Tillägg
Ovan behandlade spörsmål voro senast föremål för uppmärksamhet inom vederbörande departement i samband med att K. M:t genom brevd. 6 juni 1957 ändrade reglerna för uppbörd och redovisning av kostnaderna för blodanalyserna. En formell ändring av bestämmelserna i 1946 års lag — för vilken utan tvivel finnes visst fog — ansågs emellertid kunna anstå i avbidan på att även andra, mera väsentliga ändringar i lag inom samma rättsområde visade sig erforderliga. Man utgick därvid från antagandet att domstolarna icke skulle underlåta att med stöd av 1946 års lag förplikta dem, som dömdes för ifrågavarandebrott, att »återgälda» statsverket dess faktiska kostnader vid rättskemiska laboratoriet, om dessa kostnader av laboratoriet redovisades till domstolarna. Den fasta domstolspraxis, varom ovan nämnes, synes utvisa att detta antagande varit riktigt.
Bengt Hjern
Norsk juridisk litteratur 1954—19571
Perioden har ikke vært preget av noen overveldende litterær virksomhet. I de sentrale, privatrettslige emner er det bare utgitt monografier og mindre arbeider. I den offentligrettslige sektor, særlig i strafferetten, har det vært større aktivitet. Foruten et nytt standardverk er det her skrevet flere utmerkede avhandlinger av yngre forfattere. Uten forkleinelse for forfatterne må vi ha lov til å se disse arbeider som et gledelig resultat av de rettsvitenskapelige institutter som i de senere år er opprettet ved Universitetet i Oslo. Arbeidene gir løfter om en rikere fremtidig produksjon, særlig på de mer sosialvitenskapelig pregede felter av jussen.
Fra rettssystemets almindelige del kan nevnes KRISTEN ANDERSEN: »Syv essays omkring rett og idealisme» (1955, 67 s.), hvor forfatteren bl. a. legger frem sitt syn på enkelte grunnleggende etiske og rettsfilosofiske problemer. Fremstillingen er gitt en sterkt personlig form som lett kan innby til motsigelse; den fremkalte da også en skarp debatt i TfR (se Ross 1956 s. 15, Andersen 1956 s. 85, Eberstein 1956 s. 289). Boken er også anmeldt av Ivar Agge i SvJT 1956 s. 198.
Nærmest til rettssystemets almindelige del hører også SJUR BRÆKhus: »Sprogstrid og lovsprog» (1956, 37 s.). Den sprogpolitiske konflikt i Norge vil være kjent for leserne. Den offisielle likestilling av deto sprog (riksmål og landsmål) har også innebåret at en rekke lover, tildels av sentralt, privatrettslig innhold, er blitt gitt på landsmål. Grundig og saklig søker Brækhus å vurdere landsmålets egenskaper som lovsprog og som juridisk sprog overhodet. Utgangspunkt og konklusjoner er selvsagt preget av hans personlige standpunkt i sprogstriden. For de norske jurister som deler dette standpunkt — og det er ikke få — er det udelt gledelig at disse ting er sagt i en klar og
overbevisende form, og med den tyngde som Brækhus' autoritet gir dem.
Blant de juridiske oppslagsverk har en nyskapning sett dagens lys. H. r. adv. BIRGER MOTZFELDT, som tidligere har fullført og utgitt Brøggers »Lov og rett», har efter oppdrag av Den Norske Sakførerforening utarbeidet en »Juridisk Oppslagsbok» efter nye linjer (1957, upaginert). Det er en håndbok, med løsbladsystem, bygget opp som et stikkordregister. Under hvert stikkord finner man henvisning til norsk juridisk litteratur og til dommer. Motzfeldts bok omfatter bare privatretten, men det er meningen efter hvert å dekke hele rettssystemet med lignende verk. Se for øvrig Bernt Hjejles anmeldelse i TfR 1957 s.458.2 — Blant oppslagsverk må også nevnes PER AUGDAHL og HANSFREDRIK MARTHINUSSEN: »Juridisk formularbok» (1956, 163 s.).
Innenfor rettshistorien er bare utkommet to mindre arbeider: KNUT ROBBERSTAD: »Or soga åt skattleggjingsretten i Norge» (1954, 24 s.) og GUNNAR NISSEN: »Frostating lagmannsembete og lagmenn inntil 1797. En historisk oversikt» (1956, 96 s., anmeldt av Robberstad i TfR 1956 s. 383).
Vender vi oss til privatretten, finner vi ingen verk om sentrale emner, men en rekke arbeider av mer spesiell karakter. Den arbeidsrettslige litteratur er blitt beriket med KRISTEN ANDERSENS bok »Arbeidsretten og organisasjonene» (1955, 248 s.), hvor han behandler endel sentrale, arbeidsrettslige spørsmål i lyset av Arbeidsrettens praksis. Som mangeårig dommer i denne domstol har han et rikt erfaringsmateriale å øse av; fremstillingen er frisk og ukonvensjonell. Boken er anmeldt av Axel Adlercreutz i TfR 1955 s. 408 og av Folke Schmidt iSvJT 1956 s. 37.
På erstatningsrettens og forsikringsrettens område foreligger 5 nyeskrifter i Norsk Forsikringsjuridisk Forenings publikasjonsserie. Deter: WILH. MUNTER ROLFSEN: »Det offentliges ansvar for sine tjenestemenns handlinger» (1953, 41 s.), GEORG LOUS: »Jernbanens erstatningsansvar.» (1954, 29 s., anmeldt av Erland Conradi i SvJT 1955 s. 500), PER LØKEN: »Om ansvar i naboforhold» (1955, 32 s.), KNUT S. SELMER: »F. A. L. § 25 — som den er — og som den burde være» (1956,36 s.) og EMIL ERIKSRUD: »Erstatning for tap i fremtidig erverv»(1957, 42 s.).
Innenfor sjøretten merker vi oss først en ny (annen) utgave av PER GRAM: »Fraktavtaler og deres tolkning» (1955, 251 s.). Boken er anmeldt av Sten Rudholm i SvJT 1955 s. 186. Opplegget er det samme som i 1. utgave, i det forfatteren formelt kommenterer kjente standarddokumenter, men herunder trekker han i stor utstrekning inn bakgrunnsstoffet. Den nye utgave er sterkt utvidet i forhold til den foregående. Til bruk ved den praktiske undervisning i sjørett er det kommet to nye fremstillinger, nemlig PETER J. BERNHARDT: »Lærebok isjørett» (1954, 277 s.) og HENRIK AMELN JR.: »Håndbok i praktisk sjørett»(1955, 227 s.). Dessuten er VICTOR HAXTOWS »Sjøloven med kommentar» kommet i ny utgave ved hans sønn, o. r. sakfører Egil Haxtow (1956, 358 s.). — Blant de sjørettslige arbeider av mere begrenset innhold må først nevnes SJUR BRÆKHUS : »Rederens husbondsansvar»
(1954, 79 s.). Skriftet er utgitt som nr. 2/1953 i Handelshögskolans i Göteborg skriftserie, og er anmeldt av Nils Grenander i SvJT 1954 s.593. Brækhus' inngående analyse av dette sentrale problem er av likestor interesse under en sjørettslig som under en almindelig erstatningsrettslig synsvinkel. Fra samme forfatter foreligger også »International Shipbuilding Contracts» (1956, 26 s.), en studie utarbeidet efter oppdrag av Den Norske Sakførerforening til det 6. møte i International Bar Association og trykt i rapporten fra møtet. — I Göteborgserien har ALEX REIN utgitt skiftet »Sjøforklaringer» (1956, 22 s.), hvor han peker på svakhetene ved den nuværende form for bevisopptak og efterforskning efter sjøulykker. ARNE BECH har skrevet en kortfattet kommentar til Scanconcertepartiet, »Scancon» (1957, 29 s.). Som særtrykk av Arkiv for Sjørett er utgitt GUSTAV WIIG: »Mottakskonnossementet efter norsk sjørett» (1955, 250 s.). Endelig kan nevnes ALF W.ØSTENSEN: »Lov om arbeidstiden på skip av 10. juni 1949 med endringslover og forskrifter om bemanning av norske skip med kommentarer» (1956, 114 s.).
Innenfor tingsretten foreligger ARNE VISLIE: »Ferdsels- og fløtningsretten, og dens stilling under ekspropriasjon» (1955, 536 s.). Verket er anmeldt av Robberstad i TfR 1957 s. 475 og av F. Löwing i SvJT 1956s. 112. Forfatteren forsvarte det i 1957 for den juridiske doktorgrad;— for øvrig den eneste som ble utdelt i perioden 1954—57. Vislie praktiserer som høyesterettsadvokat, og har en rik erfaring fra det rettsområde han behandler i boken. Som bilag er trykt et utvalg av skjønnog kjennelser i tidsrommet 1928—1954. Boken har meget å gi, både fra praktisk og teoretisk synspunkt.
Videre må nevnes MAGNE SCHJØDT: »Hva er min eiendom verd vedekspropriasjon» (1955, 247 s.), anmeldt i SvJT 1956 s. 184 av Gustav Hjelmér. Schjødt har tidligere skrevet hovedverket i norsk rettslitteratur på området, »Norsk ekspropriasjonsrett» fra 1947. Fremstillingen i den nye bok er ukonvensjonell og krydet med eksempler fra hans store praktiske erfaringsmateriale. — ASMUND SCHIEFLO utga i 1952 »Kritiske bemerkninger til norsk almenningsrett». De tanker han der la frem er bredere behandlet og videreutviklet i »Hovedlinjer i norsk almenningsrett» (1955, 196 s.). Boken er utførlig anmeldt av Berger i TfR 1956 s. 102. — For øvrig er det innenfor tingsretten kommet to nyutgåver av kjente og nyttige praktiske verk, nemlig OLE F. HARBEKog ERIK SOLEM: »Tinglysingsloven med kommentar» (3. utg., 1954,234 s.) og VALENTIN Voss og PER W. VOSS: »Lovgivningen om Odelsretten og Åsetesretten» (7. utg., 1957, 177 s.).
Om internasjonal privatrett har det ikke utkommet noe verk siden annen utgave av Gjelsviks bok kom i 1936. Desto gledeligere er det at vi i inneværende periode har fått to nye arbeider av meget forskjellig karakter. Det ene er GUSTAV HØGTUN: »Partenes autonomi og innføring av ensartet internasjonal privatrett» (1955, 139 + 57 s.). Forfatteren gir en sterkt teoretisk preget analyse av problemet om partsviljens betydning; boken avsluttes med et fyldig resymé på tysk. Den er anmeldt av Lars Hjerner i SvJT 1956 s. 109. Diametralt motsatt er opplegget i EDVARD HAMBRO: »Jurisdiksjonsvalg og lovvalg i norsk internasjonal kontraktsrett» (1957, 406 s.). Forfatteren gir en bred
fremstilling av norsk og nordisk internasjonal kontraktsrett, samtidig som han hele tiden trekker inn fremmed rett til sammenligning. Han behersker et meget stort stoff — så stort at det undertiden må sies ågå ut over klarheten i fremstillingen.
Innenfor strafferetten er den store begivenhet utgivelsen av JOHS.ANDENÆS: »Almindelig strafferett» (1956, 544 s.). For undervisningen ved Universitetet var det et sterkt behov for en ny lærebok i emnet. Tross sine mange gode sider led Skeies bøker av avgjørende pedagogiske svakheter. De var også foreldet, og tok lite hensyn til de nyere, kriminalpolitiske strømninger som gjør seg gjeldende i strafferetten. Med Andenæs' bok har studentene fått en velskrevet, og samtidig dyptpløyende lærebok. Men verket vil også få stor betydning for alle somarbeider med strafferettslige eller kriminologiske problemer, det væreseg på praktisk eller vitenskapelig basis. Boken er anmeldt av J.Trolle i TfR 1957 s. 263. — Fra samme forfatter foreligger: »Determinisme og strafferett» (1955, 30 s.), som gjengir et foredrag holdt ved Universitetets årsfest.
Men også yngre forskere har levert bidrag som vitner om sterk aktivitet ved Andenæs' Institutt for kriminologi og strafferett. Her måførst nevnes ANDERS BRATHOLM: »Pågripelse og varetektsfengsel» (1957,412 s.). Forfatteren har tatt for seg fengslingspraksis, og påviser på grunnlag av et meget stort faktisk materiale at de fengslingsvilkår som straffeprosessloven oppstiller, i stor utstrekning blir overtrådt av politiog domstoler. Verkets bærende idé er et helhjertet forsvar for legalitetsprinsippet. Forfatteren har i 1958 forsvart sitt arbeide for denjuridiske doktorgrad. Boken er anmeldt av T. Strömberg i SvJT 1958s. 305 og av J. B. Hjort i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 1958 s. 152. Fra samme institutt er også kommet KNUT SVERI: »Barnevernsloven» (1957, 246 s.). Det norske barnevernsarbeid ble gjennomgripende reformert ved loven av 17. juli 1953. Den gir barnevernsnemndene — som vesentlig er sammensatt av legfolk — en vidtgående adgang til å gripe inn i barns og foreldres tilværelse når barnets tarvgjør det nødvendig. Forfatteren har sett det som sin oppgave å behandle de rettslige problemer som slike inngrep reiser. Også her ermed andre ord legalitetsprinsippet den bærende idé. Boken er anmeldtav Trygve Leivestad i TfR 1958 s. 281 og av Ivar Strahl i SvJT 1958 s.385. — Av strafferettslig litteratur for øvrig foreligger C. J. FLEISCHER:»Militær straffelov» (1956, 261 s.) og HANS KIÆR MORDT: »Det urettferdige Rettsoppgjør» (1955, 164 s.), som inneholder et angrep på landssvikoppgjøret efter siste verdenskrig.
Av prosessuelle arbeider kan nevnes nyutgaver av to velkjente håndbøker, nemlig E. ALTEN: »Tvistemålsloven med kommentar» (3. utg.,1954, 456 s.) og PER AUGDAHL: »Skifteloven med kommentar» (2. utg.,1956, 286 s.). Av stor interesse for praktiserende jurister er også J. B.HJORT: »Prosedyreteknikk» (1956, 280 s.). Arbeidet seiret i konkurransen om en pris oppsatt av Den Norske Sakførerforening. Boken eranmeldt av Leif S. Rode i TfR 1957 s. 164 og av E. Leche i SvJT 1958s. 311.
Innenfor forvaltningsretten foreligger for det første en ny utgave avstandardverket, FREDE CASTBERG: »Innledning til forvaltningsretten»
(1955, 336 s.). Norsk forvaltningsrett er — i likhet med andre lands— under sterk utvikling, karakterisert ved en stadig utvidet adgang fordet offentlige til å gripe regulerende inn i privatpersoners økonomiskevirksomhet. En av de lover som det har stått: særlig sterk strid om, er den almindelige prislov av 26. juni 1953, som gjorde permanente enrekke av efterkrigstidens midlertidige reguleringer. Det foreligger to kommentarutgaver til loven, nemlig KNUT BLOM: »Prisloven med kommentar» (1954, 196 s., anmeldt av Åke Martenius i SvJT 1957 s. 627) og TORSTEIN ECKHOFF og ØYSTEIN GJELSVIK: »Prisloven» (1955, 387 s., anmeldt av T. Idsøe i TfR 1956 s. 62 og av Martenius i SvJT 1957 s.627). De to arbeider avspeiler i en viss grad diskusjonen omkring loven. Blom misliker den politiske tendens som loven gir uttrykk for, og tolker loven derfor stort sett mer innskrenkende enn Eckhoff og Gjelsvik gjør. — En annen forvaltningsrettslig lov som gir hjemmel forsterke inngrep overfor private er jordloven av 18. mars 1955. Den avløste jordloven av 1928. Målsettingene er imidlertid i dag andre ennde var i 1928: nå gjelder det å hindre videre oppstykking av jorden, og tvert imot gjøre de eksisterende bruk så store at de gir rimeligutkomme for en familie. I dette øyemed har det offentlige i vid utstrekning adgang til å ekspropriere jord eller skog eller gjøre forkjøpsrett gjeldende. Det foreligger to kommnentarutgaver til loven, nemlig M. Sterri: »Jordloven» (1955, 296 s.) og HENRY NÆRSTAD: »Lovom tilskiping av jordbruk. Jordloven med kommentar» (1957, 140 s.).— Av annen forvaltningsrettslig litteratur kan nevnes en ny utgave av KRISTIAN HANSSON: »Norsk Kirkerett» (1957, 244 s.), samt FERDINAND RØMCKE og ODD FRIBERG: »Arbeidervernlover» (1957, 253 s.). — Innenfor skatteretten er det som vanlig utkommet en rekke praktiske håndbøker; den eneste som bør nevnes her er K. KVISLI: »Skatterett. Hovedreglene om inntektsansettelsen» (1957, 180 s.).
Innenfor folkeretten har FREDE CASTBERG utgitt »Soldater, partisaner og franktirører» (1954, 31 s.). I Chr. Michelsens Institutts skriftserie er utkommet »Norway's View on Sovereignty. A Report prepared for Unesco» av EINAR LØCHEN og ROLF N. TORGERSEN (1955, 102 s.). Endelig har den meget produktive forfatter EDVARD HAMBRO utgitt »Folkerettspleie» (1956, 272 s.). Som mangeårig sekretær ved den Internasjonale domstol i Haag har Hambro spesielle forutsetninger for åbeskrive de prosessuelle mekanismer i folkeretten. Fremstillingen omfatter i første rekke rettergangen ved den Internasjonale domstol, men forfatteren gjør også rede for de diplomatiske og politiske midler tilløsning av tvister og for voldgiftsdom på grunnlag av Haag-konvensjonen av 1907. — Boken er anmeldt av Hilding Eek i SvJT 1957s, 31.
I 1954 forsvarte VILHELM AUBERT sin avhandling »Om straffens sosiale funksjon» for den filsosofiske doktorgrad (1954, 241 s.). Verket var imøtesett med store forventninger, særlig på bakgrunn av det empirisk/sosiologiske arbeidsprogram som Aubert tidligere hadde trukketopp (se hans artikkel: »Noen problemområder i rettssosiologien» iTfR 1948 s. 432). Forventningene ble kanskje ikke helt innfridd, men det skyldtes vel at man forlangte at Aubert skulle yte det umulige, og foreta en fullstendig, empirisk fundert analyse av straffens hensikt og
virkninger i et moderne samfunn. Argumentasjonen er noe spekulativ,men Aubert legger frem et veld av betraktninger og skarpsindige slutninger, vevet sammen i en velskrevet og logisk fremstilling. — Bokener meget inngående behandlet av Alf Ross i TfR 1954 s. 358 og av Andenæs i SvJT 1956 s. 163.
Knut S. Selmer