Ur svensk författningssamling 1961
511. KK 27 okt. 1961 om ändring av den vid kung. d. 10 juli 1947 (nr 679) om tingsordningar m. m. fogade tabellen.
518. KK 2 nov. 1961 om ändring i kung. d. 25 sept. 1959 (nr 454) med vissa särskilda bestämmelser om laga domstol i militära mål m. m.
548. Lag 17 nov. 1961 om ändring i vattenlagen.
557. KK 24 nov. 1961 om ikraftträdande av luftfartslagen d. 6 juni 1957 (nr 297).
558—567. Luftfartskungörelse s. d., m. m.
568. KF 1 dec. 1961 om brandfarliga varor.
571. Polisreglemente 24 nov. 1961.
583—585. Lag 8 dec. 1961 med vissa bestämmelser om pensionsstiftelse, m. m.
590—595. Allmän arkivstadga 10 nov. 1961, m. m.
602. KK 1 dec. 1961 om ändring av kung. d. 7 dec. 1951 (nr 744) ang.vägmärken m. m.
606. Lag 8 dec. 1961 om ändring i kommunala vallagen d. 6 juni 1930 (nr 253).
610. Lag 15 dec. 1961 ang. ändring i lagen d. 17 juni 1948 (nr 433) om försäkringsrörelse.
649. KK 8 dec. 1961 med vissa föreskrifter om bevakande av det allmännas rätt i vattenmål m. m.
651. K instruktion 15 dec. 1961 för nämnden för internationellt bistånd.
671. KK s. d. ang. läkarintyg enligt lagen d. 18 juni 1954 (nr 444) om personundersökning i brottmål.
672. KK s. d. ang. ändrad lydelse av 4 § kung. d. 18 juni 1954 (nr 447) med vissa bestämmelser om sinnesundersökning i brottmål.
673. Transumt av ämbetsskrivelse 20 okt. 1961 till statens hyresråd ang.avveckling av hyresregleringen i vissa orter.
674. Lag 1 dec. 1961 om ändring i utlänningslagen d. 30 april 1954 (nr193).
S. R.
NORDISKT OCH INTERNATIONELLT
Norsk lovgivning 1961
Ved lov av 24. mars 1961 ble fiskerigrensen utvidet til 12 nautiske mil. Kongen er gitt myndighet til i en overgangsperiode å lempe på de regler som ellers ville gjelde på grunn av utvidelsen.
Lov av 16. juni 1961 om fylkeskommuner opphever den eldre ordning hvoretter fylkeskommunen omfatter bare fylkets herreder — ikke byene. Fylkeskommunens styre er fylkestinget og fylkesutvalget. Fylkestingets medlemmer velges av kommunestyrene i fylkets kommuner. Fylkesutvalget omfatter fjerdeparten av fylkestingets medlemstall; utvalgets medlemmer velges av og blant medlemmene av fylkestinget.
Fylkestinget velger blant fylkesutvalgets medlemmer fylkesordføreren; han skal lede møtene i fylkestinget og fylkesutvalget. Fylkeskommunens rettslige representant er fremdeles fylkesmannen. Fylkestinget og fylkesutvalget har bevilgnings- og beskatningsrett og tar sammen med fylkesmannen hånd om fylkeskommunens saker innen de grenser som gjeldende lov tilsier.
Lov av 16. juni 1961 om lensmenn gir nye regler om lensmannsansettelse. Kommunestyrets »bindende innstillingsrett» er opphevet. Lensmenn skal ansettes av et innstillingsråd for hvert fylke. De må ikke uten fylkesmannens samtykke ha bistilling, men kan i alminnelighet holde auksjon og drive eiendomsomsetning i eget distrikt.
Forberedelsen av lov av 28. april 1961 om psykisk helsevern reistespørsmålet om rettssikkerhetsgarantier ved frihetsberøvelse, nemlig om overprøvelse av beslutning om tvungen innleggelse eller tilbakeholdelse av sinnslidende i psykiatriske institusjoner. I første omgang skal slik beslutning treffes av vedkommende overlege på grunnlag av de retningslinjer som loven gir. Den syke, hans pårørende eller den myndighet som har begjært innleggelsen, kan innbringe overlegens beslutning for distriktets kontrollkommisjon; loven har her utførlige regler om saks behandlingen til sikring av sakens opplysning og den sykes tarv. Regjeringsforslaget gikk videre ut på opprettelse av »Overretten til frihetsberøvelse» til prøvelse av kontrollkommisjonens beslutninger om tvungen anbringelse i sykehus eller på annet sted. Under behandlingen i Stortinget ble denne del av forslaget sløyfet; departementet ble anmodet om å ta saken opp til ny overveielse, eventuelt i en større sammenheng. Ordningen er således blitt at kontrollkommisjonenes beslutninger kan bringes inn for de vanlige domstoler til prøvelse av lovanvendelsen og saksbehandlingen.
Ved lov av 7. april 1961 ble reglene om forskuttering av oppfostringsbidrag endret slik at også bidrag som er fastsatt etter lovgivningen i en fremmed stat, kan kreves forskuttert, der som vedkommende utenlandske myndighet har attestert at bidraget kan innfordres i den fremmede stat. Det er intet vilkår for forskuttering at gjensidighetsavtale er inngått med den fremmede stat, men det kreves at minst enav barnets foreldre er norsk statsborger eller utenlandsk flyktning.
Det er gitt nye lover (av 24. mai 1961) om sparebanker og forretningsbanker. Etter de nye lovregler kan sparebankene på en friere måte utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester. Det er lagtvekt på å styrke sikkerheten for innskyterne og andre kreditorer. Dette er gjort ved en utbygging av solidariteten mellom bankene, og ved en vesentlig forhøyelse av grunnfondet (aksjekapitalen). Under lovforberedelsen ble det reist spørsmål om å la det offentlige være representert i styret i de største forretningsbanker, men noen slik ordning ble ikke gjennomført. Heller ikke inneholder de nye lover bestemmelser om regulering av bankenes virksomhet av pengepolitiske eller økonomisk-politiske grunner; det er forutsatt at slike bestemmelser skal gis ved særskilt lov.
Ved lov av 8. desember 1961 er det satt forbud mot å bruke nye ellerbrukte deler av motorkjøretøy til oppbygging av bil uten tillatelse av
departementet. Loven har gjort slutt på den lønnsomme import fra Sverige av demonterte brukte biler.
Lov av 3. mars 1961 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finnland, Island og Sverige gir på visse vilkår adgang til utlevering ogsåav norsk statsborger og for politisk forgåelse.
For å skape et mer effektivt vern mot utslag av antisemittisme og rasehat er straffelovens § 135 endret ved lov av 9. juni 1961. Regler i den danske og svenske straffelov ble brukt som mønster.
Til avløsning av mer enn 100 år gamle lovregler er det gitt en ny lov om forsvunne personer (av 23. mars 1961). Loven tar hensyn til nåtidens kommunikasjons- og meddelelsesmidler, og legger mindre vekt enn tidligere på interessene til forsvunne personer og fraværende arvinger. Det gjelder nå ingen »ventetid» etter at dom for dødsformodning er oppnådd, før arvingene kan komme i besiddelse av formuen til den forsvunne person. En nyordning er det også at dødsformodningsdom skal ha virkning i alle forbindelser hvor det er av betydning om den forsvunne fortsatt er i live. En fraværende arving skal settes ut av betraktning ved skiftet hvis det ikke er overveiende sannsynlig at han har overlevd arvelateren.
Lov av 9. juni 1961 om erstatning for naturskader gir private rettssubjekter med bopel eller sete i Norge rett til erstatning av Statens naturskadefond for skade på fast eiendom og løsøre som direkte skyldes naturulykke (eksempelvis skred, storm, flom og stormflo). Er det tegnet forsikring mot skaden eller har det vært adgang til dette, eller er tredjemann ansvarlig for skaden, kan erstatning i alminnelighet ikke kreves av naturskadefondet. Ved hver naturskadehendelse bærer skadelidte selv skade for et beløp som svarer til 5 pst. av hans formue, dog minst kr. 1 000. Dessuten er erstatningskravet begrenset til 80 pst. av de første kr. 50 000 og videre forholdsvis stadig sterkere, slik at det høyeste erstatningsbeløp som kan fastsettes er kr. 135 000. Erstatningen skal brukes til gjenopprettelse av skaden eller til annet formål som fondsstyret godkjenner. I særlige tilfelle kan erstatningen utbetales skadelidte til fri rådighet. Naturskadefondets midler stilles til rådighet av Stortinget og består av et grunnfond og årlig bevilgede beløp. Man har regnet med et grunnfond på 4 mill. kroner og en årlig bevilgning på et noe mindre beløp.
Bilansvarsloven av 3. februar 19611 opphever det objektive ansvar for motorvognens eier, men gir i stedet skadelidte et krav på det forsikringsselskap som vognen er trygdet i. Den ansvarsforsikring som bileieren skal tegne, er forhøyet til kr. 200 000 for hver person og til kr. 100 000 for gods. Utover disse beløp kan imidlertid bileieren, føreren eller mulige andre bli ansvarlig på grunnlag av den alminnelige skyldregel; dette personlige ansvar kan dog — hvor det ville være urimelig å pålegge full erstatning — settes ned så langt det er forsvarlig ut fra hensynet til skadelidte og forholdene ellers. Retten kan bestemme at skadelidte skal få redusert sitt erstatningskrav eller at kravet skal falle helt bort, dersom han har medvirket til skaden med vilje
eller vist en uaktsomhet som ikke er liten. Forsikringsgiveren (selskapet) har regress mot skadevolderen bare når denne gjorde skadenmed vilje eller ved grov uaktsomhet, eller han tiltok seg rådigheten over kjøretøyet ved en forbrytelse eller kjørte vognen i beruset tilstand. Gjør en motorvogn skade på annen motorvogn eller på folk eller gods i annen vogn, dekkes skaden av den første vogns ansvarsforsikring bare når det er utvist skyld, eller vognen ikke var i orden, eller den sviktet.
Lov av 16. juni 1961 om rettshøve mellom granner gir i større utstrekning enn den tidligere nabolov (av 1887) adgang til å få avgjort ved forhåndsskjønn om et tiltak vil komme i strid med loven. Den nye lov har regler om trær som er til ulempe for naboen, og om adgang til å kutte grener og røtter som stikker inn fra naboeiendom. Det er innført bevillingstvang for industribedrifter eller andre virksomheter som sprer gass, røyk, stråling o. l. til skade eller ulempe for mange eller over et vidt område.
Lov av 5. mai 1961 om grannegjerde samler de viktigste privatrettslige regler om gjerdehold mellom naboer og gjelder både for by og på land. Det kan kreves at nabo skal være med på gjerdeholdet dersom gjerdet vil være til nytte for eiendommene hver for seg, og nytten av gjerdet sammenlagt for begge eiendommer klart er større enn omkostningene. Naboene skal ta hver sin halvpart av gjerdeholdet, med mindre det da faller urimelig meget på en av naboene i forhold til den nytte han har av gjerdet. Selv om vilkårene ikke er til stede for åtvinge naboen til å ta del i gjerde utgiftene, kan den som ønsker det, på egen bekostning gjerde mot naboeiendommen.
Lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål tar sikte på å fremme et samarbeid mellom beiteinteressene og skogsinteressene slik at utmarksarealene kan bli rasjonelt utnyttet. Reglene for ansvar for husdyr som gjør skade under beiting, er noe endret. Tidligere skulle det betales enfast sum pr. dyr, mens den konkrete skade skal erstattes etter den nye lov.
Det er gitt nye lover om opphavsrett til åndsverk m. v. (av 12. mai 1961), om varemerker (av 3. mars 1961) og om fellesmerker (av 3. mars1961). Revisjonen av disse lover har funnet sted i nordisk samarbeid. Dette arbeid har ledet til at lovreglene nå ligger svært nær opp tilhverandre i de nordiske land.
Erling Sandene