Norsk revisjon av ankeordningen i civile saker. Efter rettergangslovene av 13. august 1915 skulde lagmannsretten — med 3 juridiske dommere og 4 domsmenn — være ankeinstans i civile saker som var pådømt av herreds- og byrettene. Visse større saker skulde også kunne innbringes direkte
MEDDELANDEN FRÅN FRÄMMANDE RÄTT. 503for lagmannsretten som første instans. Anke til Høiesterett skulde bare kunne grunnes på feil i rettsanvendelsen eller i saksbehandlingen.
Da rettergangslovene blev satt i kraft fra 1. juli 1927, blev det gjort en del midlertidige forandringer. Den viktigste forandring var at civile lagmannsretter ikke blev oprettet. I stedet beholdt man overrettene — med 3 juridiske dommere — hvor procedyren regelmessig er skriftlig. Saker som er pådømt av herreds- og byrettene, påankes direkte til Høiesterett når anken gjelder en formuesverdi over 5,000 kroner. Andre saker kan bare påankes til overretten. Dog kan Høiesteretts kjæremålsutvalg gi anketillatelse til å påanke en overrettsdom. Såvel overrettene som Høisterett kan under den midlertidige ordning prøve alle sider ved en påanket dom.
Justisdepartementet har nu opnevnt et utvalg til å utrede spørmålet om en revisjon av ankeordningen i civile saker. Utvalgets formann er høiesterettsjustitiarius Paal Berg og dets øvrige medlemmer høiesterettsdommer Edvin Alten, sorenskriver Christian Bonnevie, advokat Johan Cappelen, byråchef Ole F. Harbek, høiesterettsdommer Ferdinand Schjelderup, sorenskriver Erik Solem og advokat Christian Stray. Utvalgets opdrag er å uttale sig om hvorvidt tiden nu er inne til en fullstendig gjennemføring av rettergangslovene av 1915 med oprettelse av civile lagmannsretter, om det bør gjøres forandringer i rettergangslovene i forbindelse med en sådan fullstendig gjennemføring, samtå overveie om man istedenfor den oprindelige ordning med civile lagmansretter bør beholde overrettene og utbygge den gjeldende midlertidige ordning på grunnlag av de erfaringer som er vunnet siden den nye rettergangsordning tråtte i kraft.
O. F. H.