NORDISKT OCH INTERNATIONELLT. 265    Förordning om norska folkets försörjning. Som bekant har under senare år på vissa håll uppstått en tendens att förse lagarna med en inledning, i vilken motiven för lagen i korthet anges. I Tyskland har denna metod använts i icke obetydlig utsträckning, och, såsom meddelats i SvJT 1941 s. 863, har metoden nyligen dryftats i Danmark. Nedanstående norska förordning utgör ett exempel på denna lagstiftningsteknik. Förordningen har offentliggjorts i nr 15 av Verordnungsblatt für die besetzten norwegischen Gebiete, utgivet den 29 november 1941. Den är avfattad i tyska och norska parallelltexter.

 

»FORORDNING OM SOSIAL UTFORMNING AV DET NORSKE FOLKSFORSYNING.

 

Av 25. november 1941.
    Den internasjonale jødedom som forårsakte krigen mot det nasjonalsosialistiske Tyskland, har ─ ved hjelp av det engelske plutokrati og dets bolsjevikiske feller ─ litt etter litt trukket hele Europa inn i denne krigen.
    I forvissningen om at denne veldige europeiske blokk nå er blitt uovervinnelig militært og økonomisk sett, setter de plutokratiske makter sitt sistehåp til et forsøk på ─ ved hjelp av blokaden ─ å utsulte de europeiskenasjoner ─ særlig da deres kvinner og barn.
    Dette forsøk, hvori de emigrerte tidligere norske makthavere ─ som nå åpenlyst arbeider i Englands sold ─ har tatt aktiv del, byr av følgendegrunner på et særlig alvorlig problem for Norge:
1. Landets demokratiske ledelse har uten å ta hensyn til de mest primitive nasjonale interesser og sikkerhetsforanstaltninger, uten hemming underkastet det norske næringsliv de liberalistisk-kapitalistiske forvaltningsmetoder.
2. Ved disse metoder ble bonden og fiskeren ─ som avgjort er de bærendekrefter med hensyn til folkeernæringen ─ i stadig høyere grad utlevert til økonomisk ruin.
3. Den naturlige følge var, at den i og for seg allerede for knappe nasjonaleselvforsyning ytterligere skrumpet inn.
    I motsetning til denne utvikling har nå i løpet av et års tid på grunn av »Nasjonal Samling»s initiativ og i samsvar med dets programmessige grunninnstilling bonden og fiskeren oppnådd et levelig livsgrunnlag, og begge stender har ─ som følge av denne utvikling ─ under gunstig medvirkning av den norske ungdom som står i arbeidstjenesten, i vesentlig grad forhøyet den norske egenproduksjon med hensyn til levnetsmidler.
    Ved denne økning i produksjonen i forbindelse med omfattende innførsler fra det Tyske Rike er det ─ og vil også i fremtiden lykkes innenfor den nødvendige ramme å sikre det norske folks ernæring.
    Herunder er produsentens pliktfølelse over for sitt folk og sitt nasjonaleansvar og en ubetinget disiplin fra forbrukerens side ─ hvilket er det avgjørende for en rettferdig fordeling av varene ─ de selvfølgelige forutsetninger for at innførsel overhode skal kunne finne sted fra det Tyske Rike.
    Med hensyn til varefordelingen skal man nå i fremtiden sterkere enn hittilhandle etter en grunnsetning som representerer en sosial rettferdighet og somutelukker, at den mer kjøpedyktige del av folket får bedre forsyning enn de andre, og som sikrer den som på grunn av sin arbeidsytelse fortjener det, den største andel i forbruket.
    Arbeidets tyngde, utstrekning og verdi bør være den rette målestokk forde krav som blir stillet til nasjonens forsyning. Den som enten på grunn avdovenskap, av likegyldighet eller rett og slett av vrangvilje i tider med nasjonale nødstilstander ikke gjør fullverdig arbeid, kan med rette ikke få del i fordelingen av levnets- og nytelsesmidlene i samme utstrekning som den,der til enhver tid setter inn sin fulle arbeidskraft for sitt folk.
    Disse grunnsetninger skal for fremtiden bli en urokkelig rettesnor for varefordelingen, hvorved følgende synspunkter i særdeleshet må fremheves:

266 NORDISKT OCH INTERNATIONELLT.1. Barna skal som bærere av Norges fremtid spesielt sikres med hensyn tilmat og klær.
2. Den samme behandling får vordende mødre.
3. Der må tas hensyn til det større energiforbruk hos kroppsarbeideren vedå tilstå ham desto større matrasjoner, fordi hans arbeid danner forutsetningen for en full utvikling av alle landets økonomiske krefter.
4. Innen de forskjellige arbeidergrupper har den et større krav på forsyning, som ved tyngden, utstrekningen og verdien av sin arbeidsytelse overgår sine kamerater.
    I samsvar hermed forordnes i medhold av § 3 annet ledd i Führer-forordning om utøvning av regjeringsmyndigheten i Norge av 24. april 1940 følgende:
§ 1.
    På grunnlag av de i det foranstående fastlagte grunnsetninger innføres etarbeidskort, hvis hensikt er å regulere tildelingen av forbruksvarene i forhold til arbeidsytelsen.
§ 2.
    Forsyningsdepartementet gir i forståelse med Landbruksdepartementet og Sosialdepartementet de nødvendige forskrifter for gjennomføringen.
§ 3.
    Denne forordning trer i kraft fra og med den dag den kunngjøres.
    Oslo, den 25. november 1941.
Reichskommissar for de besatte norske områder
Terboven»