 1919 om flyttlappenes adgang til renbeitning i henhold til konvensjon mellem Norge og Sverige av 5. februar 1919. Denne lov får således fremdeles anvendelse på svenske lappers reindrift i Norge.
    En lov av 19. mai om forandringer i universitetsfundasens § 33 tar sikte på en reform av den juridiske eksamensordning. Loven trer først i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og de nærmere bestemmelser om den nye ordning blir også å utferdige av Kongen eller den han bemyndiger. I det utkast som foreligger, er den juridiske embedseksamen delt i 2 avdelinger. Ved begge avdelinger skal prøven være såvel skriftlig som muntlig.
    Om bispedømmeråd for den norske kirke handler en lov av 16. juni. Rådets opgave skal være å formidle og fremme samvirke mellem de enkelte menighetsråd i et bispedømme, avgi uttalelse i saker som forelegges det av biskopen eller Kirkedepartementet, og forøvrig å ha opmerksomheten henvendt på alt som kan gjøres for å fremme kristelig virksomhet og kristelig liv i bispedømmet. Rådet skal ha 5 medlemmer, nemlig biskopen, et medlem som velges av

 

prestene i bispedømmet og 3 medlemmer som velges av menighetsrådene.
    Ved lov om kringkasting av 24. juni er kringkastingen overtatt av staten. Til å ordne denne virksomhet er organisert en særskilt institusjon »Norsk Rikskringkasting» som sorterer under Kirkedepartementet og ledes av et styre på 5 medlemmer som opnevnes av Kongen. Også »riksprogramchefen», som leder programvirksomheten, opnevnes av Kongen. Til å bistå styret og riksprogramchefen i programanliggender er anordnet et »riksprogramråd» på 15 medlemmer, hvorav 11 opnevnes av Kongen og 4 av Stortinget. Blandt rådets medlemmer opnevner Kongen et arbeidsutvalg, Den tekniske side av kringkastingen, såvel anlegg som drift, skal fremdeles ledes av Telegrafstyret, likeså innkreving av avgifter m. v.
    Av andre forvaltningslover er særlig å nevne den nye lov om havnevesenet av 24. juni, som avløser havneloven av 1894. — Videre en lov av 9. juni om forandringer i postloven, hvorved bruken av tjenestefrimerker blir gjeninnført for statens og delvis for kommunenes post. — En lov av 6. juli innfører forhandlingsrett for statstjenestemenn og opretter en tjenestemannsrett. Denne domstol skal behandle tvister mellem staten og tjenestemannsorganisasjonene angående forståelsen og anvendelsen av almindelig gjeldende lønns- og arbeidsvilkår. Disse tvister kan ikke bringes inn for andre domstoler. Tjenestemannsretten består av en formann og 4 andre medlemmer som opnevnes av Høiesteretts justitiarius for 3 år. For et av disse medlemmer har Finansdepartementet og for et av medlemmene har tjenestemennene forslagsrett. Dessuten opnevnes forden enkelte sak 2 medlemmer, det ene blandt tjenestemennene i den tjenestegren saken vedkommer.
    I konsesjonslovgivningen for fast eiendom, bergverk, vassdrag m. v. er ved en lov av 24. mars gjort enkelte forandringer. Det var tidligere bestemt at et selskaps grunnkapital var å anse som norsk når minst 80 procent av kapitalen er på norske hender. Ved den nye tilleggslov er det tilføiet at de norske aksjeeiere også må kunne utøve stemmerett med minst 80 procent av alle stemmer, for at grunnkapitalen skal kunne anses å være norsk.
    Rettergangslovgivningen har også vært gjenstand for enkelte forandringer. Således er ved lov av 24. juni gjort nogen forandring i ordningen av lagmansrettene for straffesaker (jury-loven), se SvJT 1933 s. 475. En lov av 6. juli gjør den forandring i rettergangsmåten for civile saker ved overrettene, at det også ved denne domstol blir adgang til muntlig behandling av en sak såfremt parteneer enige deri. Prosessmåten blir isåfall den samme som for muntlige saker i Høiesterett. I proposisjonen uttales at denne forandring ikke betegner nogen endelig løsning av spørsmålet om ankeordningen i civile saker. Dette spørsmål er for tiden under behandling, og departementet bebuder senere å ville komme tilbake til det.
    Lov om tilsyn med næringsmidler av 19. mai 1933 gir Kongen

 

bemyndigelse til å utferdige forskrifter om omsetning av nærings- og nydelsesmidler og om tilvirking i omsetningsøie med i hensikt åfremme folkehelsen. — Av andre lover som gjelder næringslivet nevnes lov av 16. juni om behandling, tilvirking og transport av fisk og fiskeprodukter, lov av 19. mai om omsetningsavgift og lov av 24. juni om innførsel av kull og koks. Den sistnevnte lov gir Kongen adgang til å bestemme at innførsel av kull og koks skal være avhengig av tilladelse av det offentlige.
    I lov om arbeidstvister er gjort betydningsfulle forandringer ved en lov av 6. juli. Således utvider loven fagforeningers og arbeidsgiverforeningers ansvar for brudd på tariffavtaler og ulovlig arbeidsstans eller boikott fra medlemmenes side. Det gis dessuten i § 6 aen helt ny bestemmelse om ulovlig boikott i anledning av arbeidsforhold og i § 40 straffebestemmelser for sådan boikott. Det oprettes en særskilt domstol for boikottsaker med 5 medlemmer som opnevnes av Kongen. Rettergangsreglene blir i det vesentlige desamme som ved arbeidsretten.
    Oprettholdelsen av den offentlige orden er søkt styrket ved flere nye lover. Således gir en lov av 19. mai Kongen adgang til, når optøier pågår eller befryktes, å bestemme at politiet skal ha rekvisisjonsrett. Politiet får da rett til mot erstatning av staten åkreve avstått til bruk eller eie løs eller fast eiendom i den utstrekning politiet finner det nødvendig for å skaffe sig de hjelpemidler det trenger. — Efter en midlertidig lov av 6. juli er det forbudt å bære uniform, uniformsdeler, armbind eller lignende tegn som utpeker bæreren som tilhenger av en politisk organisasjon eller meningsretning. Videre kan Kongen utstede forbud mot bruk av uniform m. v. som utpeker bæreren som medlem eller tilhenger av privat organisasjon (uten hensyn til om den er politisk). — En lov av 29. juni om flagging på kommunenes offentlige bygninger bestemmer at på eller fra sådanne bygninger må bare benyttes rikets nasjonalflagg eller et by-, herreds- eller fylkesflagg som er godkjent av Kongen. I særlige tilfelle kan det tillates å bruke et fremmed lands flagg ved siden av det norske.
    Den økonomiske krise har også i 1933 foranlediget flere nye lover. Således blev det ved provisorisk anordning av 3. januar gitt bestemmelser som tar sikte på obligasjoner som lyder på flere myntsorter. En fordringshaver som er norsk og bosatt i Norge, kan bare kreve betaling av det avtalte beløp i norske kroner, selv om fordringen lyder på utenlandsk mynt ved siden av norske kroner. Det er forbudt å overdra den slags fordringer til nogen som ikke er norsk og bosatt i Norge, samt å fore flermyntede obligasjoner eller kuponger ut av landet. Den provisoriske anordning er blitt stadfestet ved lov av 6. juli 1933. — En lov om kommuners gjeldsforhold er utferdiget 30. juni til avløsning av »kommuneadministrasjonsloven» av 1928. Også den nye lov er midlertidig og har gyldighet til 1. juli 1938. Loven er i det vesentlige overensstemmende med det lovforslag som er omtalt i SvJT 1933 s. 286. — Lovene om lånekasser

 

for jordbrukere og fiskere er forandret ved lov av 6. juli, som tar sikte på en utvidet anvendelse av disse krisebestemmelser. Disse lover er forøvrig for tiden under revisjon pånytt.
    Til slutt skal nevnes at i Norsk Lovtidende for 1933 er inntatt oversettelse til nynorsk av en rekke lover. Av størst interesse er oversettelsen til nynorsk av »Grunnlov for Norigs rike».

Ole F. Har bek.