NORDISKT OCH INTERNATIONELLT. 

 

Norsk lovgivning

1948 og 1949. Ved en grunnlovsbestemmelse av 27. januar 1948 ble Grunnlovens § 61 forandret således at en person kan velges til stortingsrepresentant når han er 21 år, mens han tidligere måtte være 30 år gammel. Stemmerettsalderen er fra før av 21 år. I loven om stortingsvalg er gjort en del forandringer ved en lov av 10. juni 1949. Den viktigste endring er at adgangen for to eller flere partier til å inngå listeforbund er opphevet. Denne endring ble vedtatt i Odelstinget med 56 mot 56 stemmer, idet presidentens »dobbeltstemme» gjorde utslaget.
    Lov om utenrikstjenesten av 13. desember 1948 erstatter den tidligere lov om utenriksvesenet av 7. juli 1922. Den fastslår at sendemenn omfatter ambassadører og ministre og gir regler om utenrikstjenestemenn. både de diplomatiske og de konsulære. Utenrikstjenestemennene så vel i utlandet som i Utenriksdepartementet er forpliktet til å motta forflytning til en hvilken som helst likeverdig eller høyere stilling i utenrikstjenesten hjemme eller ute. Når det gjelder forflytning til embets-

 

stilling, fattes bestemmelsen om forflytning av Kongen, men av Utenriksdepartementet når det gjelder forflytning til post som ikke er embetsstilling. Når tjenestens tarv fordrer det, kan utsendt utenrikstjenestemann stilles til rådighet for departementet, og har da plikt til å utføre slikt arbeid som departementet pålegger ham. Det er ikke tillatt for en utenrikstjenestemann av annen stats regjering å motta noe verv av diplomatisk, konsulær eller annen offisiell art, uten samtykke av Kongen eller departementet.
    Ved lov av 9. juli 1948 er opprettet universitetet i Bergen, som bygger videre på den virksomhet som hittil har vært knyttet til Bergens Museum. Universitetet er i det vesentlige organisert på samme måte som universitetet i Oslo.
    Om studentsamskipnader ved universiteter og vitenskapelige høyskoler er det gitt en lov av 13. april 1948. Kongen bestemmer når en slik samskipnad skal dannes. Enhver student har plikt til å være med i studentsamskipnaden ved det universitet eller den høyskole hvor han er innskrevet eller studerer med det formål å ta eksamen. Studentsamskipnadene har til oppgave å ta seg av faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser som er felles for studentene. En studentsamskipnad skal styres av et studentutvalg, som velges av studentene, og et økonomistyre, som velges av studentutvalget, av universitetets eller høyskolens styre og av Kirke- og Undervisningsdepartementet. Studentene betaler en avgift til samskipnaden.
    En midlertidig lov av 21. mai 1948 bestemmer at det ved Universitetet i Oslo skall holdes eksamen i psykologi ved det historisk-filosofiske fakultet. Samme dag er fastsatt reglement for denne eksamen. — Ved en lov av 8. juli 1949 er det åpnet adgang til å få godkjent utenlandsk eksamen i medisin, farmasi eller odontologi med samme virkning som tilsvarende norsk eksamen. Godkjennelsen kan bare søkes av den som av norsk universitet eller høyskole på forhånd er utvalgt til vedkommende studium i utlandet, og kan bare gis til kandidater som vender tilbake til Norge innen 1/2 år etter avlagt endelig eksamen. Denne frist kan forlenges av departementet. Det kan settes som vilkår for godkjennelsen bl. a. at kandidaten i Norge har tilleggseksamen i enkelte fag.
    Avgift på offentlig omsetning av bildende kunst (malerier, skulptur, tegnekunst) er fastsatt ved lov av 4. november 1948. Kirkedepartementet fastsetter størrelsen av avgiften, som dog ikke kan være over 3 prosent. Avgiften skal gå til et »hjelpefond» som administreres av Bildende Kunstneres styre, supplert med et medlem som oppnevnes av departementet. Fondets midler skal fortrinsvis anvendes til støtte for eldre norske kunstnere som har innlagt seg fortjeneste av norsk kunst, eller til disses etterlatte. Det skal også i en viss utstrekning kunne anvendes til støtte for talentfulle unge kunstnere.
    I lov om inngåelse og oppløsning av ekteskap av 31. mai 1918 er gjort en del endringer ved lov av 28. juli 1949. Bevis for den tidligere ektefelles død føres som regel ved attest fra innenlandsk eller utenlandsk offentlig myndighet. Men når slik attest ikke kan skaffes, er

 

det åpnet adgang for en part til å legge sine opplysninger og beviser frem for vedkommende skiftedommer og få kjennelse om at beviset tas for godt, således at parten kan inngå nytt ekteskap. Kjennelsen kan påkjæres til lagmannsretten. Påtalemyndigheten skal underrettes om en slik kjennelse og har adgang til å påkjære den. Det er også gjort en rekke andre mindre forandringer, dels for å bringe loven i samsvar med den øvrige lovgivning og dels fordi praktisk erfaring har vist at enkelte forandringer har vært ønskelig.
    Lov av 14. mai 1948 åpner adgang til å inngå avtale med en fremmed stat om at utenlandske dommer i straffesaker skal være bindende (rettskraftige) og kunne fullbyrdes i Norge, dog bare så langt dommen går ut på straffebot, inndragning eller saksomkostninger. Dessuten skal en utenlandsk rettskraftig avgjørelse kunne fullbyrdes i Norge, når den går ut på beslag eller hefte på gods til sikkerhet for straffebot, inndragning, skadeerstatning, oppreisning eller saksomkostninger, og avgjørelsen er truffet i forbindelse med straffesak. — Fra strafferettens område nevnes også en lov av 28. juli 1949 som gjør innskrenkninger i adgangen til å idømme rettighetstap etter landssvikloven. Loven er også gjort gjeldende for dommer som er avsagt før lovens ikrafttreden. En lov av 9. juli 1948 gir bestemmelser om løslatelse på prøve (betinget løslatelse) etter at halvparten av den idømte straff er avsont, såfremt det for landssvik er idømt fengsel eller tvangsarbeid i mer enn 6 måneder, men ikke over 8 år. For personer som er idømt frihetsstraff på 6 måneder eller mindre, skal fullbyrdelsen utstå med en prøvetid av 3 år uten tilsyn.
    Lov om »oppehalding av pris- og rasjoneringsføresegnene o. a.» fastsetter regler for kontroll og rettergang. Kontrollen hører under Statens pris- og rasjoneringsinspeksjon, ledet av en sjefinspektør som tilsettes av Kongen. Når en fellende dom i slike saker er avsagt av herreds- eller byretten, trenges samtykke av Høyesteretts kjæremålsutvalg for å få fornyet behandling av saken ved lagmannsrett. I lagmannsretten brukes ikke lagrette (jury), men saken pådømmes i sin helhet av 3 juridiske dommere og 4 domsmenn (legdommere). For å idømme straff trenges det minst 5 stemmer til fellende avgjørelse i skyldspørsmålet. — En herreds- eller byrettsdom kan alltid påankes på grunnlag av feil i rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Også sådan anke har midlertidig gått til lagmannsretten, men fra 1. januar 1950 går anken direkte til Høyesterett, på samme måte som i andre straffesaker.
    I skattelovgivningen er gitt flere endringslover. Her skal nevnes en lov av 28. juli 1949 som åpner adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning. Overenskomsten kan også gå ut på at offentlige skatter og avgifter som er utskrevet i den fremmede stat, skal kunne inndrives i Norge av staten etter samme regler som gjelder for oppkreving og inndrivelse av tilsvarende eller lignende norske skatter og avgifter. — Et meget omtvistet spørsmål i den offentlige diskusjon er hvorvidt mann og hustru bør ilignes skatt under ett, eller hver for seg. En lov av 6. februar 1948 har fastslått at ektefellene skal lignes under ett for begges sam-

 

lede formue og inntekt, uansett om hustruen har særeiemidler og derav flytende inntekt. Bare når ektefellene er separert eller til stadighet lever atskilt fra hinannen, lignes de særskilt. Ved felles ligning er gjort den innrømmelse at hustruen kan kreve et visst fradrag for den inntekt hun har hatt ved arbeid utenfor hjemmet. Fradraget varierer fra 500 til 1,500 kroner etter antallet av hjemmeværende barn under 14 år. Fradrag kan dog ikke kreves når hustruens arbeidsinntekt skriver seg fra mannens eller ektefellenes felles bedrift.
    Loven om Statens Pensjonskasse av 28. juli 1921 er avløst av en ny lov av 28. juli 1949. Den forhøyer maksimun for innskuddsgrunnlaget fra kr. 10,000 til 13,000. Aldersgrensen (pensjonsalderen) skal fortsatt være 70 år for menn og 65 år for kvinner, når det ikke er fastsatt en særskilt (lavere) aldersgrense for stillingen. En tjenestemann har dog rett til alderspensjon når han fratrer tidligst 3 år før aldersgrensen og summen av hans tjenstetid og alder er minst 85 år. Full alderspensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (innskuddsgrunnlaget ved fratreden) når tjenestetiden er minst 30 år. Høyeste alderspensjon blir således kr. 8,580 pr. år. Men har pensjonisten barn under 18 år, gis et tillegg så pensjonen kan gå opp til 80 % av pensjonsgrunnlaget, altså höist kr. 10,400. Enkepensjon er 60 % av mannens alderspensjon om han hadde stått i tjenesten til aldersgrensen. Dertil kommer eventuelt barnepensjon.
    En lov av 25. juni 1948 om forsvarsmessig sikring av kraftforsyningen gir en utstrakt myndighet til »Kraftforsyningens Sivilforsvarsnemnd» til å gi pålegg om sikringstiltak mot skade ved krigshandling eller sabotasje ved anlegg av vesentlig betydning for rikets kraftforsyning. Nemnden kan således gi pålegg om at kraftstasjoner og andre anlegg skal innbygges i fjell, om å anskaffe reservemateriell og om andre sikringstiltak. Dersom et slikt sikringstiltak fører med seg vesentlige merutgifter eller annet tap eller ulempe som ikke oppveies av motsvarende fordeler for eieren, fastsetter nemnden også den erstatning som staten plikter å yte til anleggseieren. Nemnden har 5 medlemmer med en dommer som formann. En tilsvarende Sivilforsvarsnemnd for drivstofforsyningen er opprettet ved lov av 31. mars 1949 for å gi bestemmelser om tiltak til sikring av anlegg for flytende drivstoffer (bensin og andre oljer).
    Ved lov av 8. juli 1949 er det bestemt at staten overtar alle aksjer i Norges Bank den 1. januar 1950 etter en kurs av 180 prosent. Banken kan således sies å være »sosialisert», men noen nevneverdig forskjell for bankens virksomhet gjør ikke dette. Aksjonærene hadde nemlig tidligere ikke noen innflydelse på bankens ledelse eller sammensetningen av bankens styre eller andre organer. — En foranstaltning som berører bankvesenet er også opprettelsen av »Norges Postsparebank» ved lov av 10. desember 1948. Innskudd i Postsparebanken kan ikke pantsettes og heller ikke overdras uten gjennom arv eller ekteskap. Men det er adgang til å ta utlegg (eksekusjon) i innskuddet, som bare kan kreves utbetalt mot avskrivning i innskuddsboken. Dersom en innskuddsbok komber bort, må den mortifiseres.

 

    Lovgivningen har også i 1948 og 1949 i atskillig grad vært preget av gjenreisningen etter krigen. Lov av 5. mars 1948 bestemmer opprettelsen av en særskilt skjønnsrett til å pådømme erstatningskrav for rekvirering av hvalbåter og hvalprodukter under krigen. Skjønnsretten skal også pådømme erstatningskrav som eiere av hvalkokerier mener å ha mot staten som følge av andre disposisjoner fra offentlige myndigheters side, uten at kokeriet ble rekvirert. Skjønnsrettens avgjørelser er endelige så langt de inneholder et skjønn, men ellers kan avgjørelsen ankes inn for Høyesterett på grunn av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Også et rettsspørsmål synes således å være unndradd fra å kunne prøves av Høyesterett, såfremt avgjørelsen av rettsspørsmålet beror på en vurdering av skjønnsmessig art. — En lov av 23. april 1948 gir særlige regler om pant for gjenoppbygningslån til utbedring eller gjenoppbygging av krigsskadet eiendom. Långiveren kan gis »krigspanterett» i eiendommen med prioritet foran eldre pantelån.
    På sosiallovgivningens område nevnes to lover av 3. desember 1948 om pensjonstrygd for sjømenn og for skogsarbeidere. — En lov av 10. desember 1948 gir regler om utdannelse og offentlig godkjenning av sykepleiere. — Ved en tilleggslov av 25. februar 1949 til alderstrygdloven er det åpnet adgang til under forutsetning av overenskomst om gjensidighet å la ikke-norske statsborgere få alderstrygd. — Lov om folketannrøkt av 28. juli 1949 bestemmer at det skal gjennomføres offentlig tannrøkt med fri behandling av barn og ungdom fra 6 til 18 år og behandling av den øvrige befolkning etter offentlig fastsatte takster. Utgiftene til dette skal utredes dels av staten, dels av kommunene. — Lov om arbeidstiden på skip av 10. juni 1949 innfører nye regler, basert på 8-timers dag på skip over 50 tonn. — Ved midlertidige lover av 13. februar 1948 og 25. februar 1949 om tillegg til arbeidstvistloven er det gitt regler om lønnsnemnd hvis avgjørelser har samme virkning som en tariffavtale.
    En lov av 3. desember 1948 gir nye regler om arbeidsvilkår for hushjelp. Den fastsetter at arbeidstiden ikke skal være over 10 timer daglig, iberegnet spisepauser, og at arbeidstiden skal ligge mellom kl. 7 og kl. 19.30. Loven har også bestemmelser om overtidsarbeide og vederlaget for dette, samt om fridager. Loven er midlertidig og gjelder til 31. desember 1951. En annen lov av 3. desember 1948 gir regler om arbeidsvilkår for arbeidere i jordbruket.

Ole F. Harbek.