Adolf Lindvik †. Ved den sørgelige flyulykke på Fornebu 22. mai 1946 ble også norsk rettsvitenskap tilføiet et smertelig tap ved professor dr. jur. Adolf Lindviks død. Han var på vei til Helsingfors for åholde foredrag om Norges Høyesteretts stilling i rettslivet.
    Professor Lindvik var født i 1886 og tok juridisk embetseksamen i 1917. Han var først i noen år juridisk konsulent i Provianteringsdepartementet og for Traktatkommisjonen, og ble så universitetsstipendiati 1921.

    I 1925 fikk han den juridiske doktorgrad ved Oslo Universitet på en avhandling om »Prætors rettsskapende virksomhet» og året etter ble han utnevnt til professor i romerrett. Dette fag ble senere utvidet til å gjelde antikkens rettshistorie i sin helhet. For de juridiske studenter har professor Lindvik utgitt en lærebok om »Antikkens rettshistorie».
    Foruten over antikkens rettshistorie har professor Lindvik også forelest over flere emner fra norsk rett, særlig selskapsrett og tinglysing. På det

 

470 NORDISKT OCH INTERNATIONELLT.nordiske juristmøte i 1931 holdt han foredrag om en reform av tingslysingsordningen. Han har utgitt 2. utgave av professor O. Platous forelesninger om Selskapsrett II (Aktieselskaper). Han interesserte sig i det hele like meget for det moderne rettslivs problemer som for antikkens rettshistorie. Ikke minst hadde han en sterk interesse for rettsforholdene i jordbruksnæringen og han tok aktivt del i lovgivningsarbeide vedkommende jord- og skogbruk. Det praktiske rettsliv var han i kontakt med også som tilforordnet medlem av Høyesterett og i 1946 som konstituert høyesterettsdommer. Han var dessuten medlem av Arbeidsretten. Hans praktiske sans og sikre judicium kom til sin rett i dommergjerningen.
    Professor Lindvik var en mann med interesser også utenfor det juridiske felt. Han var medlem av styret i venstreavisen »Dagbladet» og hans interesse for politikk og samfundsspørsmål la beslag på adskillig av hans arbeidskraft. At han også hadde betydelige evner ved utøvelsen av praktisk næringsvirksomhet la han for dagen bl. a. ved driften av sin jordbruksog skogeiendom Nordstumoen i Østerdal.
    I alle kretser hvor han kom var professor Lindvik høyt skattet ikke bare i sitt arbeide som juridisk vitenskapsmann og på andre felter, men også som et nobelt, klokt og godt menneske med varmt hjertelag og åpen vennesælhet. I okkupasjonstiden viste han en sterk og uredd nasjonal holdning, som skaffet ham opphold en tid i konsentrasjonsleir. Også her la han for dagen personlig mot og fasthet og godt kameratskap.

O. F. H.