NORDISKT OCH INTERNATIONELLT

 

Norsk lovgivning 1962

    For å åpne adgang for Norge til å delta i internasjonale sammenslutninger med direkte myndighet innenfor medlemsstatenes eget område (d. v. s. sammenslutninger med såkalt «overnasjonal myndighet») har Grunnloven fått en ny § 93. Området for den myndighet som kan delegeres, gjelder beføyelser som etter Grunnloven ellers tilligger sta-

12 I ett läge påpekade kronan att skatteuppbörden sker genom post och banker. Jfr WELAMSON närmast o. a. a. s. 398 not 1 in fine.

13 Frågan om lämpligheten av en sådan tolkning kan ej närmare utredas här. Se bl. a. HULT i SvJT 1952 s. 579 ff och WELINDER i SvJT 1953 s. 78 ff.15

633004. Svensk Juristtidning 1963

226 ERLING SANDENEtens myndighetsorganer, dog ikke adgang til å endre Grunnloven. Et vilkår for slik delegasjon er at den sikrer internasjonal fred og sikkerhet eller fremmer internasjonal rettsorden og samarbeid, og delegasjon kan bare skje for et saklig begrenset område. Om Stortingets beslutningsdyktighet i saker om delegering av overnasjonal myndigheter fastsatt enkelte særregler. To tredjedeler av Stortingets medlemmer må være til stede, og dessuten kreves tre fjerdedels flertall for gyldig samtykke til myndighetsoverføring. Et slikt kvalifisert flertall krever Grunnloven ellers ikke i noe tilfelle. — I den nye bestemmelse er uttrykkelig uttalt at reglene om delegering av myndighet til overnasjonale organer ikke gjelder ved deltagelse i internasjonale sammenslutninger hvis beslutninger har bare rent folkerettslig virkning for Norge.
    Ved lov av 22. juni 1962 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen har også Norge fått en sivilombudsmannsordning. Ombudsmannen skal velges av Stortinget for 4 år om gangen. Hans oppgave er som Stortingets tillitsmann å søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger. Arbeidsområdet omfatter statens forvaltningsorganer og statens embets- og tjenestemenn og andre som virker i statens tjeneste, dog med unntak for avgjørelser truffet i statsråd og for domstolenes og Riksrevisjonens virksomhet. Ombudsmannen kan også behandle kommunale forvaltningsorganers avgjørelser, nemlig når slike avgjørelser er av betydning for vurderingen av den sak han har til behandling. Dessuten kan han behandle enhver forvaltningssak, således også kommunale forvaltningssaker, som angår personlig frihetsberøvelse eller har sammenheng med frihetsberøvelse.— Ombudsmannen kan ta saker opp til behandling enten etter klage eller av eget tiltak. Den som er fratatt sin personlige frihet, har rett til å klage til Ombudsmannen i lukket brev. Gjelder klagen en avgjørelse, hvor klageren har adgang til å få avgjørelsen overprøvd av høyere forvaltningsorgan, skal Ombudsmannen vanligvis ikke behandleklagen. — Har det forhold klagen gjelder, tidligere vært behandlet av Stortinget, Odelstinget eller protokollkomitéen, kan Ombudsmannen ikke ta klagen opp til behandling. — Ombudsmannen kan hos statens embets- og tjenestemenn og hos alle andre som virker i statens tjeneste, kreve de opplysninger som er nødvendige for utførelsen av hans verv. I samme utstrekning kan han kreve fremlagt protokoller og andre dokumenter. Dette gjelder dog ikke interne arbeidsdokumenter; her er det forutsatt at en i praksis vil komme fram til en tilfredsstillende samarbeidsform. — Ombudsmannen har rett til å uttale sin mening om forhold som går inn under hans arbeidsområde. Han kan peke på feil eller utvist forsømmelighet fra et forvaltningsorgans eller en tjenestemanns side. Kommer Ombudsmannen til at en avgjørelse må anses ugyldig, kan han gi uttrykk for det og alt etter omstendighetene sifra til vedkommende forvaltningsorgan at erstatning bør ytes dersom en ny avgjørelse ikke kan bøte på forholdet. Finner Ombudsmannenat en skjønnsmessig avgjørelse er klart urimelig, eller på annen måteklart strider mot god forvaltningspraksis kan han gi uttrykk for dette. (Under forberedelsen av loven var det meningsforskjell om Ombudsmannen burde ha noen kompetanse m. h. t. utøvelsen av forvaltningensskjønn.) — Ordningen med en Sivilombudsmann ble vedtatt av et en-

NORSK LOVGIVNING 1962 227stemmig Storting, og den har vært imøtesett med forventning. Som den første ombudsmann har Stortinget valgt høyesterettsdommer Andreas Schei. Den korte tid som er gått siden hans tiltredelse (1. januar 1963), har vist at folk har følt behov for sivilombudsmannsinstitusjonen.
    Tvistemålsloven er endret for å få en mer hensiktsmessig ordning ved søksmål bl. a. om lovmessigheten av avgjørelser truffet under utøvelse av offentlig tjeneste. Etter de nye regler må alle søksmål om lovligheten av avgjørelser i den offentlige tjeneste rettes mot det offentlige, mens det tidligere var adgang til å saksøke vedkommende tjenestemann personlig. — Samtidig er også forholdet mellom domstolsprøvelse og administrativ rekurs regulert på en ny måte. Tidligere var det et alminnelig prinsipp at administrativ rekurs til departementet kunne brukes uavhengig av adgangen til domstolsprøvelse. Nyordningen gårut på at søksmål om lovmessigheten av en avgjørelse i offentlig tjenesteikke kan reises uten at vedkommende part har nyttet den adgang hanhar til å klage administrativt, og klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står åpen. Et unntak er det dog når klage til Kongener den eneste eller gjenværende klagemulighet. — Når det gjelder verneting for søksmål om lovmessigheten av avgjørelser truffet under utøvelse av offentlig tjeneste, er saksøkeren gitt en valgrett. Søksmålet kan også reises i den rettskrets der vedkommende offentlige myndighet som har truffet avgjørelse i saken i en tidligere instans, har sitt sete. Dette vil si at saksøkeren ikke er tvunget til å reise saken i Oslo, selv om staten er den annen part.
    Tingslysingsloven har fått et tillegg slik at tinglysingskontorene nå kan bruke sine fotokopieringsapparater ved anmerkning av heftelser ved tinglysing av pantobligasjoner og skadesløsbrev.
    Konsesjonslovgivningen (om skog, dyrket mark og myr- og fjellstrekninger) er endret. Ordningen gikk tidligere ut på at tinglysingikke kunne nektes når dokumenter om konsesjonspliktige erverv blebegjært tinglyst, selv om det ikke var meddelt konsesjon. Etter lovendringen skal tinglysingsdommeren nekte å tinglyse slike dokumenter når konsesjon ikke er gitt. — Videre er fjellkonsesjonsloven endretslik at grensen for konsesjonspliktige erverv er satt til null; tidligere var den 100 hektar. — Dessuten er statens forkjøpsrett etter skog- ogfjellkonsesjonslovene utvidet. Den gjelder nå i samme utstrekning som kommunens forkjøpsrett. Ordningen med at statens forkjøpsrett er subsidiær i forhold til kommunens rett er opprettholdt.
    Gyldighetstiden for en midl. lov av 1956 om sivil tjenesteplikt for tannleger er forlenget til 30. juni 1966, samtidig som den maksimale plikttjeneste er redusert fra 24 til 18 måneder. (Det kan opplyses aten norsk tannlege har bragt inn for Europarådets Menneskerettighetskommisjon spørsmålet om pålegg om plikttjeneste etter loven av 1956 strider mot den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon som forbyrtvangsarbeid.)
    Det er gitt en lov om straff for ulovlig kringkasting fra skip og flyi internasjonalt område m. v. Loven setter forbud mot å opprette eller drive stasjon eller annet anlegg for kringkasting fra skip, luftfartøy eller annen flytende eller luftbåren innretning på det åpne hav elleri luftrommet over, dersom sendingen er beregnet på å mottas i Norge,

228 NORSK LOVGIVNING 1962Danmark, Finnland eller Sverige, eller dersom den forstyrrer radiomottaking der. Videre er det satt forbud mot at innretning som nevntanløper norsk havn, lander på norsk flyplass, passerer eller oppholder seg på norsk sjøterritorium eller norsk luftterritorium, selv om sendingene ikke er av den art som angitt foran. Endelig er det satt forbud mot medvirkning på norsk territorium til kringkasting på det åpne hav eller i luftrommet over, således mot å opprette eller drive kontor for slik virksomhet, mot økonomisk eller teknisk bistand og mot å drive reklame eller annonsering. — Til forbudsbestemmelsene slutter seg regler om straff og inndragning.

Erling Sandene