Norsk lovgivning i 1938. Ved grunnlovsforandring av 22. april 1938 er valgperioden for Stortinget forlenget fra 3 til 4 år. Det har vært reist tvil om hvorvidt denne forlengelse av valgperioden får anvendelse allerede på det nu sittende Storting som blev valgt høsten
32—397004. Svensk Juristtidning 1939.
498 OLE F. HARBEK.1936, således at også inneværende valgperiode derved er forlenget til 4 år, eller om bestemmelsen først får anvendelse fra begynnelsen av næste valgperiode. For å få denne tvil løst har det vært foreslått at Høiesteretts uttalelse skulde innhentes. Efter grunnlovens § 83 kan nemlig Stortinget »indhente Høiesterets Betænkning over juridiske Gjenstande». Ved Stortingets beslutning av 10. februar 1939 blev imidlertid dette forslag forkastet, og Stortinget har fastslått at grunnlovsbestemmelsen om 4-årig valgperiode også får anvendelse på det nu sittende Storting.
Ved en grunnlovsforandring av 24. juni 1938 er det åpnet adgang til at antallet av dommere i Høiesterett kan nedsettes fra 7 til 5 dommere. Det ventes i år fremsatt proposisjon til forandring i domstolsloven om at Høiesterett kan settes med 5 dommere.
I henhold til en konvensjon mellem Norge og Finnland av 30. april 1936 er det ved en lov av 18. juni 1938 gitt bestemmelser om forholdsregler mot at rein kommer over grensen mellem de to riker.
Ved lov av 24. juni 1938 om adgang til å ansette kvinner i statens embeder er det bestemt at kvinner kan under samme betingelser som menn ansettes i hvilketsomhelst embede. Dog gjør loven den begrensning at ved besettelse av kirkelige embeder bør kvinner ikke ansettes som prester hvor menigheten av principielle grunner uttaler sig mot det.
To lover av 10. juni om kommunestyre henholdsvis på landet og i byene avløser de tidligere lover av 1921. Det nærmeste tilsyn med kommunens hele forvaltning skal i byene føres av en rådmann (tidligere kalt borgermester) som ansettes av bystyret. I en by kan ansettes flere rådmenn, som da skal ha hvert sitt arbeidsområde. Også i en landkommune kan det oprettes en eller flere rådmannstillinger. Forøvrig styres kommunen av bystyret (på landet herredsstyret) og formannskapet med ordføreren i spissen. Fylkesmannen og Justisdepartementet fører tilsyn med kommunen, og visse vedtak av by- eller herredsstyret må godkjennes dels av fylkesmannen dels av departementet eller Kongen for å være gyldige. Når det finnes påkrevet på grunn av kommunens økonomiske forhold eller av hensyn til dens fordringshavere, kan Kongen bestemme at kommunen skal settes under »skjerpet tilsyn». En fordringshaver kan i visse tilfelle kreve at en kommune blir satt under skjerpet tilsyn. Den tidligere midlertidige lov om kommuners gjeldsforhold, som ga adgang til å sette en kommune under offentlig administrasjon, er samtidig ophevet. Men en ny midlertidig lov av 10. juni 1938 om gjeldsforhandling for kommuner gir regler om akkordforhandling mellem en kommune og dens kreditorer. Denne lovskal gjelde til 1. juli 1940. — For landdistriktene oprettholder den nye lov foruten herredsstyre også sognestyre i de herreder som består av flere sogn. Alle herreder i et fylke utgjør tilsammen fylkeskommunen, som styres av fylkesmannen og fylkestinget. Dette består av ordførerne i alle fylkets herreder og velger fire medlemmer av fylkesutvalget, hvis formann fylkesmannen er.
NORSK LOVGIVNING I 1938.499 I lov om forsikringsselskaper av 29. juli 1911 er ved en lov av 18. juni 1938 gjort det tillegg at et norsk skadeforsikringsselskap ikke kan begynne sin virksomhet før Kongen har gitt tillatelse til det. Tillatelsen skal nektes dersom »oprettelsen av selskapet ikke ansees stemmende med forsikringstagernes, det offentliges eller almenhetens interesser». Derimot kan tillatelse ikke nektes bare av den grunn at de tikke antas å være behov for selskapet. Også for utenlandske skadeforsikringsselskaper er virksomhet i Norge gjort avhengig av tillatelse.
I sjøfartsloven er gjort forskjellige forandringer ved en lov av 4. februar. Kapitlet om befraktning er fornyet i sin helhet, og samme dag er gitt en særskilt lov om gjennemføring av den internasjonale konvensjon om konossementer av 25. august 1924. Lovene er kommet istand efter forutgående samarbeide mellem de nordiske land og tråtte i kraft den 1. januar 1939. Ved kgl. res. av 23. desember og noteveksling av 30. desember 1938 mellem Norge og Danmark og mellem Norge og Sverige er tilsikret at den gjensidighet som er forutsatt i sjøfartslovens §§ 122 og 171, begges siste ledd, vil være til stede fra 1. januar 1939.
Ved en midlertidig lov av 8. april 1938 er besluttet oprettet et Arbeiderfond som skal brukes til alders- og uførhetspensjon og til understøttelse for arbeidere som blir ledige ved at bedrifter innstiller, omlegger eller innskrenker sin virksomhet. Fondet danner et eget rettssubjekt og holdes adskilt fra statskassen. Arbeiderfondets midler tilveiebringes ved avgifter som pålegges bedrifter (aksjeselskaper og andre) som har en nettoformue på minst 100,000 kroner og som sysselsetter en eller flere arbeidere. Ved lover av samme dag er gitt nye regler om reservefond i lovene om aksjeselskaper og for andre selskaper.
Ved en lov av 24. juni er gitt bestemmelser om trygd mot arbeidsløshet. Loven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og fra samme tid opheves den tidligere lov av 1915 om stats- og kommunebidrag til norske arbeidsledighetskasser.
En lov av 10. mars gjør en del forandringer i jordloven av 22. juni 1928. Forandringene går bl. a. ut på å utvide adgangen til tvungen avståelse (ekspropriasjon) av dyrket og udyrket jord til oprettelse av nye gårdsbruk og til utvidelse av eldre gårdsbruk.
En ny lov om eiendomsmegling av 24. juni 1938 avløser den tidligere lov om eiendomsmeglere av 1931. Eiendomsmegling skal bare kunne drives av den som har fått bevilling som eiendomsmegler samt av advokater, sakførere og lensmenn, såfremt disse personlig har den virkeligeledelse av den eiendomsmegling som drives i vedkommendes navn. Bevilling som eiendomsmegler gis bare til den som har bestått en særskilt eksamen, og som stiller den påbudte sikkerhet.Sluttelig nevnes at en ny lov av 4. februar 1938 om betaling for offentlige forretninger har avløst den tidligere sportellov av 1897. Den nye lov innskrenker sportelfriheten for det offentlige, men gjør ellers ikke vesentlige principielle forandringer fra den tidligere lov.
Ole F. Harbek.