Norsk lovgivning 1956—57
    Ved grunnlovsbestemmelse, kunngjort 23. nov. 1956, ble regelen i grunnlovens § 2 tredje punktum (»Jesuiter maa ikke taales») opphevet.
    Utlendingers adgang til riket behandles i den nye fremmedlov av 27. juli 1956. Lovens regler er stort sett overensstemmende med bestemmelsene i den tidligere lov av 1927. (En utförlig oversikt over den nye lover gitt av byråsjef R. N. TORGERSEN i Nordisk Administrativt Tidsskrift (NAT) 1956 s. 179—88.)
    Lov av 21. desember 1956 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn fastsetter aldersgrensen både for menn og kvinner til 70 år. Tidligere var grensen 65 år for kvinner. Geistlige embets- og tjenestemenns lönns forhold er fastsatt ved lov av 5. april 1957. Den nye lov angir —i motsetning til den tidligere lov av 1897 — at lönnen i sin helhet skal betales av staten.
    Et ledd i bestrebelsene på å skape större og ökonomisk mer bærekraftige kommuner er midl. lov av 21. juni 1956 om en alminnelig revisjon av den kommunale inndeling. Loven gjelder til 31. des. 1960. Det ökonomiske oppgjor ved endring av kommunegrenser er regulert vedlov av 21. des. 1956 om endring i kommunal inndeling.
    Lov om alderstrygd av 6. juli 1957 bryter på viktige punkter med prinsippene i den tidligere lov av 1936. Således skal behovsprovingen oppheves. Av den grunn er det gitt en særlig lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av samme dato. Nyordningen trer i kraft 1. jan. 1959. Det er gitt en lov (av 28. juni 1957) om pensjonstrygd forfiskere. Også om syketrygd er det gitt en ny lov (av 2. mars 1956). Etter den skal enhver som er bosatt i landet, være trygdet; den tidligere sondring mellom pliktig og frivillig syketrygd er fjernet. Trygden vilnå omfatte ca. 10 % flere personer.
    En tredje betydningsfull sosiallov som er kommet i helt ny skikkelse, er lov om arbeidervern (av 7. des. 1956). Men de fleste av prinsippene i den tidligere lov (av 1936) er opprettholdt. Av endringene kan nevnesat den offentlige forvaltning skal reguleres av arbeidervernloven, der som noe annet ikke er bestemt. (En oversikt over andre endringer ergitt i NAT 1957 s. 42—43.)
    Om forsørgertrygd for barn og om forskuttering av oppfostringsbidrag er gitt lover av 26. april 1957. Disse lover betegner noe nytt i Norge og er et ledd i den utbygging av barneforsorgen som har funnet sted etter krigen. Loven om forsørgertrygd tilgodeser barn hvis forsorgerer död, eller som er födt utenfor ekteskap uten at noen mann er kjent bidragspliktig. Forskutteringsloven fritar i en viss utstrekning barn i og utenfor ekteskap for risikoen ved ikke å få bidrag fra bidragspliktige.
    Legers forskrivning av bedövende midler foranlediget den 28. juni 1957 et tillegg til lov om legers rettigheter og plikter av 1927. Når forskrivning som nevnt anses som uforsvarlig legevirksomhet, kan det nyetablerte »Kontrollrådet for legers forskrivning av bedövende mid-

ler» for en tid av inntil 5 år frata en lege retten til å forskrive alle eller enkelte grupper av bedövende midler.
    Ved en endring av 6. juli 1957 ble lov om edruelighetsnevnder og behandling av drikkfeldige (av 1932) utvidet til å omfatte også narkomane personer.
    Lov om sikring av brönner m. v. av 31. mai 1957 tilsikter å hindre at barn drukner i åpne brönner. Med straffetrusel söker loven å oppnå ateier og bruker foretar nödvendige sikringstiltak.
    Ved lov om friluftslivet av 28. juni 1957 har man bl. a. fastsatt innholdet og utstrekningen av almenhetens rett til ferdsel m. v. i skog ogmark. På forskjellige måter söker loven å sikre og fremme friluftslivet.
    Rusdrikkloven av 1927 ble endret ved lov av 2. mars 1956. Nå skal 20 % av nettoutbyttet ved omsetning av brennevin og vin ubetinget tilfalle et fond til bekjempelse av drikkeondet. Ellers ble det lempet på forbudet mot å skjenke brennevin på dager för sön- og helligdager og i landdistriktene.
    Om hotell, herberge og serveringssteder er gitt en ny lov av 5. april 1957. I forhold til den tidligere lov av 1935 er restaurantvirksomhet i alle tilfelle gjort avhengig av bevilling, og betegnelsen »restaurant» er blitt beskyttet.
    En midlertidig lov om regulering av leie for husrom er gitt 28. juni 1957. Som en tidligere lov av 1954 begrenser den det vederlag som kantas ved utleie av husrom, og anvender i den forbindelse uttrykket »basisleie» (som beror på om og når husrommet tidligere har vært utleid, og når boligen ble oppfort).
    Hjemmel for å kreve avgift for hensetting av motorkjöretöyer på offentlig vei etc. (anvendelse av parkometer) ble gitt ved en tilföyelse av 10. nov. 1956 til veiloven av 1912.
    Etter midlertidig lov av 14. des. 1956 om avgift på offentlig framforing av utövende kunstneres prestasjoner m. v. skal det opprettes et fond, hvismidler anvendes til stötte for norske kunstnere og deres etterlatte.
    Sivil tjenesteplikt for tannleger er innfort ved lov av 21. juni 1956. Pålegg om plikttjeneste kan gjelde inntil 2 år og kan gis til personer som har tannlegeeksamen fra 1955 eller senere. Loven er midlertidig og detkan ikke gis pålegg om tjeneste ut over 30. juni 1963.
    En lov av 1921 om den militære disiplinær- og politimyndighet fikk ettillegg den 29. mars 1957 slik at det skal tilsettes generalauditör og auditörer. Disse skal bistå de militære sjefer ved utövelse av disiplinærmyndigheten, og före kontroll med utövelsen av nevnte myndighet.
    I arbeidstvistloven av 1927 ble ved lov av 7. des. 1956 opphevet en straffebestemmelse som bl. a. rettet seg mot den som er med på beslutning om å iverksette, fortsette, stötte med bidrag eller godkjenne ulovlig arbeidsnedleggelse, og mot den som oppfordrer til å begynne eller fortsette slik arbeidsstans eller som stötter den eller samler inn eller deler utbidrag til dens i verksettelse eller fortsettelse.
    Lov av 14. des. 1956 om forsynings- og beredskapstiltak gir Kongenadgang til å treffe vidtrekkende bestemmelser med sikte på å styrke ogutnytte landets produksjons- og transportevne, å sikre og fordele varer av alle slag og på å oppfylle landets forpliktelser etter internasjonale avtaler om tjenesteytelser, varefordeling og varebytte og om utnytting og

bruk av mangelvarer. Bestemmelser som nevnt kan bare treffes når det på grunn av krig eller krigsfare og dermed sammenhengende kriseforhold som kan hindre eller vanskeliggjöre produksjonen eller tilförselen av forsyninger, finnes nödvendig å i verksette særlige forsynings- eller beredskapstiltak. Den nye lov trer i stedet for en lov av 1917.
    Lov om aksjeselskaper av 6. juli 1957 betyr stort sett en teknisk revisjon av den eldre aksjelovgivning (lover av 1910 og 1916). Av reelle forandringer kan nevnes at aksjeselskapet nå i prinsippet er den eneste tillatte form for uansvarlig selskap; et praktisk viktig unntak gjelder kooperative foretagender. Minimumsbelöpet for aksjekapitalens störrelseer hevet til kr. 10 000 (fra kr. 3 000) og for den enkelte aksje til kr. 50(fra kr. 10). Den nye lov inneholder utförlige regnskaps- og revisjonsregler. Loven trer i kraft 1. jan. 1959.
    Barnelovgivningen er revidert ved nye lover av 21. des. 1956 om barn i og utenfor ekteskap og om gransking av arvemerke til bruk i barnefarsak samt ved betydningsfulle endringer samme dag i adopsjonsloven av 1917. Lovene er resultat av nordisk lovsamarbeid.
    Loven om barn i ekteskap gir utförlige regler om når ektemannen utenvidere anses som far til hustruens barn, og om vilkår (prosessuelle ogmaterielle) for å kunne få rettskraftig fastslått at ektemannen ikke er faren. Disse vilkår er ikke så strenge som etter tidligere ordning. Det ergitt regler om tvangsmidler til gjennomföring av avgjörelser om barnefordeling og samværsrett. Oppfostringsbidrag skal betales til barnetsfylte 18. år; tidligere gjaldt ingen bestemt aldersgrense.
    Loven om barn utenfor ekteskap fjerner den tidligere mellomgruppe med dom bare på bidragsplikt. Etter nyordningen vil avgjörelsen enten gå ut på full frifinnelse eller farskap (med rett til oppfostringsbidrag ogarverett og navnerett etter faren). De nye materielle farskapsregler giranledning til å fastslå farskap i noe större utstrekning enn tidligere.
    Loven om gransking av arvemerke til bruk i barnefarsak betyr en utvidelse i forhold til de eldre regler ved at dommeren kan gi pålegg om undersökelse også av andre arvelige egenskaper enn de som vedkommer blodtypen. Også kretsen av de personer som kan gis slikt pålegg, er noeutvidet, men Stortinget sluttet seg ikke til departementets forslag om at enkelte av partenes nære slektinger skulle kunne gis pålegg om å la segundersöke.
    Den viktigste endring i adopsjonsloven gjelder opphevelsen av den »svake» adopsjonsform; dette var den opprinnelige form og den medförte ikke fullt familieskifte for adoptivbarnet. Den »sterke» adopsjonsform (med fullt familieskifte) som ble innfört som et alternativ i 1935, viste seg imidlertid helt dominerende i praksis, og vil være den enesteform som adopsjonsbevillinger fremtidig vil bli gitt i.
    De fire foran nevnte lover er alle satt i kraft. (En nærmere oversiktover lovene er gitt i TfR 1957 s. 127—145 og i NAT 1957 s. 45—46.)

Erling Sandene