Norsk juridisk litteratur 1961—63
Skal en gi en alminnelig karakteristikk av norsk rettslitteratur i treårsperioden 1961—63, må den bli den at det er nyutgaver av eldre fremstillinger og kommentarutgaver av ny lovgivning som dominerer bildet. En kan imidlertid også spore en ökende aktivitet på det egentlig rettsvitenskapelige området. Utbyggingen av de rettsvitenskapelige institutter ved Universitetet i Oslo har fortsatt i denne perioden. Særlig er her å merke den styrkelse av sjörettsforskningen som er oppnådd ved omdanningen av Institutt for sjörett til et fellesnordisk forskningsinstitutt. Det har også blitt opprettet en rekke nye universitetsstillinger. De bedrede muligheter for juridisk forskning som dette innebærer, har allerede begynt å bære frukter, og det er ingen tvil om at denne ökede vitenskapelige aktivitet borger for en vesentlig berikelse av den norske rettslitteratur i årene som kommer.
En viktig nyskapning i det norske rettsmiljö i denne perioden, er det nye juridiske tidsskrift »Lov og Rett», som kom med sitt förste hefte i mai 1962. Dermed har også norske jurister fått det forum som de hittil har måttet savne, en mulighet for å få publisert artikler uten de begrensninger med hensyn til emnevalg og opplegg som TfR på grunn av den fellesnordiske karakter har måttet oppstille, og en anledning til å nå et större publikum enn det har vært mulig for den stensilerte skriftserien »Jussens Venner». »Lov og Rett» vil gi plass for artikler av mer praktisk-juridisk karakter, og slike fremstillinger er derfor ikke lenger henvist til den noe bortgjemte tilværelse i foreningstidsskrifter o. l. (Etter at det nye tidsskrift er kommet, vil imidlertid »Norsk Retstidende» ikke ta inn artikler, se Rt. 1962 s. 190.) Etter at »Lov og Rett» nå har avsluttet sin annen årgang, kan en konstatere at tidsskriftet har blitt en klar suksess. Det har fått en enda större utbredelse blant norske jurister enn en hadde regnet med, og det har bidratt til at også mange av det praktiske livs jurister har brakt fram verdifullt stoff som ellers lett ville blitt upåaktet.
Tar en for seg litteraturen på de enkelte rettsfelter, merker en seg
innenfor alminnelig rettslære, at det er kommet en ny utgave av PER AUGDAHL: »Rettskilder» (1961, 246 s.). Av annet stoff på dette feltet, kan nevnes JOHS. ANDENÆS' foredrag om »Rettsteori og rettspraksis», utgitt som Norsk Forsikringsjuridisk Forenings publikasjon nr. 45. Foredraget er også inntatt i »Juristen» 1962 s. 347 og i JOHS. ANDENÆS: »Avhandlinger og foredrag» (1962, 436 s.) som ble utgitt etter initiativ av forfatterens vennekrets til hans 50-årsdag. (Boken er anmeldt i SvJT 1962 s. 660.) Emner fra rettsfilosofi og alminnelig rettslære er også behandlet i »Legal Essays. Festskrift til Frede Castberg» (1963, 624 s.), som ble utgitt til Castbergs 70-årsdag; av norske forfatteres bidrag kan nevnes C. J. ARNHOLM: »Naturrecht, Widerstandsrecht und Widerstandspflicht», VILHELM AUBERT: »The Structure of Legal Thinking» og TORSTEIN ECKHOFF: »Justice and Social Utility». Festskriftet inneholder forövrig bidrag fra Castbergs venner og kolleger i mange land, også om emner innenfor folkeretten og statsforfatningsretten.
Innenfor rettssosiologien foreligger det et nytt arbeid fra VILHELM AUBERTS hånd: »Rettssosiologi» (1961, 124 s., stensilert). Boken er en lærebok for juridiske studenter beregnet til en elementær innföring i rettssosiologiens tankeföring og arbeidsområde. TORSTEIN ECKHOFF har i »Scandinavian Studies in Law» (1960) utgitt en oversikt »Sociology of Law in Scandinavia», også publisert på norsk i »Jussens Venner», serie S nr. 4 under titelen »Rettssosiologien i de nordiske land». Ellers viser jeg til behandlingen av den kriminologiske litteraturen nedenfor.
Innenfor folkeretten har det i perioden blitt utgitt to större arbeider. C. A. FLEISCHER: »Fiskerijurisdiksjon» (1963, 423 s.) tar opp til behandling de særlige fiskerisoner utenfor territorialgrensen som etterhvert synes anerkjent i folkeretten, og undersöker nærmere innholdet av statenes jurisdiksjonskompetanse i slike soner, generelt og med særlig henblikk på den norske fiskerigrense som ble etablert ved lov av 24. mars 1961. I CARSTEN SMITH: »The Relation between Proceedings and Premises» (1962, 138 s.) undersökes i hvilken utstrekning den internasjonale domstol har ansett seg bundet til å bygge sine avgjörelser på partenes anförsler; formålet er på denne måten å fastslå hvorvidt domstolen kan sies å utöve internasjonal-politisk virksomhet, og dermed å belyse omfanget av den avståelse av nasjonal suverenitet som ligger i det å underkaste seg internasjonal jurisdiksjon.
Innenfor statsforfatningsretten merker en seg en nyutgave, JOHS. ANDENÆS: »Statsforfatningen i Norge» (1962, 3. utg., 381 s.). Boken, som er anmeldt av Nils Stjernquist i SvJT 1963 s. 112, har ikke vært underkastet noen gjennomgripende revisjon, men deler av den er helt omarbeidet av hensyn til nytt stoff. Fra dette felt må også nevnes ERIK COLBAN: »Stortinget og utenrikspolitikken» (1961, 352 s.), som innbrakte forfatteren den juridiske doktorgrad. Avhandlingen behandler de statsrettslige regler og statspraksis med hensyn til nasjonalforsamlingens myndighet over og innflytelse på landets utenrikspolitikk, og forfatteren har i vidt omfang gått igjennom og bygget på ikke publisert arkivmateriale.
Redegjörelsen for statsrettslitteraturen i denne perioden ville ikke være komplett hvis en unnlot å nevne den debatt og de artikler som har hatt sin bakgrunn i spörsmålet om Norges innmeldelse i EEC. Debatten har vært opphetet, og selv om den i vidt omfang har berört rent statsrettslige spörsmål, er det knapt noe rent debattinnlegg som fortjener å nevnes her. Enkelte mer nökterne juridiske analyser av de rettslige spörsmål på dette feltet kan det derimot være grunn til å merke seg. Artikler av EINAR LØCHEN: »Rettslige sider ved det europeiske ökonomiske fellesskap» i TfR 1962 s. 116, av C. A. FLEISCHER: »Romatraktat og grunnlov» i TfR 1962 s. 205 og av TORKEL OPSAHL: »Fellesmarkedet og Norge — noen juridiske spörsmål» i »Jussens Venner» serie U nr. 6, kan her nevnes. I Stortingets Dok. nr. 3 (1961— 62) er trykt utredninger av bl. a. professorene FREDE CASTBERG og JOHS. ANDENÆS om de konstitusjonelle spörsmål ved en eventuell norsk tilslutning til Fellesmarkedet.
Også den parlamentariske krisen sommeren og hösten 1963 har som ventet utlöst en serie juridiske artikler. I »Lov og Rett» 1963 s. 337 ff. og s. 399 ff. har INGEBORG WILBERG, J. CHR. HAUGE, EDVARD HAMBRO, FREDE CASTBERG og ANDERS BRATHOLM analysert de juridiske og parlamentariske spörsmål som saken reiste.
Innenfor forvaltningsretten merker en seg först et par arbeider av ARVID FRIHAGEN om kartellrettslige emner. I licentiatavhandlingen »Prisrådets organisasjon og virksomhet (1961, 82 s.) analyserer forfatteren et kollegialt forvaltningsorgans oppbygging, saksbehandling og avgjörelser bl. a. med henblikk på å påvise likhet og ulikhet mellom et slikt organ og en domstol. I »Linjekonferanser og kartell-lovgivning» (1963, 490 s.) tar han for seg oppbyggingen av private konkurranseregulerende avtaler og sammenslutninger i internasjonal sjöfart og de ulike lands regler om regulering og kontroll av slike avtaler. Særlig den siste avhandlingen tör være av betydelig interesse også utenfor Norges grenser; de emner den behandler er av sentral betydning for ethvert sjöfartsland.
Ellers må fremheves to artikler av TORSTEIN ECKHOFF, »Delegasjon av avgjörelsesmyndighet i forvaltningen», NAT 1961 s. 472, og »Legalitetsprinsippet», TfR 1963 s. 225.
En nyskapning i norsk skatterett er KÅRE KVISLI: »Innföring i skatteretten» (1962, 150 s.), som behandler bl. a. grunntrekkene i skattepolitikken, de beskatningsmessige grunnprinsipper i lovgivningen og tolking av skattelover; boken er en meget verdifull tilvekst til norsk skatterettslitteratur, som ellers preges sterkt av kommentarutgaver til skattelovgivning og detaljdröftelser av enkeltspörsmål. I den sammenheng kan det for övrig nevnes at også kommentarlitteraturen på skatterettsfeltet er blitt beriket med PER v. HIRSCH og TOVE FRIIS-PETERSEN: »Lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952» (1962, 515 s.). Også ellers innen forvaltningsretten er det kommentarutgavene som dominerer. ODD FRIBERG har utgitt »Arbeidervernlover» (1963, 307 s.) med kommentar til den alminnelige arbeidervernlov, foruten lovtekstene til endel særlover. ERLING SANDENE har utgitt
»Oreigningsloven» (1962, 309 s.), en kommentarutgave av den alminnelige lov om ekspropriasjon av fast eiendom.
Innen feltet strafferett og kriminologi er det den kriminologiske litteraturen som dominerer. Först må nevnes KÅRE BØDAL: »Arbeidsskolen og dens behandlingsresultater» (1962, 224 s.), som gir en redegjörelse for oppbyggingen av Arbeidsskolen for unge lovbrytere og en undersökelse av resultatene av institusjonsoppholdet for de förste 100 elevene (anmeldt i SvJT 1963 s. 618). Ved sin påvisning av at 70 % av elevene falt tilbake til ny kriminalitet, og ved at den viser hvordan det i stor utstrekning har vært nödvendig å plasere elevene i lukkede avdelinger, i realiteten i vanlig fengsel, representerer boken en viktig faktor ved vurderingen av hvordan ungdomskriminaliteten kan og bör bekjempes. I IDAR MØGLESTUE: »Kriminalitet og sosial bakgrunn» (1962, 194 s.) har forfatteren bearbeidet ut fra moderne statistiske metoder det materiale overlege Johan Scharffenberg som lege ved Botsfengslet hadde innsamlet vedrörende de innsattes personlige og sosiale forhold. Boken bekrefter stort sett det en vet fra tidligere undersökelser, at de som havner i fengsel i stor utstrekning kommer fra samfunnets skyggesider. Til slutt kan nevnes VILHELM AUBERT: »Straff og lagdeling» (1963, 83 s. + tabeller m. v., stensilert), som vel også må betegnes som et alment rettssosiologisk arbeid. Forfatteren har gjennomgått 2 083 herredsrettsdommer i straffesaker, og påviser ut fra dette materialet at det synes å være en markert sammenheng mellom de straffeltes sosiale status og den straffereaksjon som blir anvendt. Avhandlingen utlöste en intens presse- og kringkastingsdebatt.
På det egentlig strafferettslige felt har perioden vært preget av stillstand. Innenfor straffeprosessen har en imidlertid fått JOHS. ANEDNÆS: »Straffeprosessen i förste instans» (1962, 454 s.), og dermed har en fått en fullt fyllestgjörende lære- og oppslagsbok i dette faget. Boken er anmeldt av Hans Danelius i SvJT 1963 s. 446. Som titelen angir, er det bare de prosessregler som gjelder försteinstansbehandlingen Andenæs behandler. De deler av EMIL STANGS eldre fremstilling som gjelder bl. a. rettsmiddelsystemet og de prosessuelle tvangsmidlene, er kommet i ny utgave, »Utvalgte emner av Rettergangsmåten i straffesaker» (1961, 129 s.). I »Jussens Venner» serie W nr. 2—3 har dessuten PETER LÖDRUP utgitt en »Oversikt over reglene om anke i straffesaker». Et mer spesielt emne er behandlet i ANDERS BRATHOLM: »Erstatning til uskyldig fengslede» (1961, 92 s.); boken er anmeldt i SvJT 1962 s. 574.
Innenfor sivilprosessen merker en seg flere nyutgaver av eldre fremstillinger: PER AUGDAHL: »Norsk civilprosess» (1961, 3. utg., 419 s.), TORSTEIN ECKHOFF: »Sivilprosess» (1962, 2. utg., 244 s.), MAGNE SCHJØDT: »Ekspropriasjonsprosessen» (1961, 2. utg., 308 s.) og EDVIN ALTEN: »Domstolsloven» (1961, 3. utg., 190 s.). En nyskapning på det prosessuelle området er GEORG LOUS: »En sakförers rett og plikt til i straffesaker og tvistemål å meddele retten eller motparten opplysninger som ikke går i hans parts favör (Edisjonsplikten)» (1962, 119 s.).
Ser en på privatretten, merker en seg av almene fremstillinger W. E. v. EYBEN og CARSTEN SMITH: »Hovedpunkter i formueretten» (1962, 121 s.). Fremstillingen er opprinnelig skrevet med det formål å gi en introduksjon til skandinavisk rett for utenlandske jurister, men forfatterne har ment at den også kunne benyttes som en oversikt til innföring eller repetisjon for nordiske studenter.
Innenfor obligasjonsretten foreligger allerede ny utgave av PER AUGDAHL: »Den norske obligasjonsretts almindelige del» (1963, 3. utg., 441 s.). Ved siden av dette sentrale verket, er det imidlertid også kommet enkelte mindre arbeider. I C. J. ARNHOLM: »Mislighold» (1961, 77 s., stensilert) gis det en fyldig og nyansert oversikt over norsk retts misligholdsregler. I »Arkiv for Sjörett» bind 5 s. 554—600 har ERLING SELVIG publisert en verdifull avhandling, »Om dom på naturaloppfyllelse, særlig i befraktningsforhold». Forfatteren tar her til orde for å söke forbilde i anglo-amerikansk rettspraksis ved lösningen av spörsmålet om dom på naturaloppfyllelse, under henvisning til den livsnære avveining av behovet for og betenkelighetene ved slike avgjörelser som anglo-amerikansk rett bygger på.
Innenfor spesiell obligasjonsrett merker en seg först og fremst to arbeider på det kausjonsrettslige området, CARSTEN SMITH: »Garantioppgjör» (1963, 282 s.) og CARSTEN SMITH: »Studier i garantirett» (1963, 454 s.). Det förstnevnte verk gir en samlet fremstilling av reglene om heftelsesform og forfallsvilkår i garantiforhold, samt av garantikravets stilling ved konkurs og akkord, og av oppgjörsreglene hvor det er flere garantister eller hvor det er stilt realsikkerhet for gjelden. I det annet arbeid er tatt opp til behandling en rekke ulike emner, bl. a. garantiendossement, forholdet mellom kausjon og forsikring, opplysningsplikt ved garantistiftelse og virkningen av henstand m. h. t. hovedfordringen. Det gis også en overmåte instruktiv oversikt over garantienes anvendelse og betydning i praksis, en oversikt som tör være verdifull som bakgrunn for vurderingen av kausjonsrettslige spörsmål. Selv om det er norske kausjonsregler som behandles, representerer de to arbeider en innsats på garantirettens felt som tör være av störste interesse også utenfor Norges grenser.
Innenfor kjöpsretten merker en seg KRISTEN ANDERSEN: »Kjöpsrett» (1962, 267 s.) som i forhold til forfatterens tidligere fremstilling fremtrer som et selvstendig og nytt arbeid og en vesentlig mer omfattende behandling, selv om opplegget og de oppfatninger som gjöres gjeldende i det vesentlige av uforandret. På bakgrunn av den noe fattige nordiske rettslitteratur omkring entrepriseforhold, tör også nevnes et foredrag av ARNE BECH: »Entreprenörkontrakter — risiko og ansvar», utgitt som Norsk Forsikringsjuridisk Forenings publikasjon nr. 48, en fremstilling som tross sitt beskjedne omfang kaster et klart sökelys over vesentlige sider av entrepriserettslige problemer.
Det stimulerende forskningsmiljö ved Institutt for Sjörett har båret frukter i form av en rekke arbeider av transportrettslig innhold. Fra sjöretten bör först nevnes ERLING SELVIG: »Unit Limitation of Carrier's Liability» (1961, 264 s.). Boken, som innbrakte forfatteren den juri-
diske licentiatgrad, gir en behandling av Haag-reglenes art. IV (5) og de tilsvarende nasjonale lovregler om kollo-begrensningen i rederansvaret. Den er anmeldt i SvJT 1963 s. 116 av H. Tiberg. Fra samme forfatter foreligger også avhandlingen »Erstatningsberegningen ved lasteskader» (1962, 62 s.), utgitt i skriftserien fra Handelshögskolan i Göteborg. For övrig er det utkommet en praktisk-juridisk håndbok, RAGNAR KVAMME: »Håndbok i mannskapsrett» (1961, 387 s.), som inneholder det viktigste lovstoffet og endel oversikter av mannskapsrettslig innhold.
En nyskapning innen norsk luftrett er PETER LØDRUP: »Luftrett» (1962, 141 s., stensilert) som inneholder en gjennomgåelse av reglene om luftrommet og retten til å fly, foruten rettsreglene om luftfartöyer. Boken er beregnet som lærebok, og representerer et viktig fremskritt på et felt hvor en ellers i stor utstrekning har måttet hjelpe seg med utenlandske fremstillinger.
Innenfor sjöforsikringsretten merker en seg först KNUT SELMER: »Forelesninger i sjöforsikringsrett» (1962, 172 s., stensilert). Dette forelesningsreferatet gir den systematiske oversikt over sjöforsikringsretten som lenge har vært savnet. Fremstillingen vil imidlertid tildels snart bli foreldet, idet den bygger på Norsk Sjöforsikringsplan av 1930 som vil bli erstattet av nye sjöforsikringsvilkår i 1964. I SJUR BRÆKHUS: »Cross liability - oppgjör i sjöforsikringen» (»Arkiv for Sjörett» bind 4 s. 457 ff.) gjennomgår forfatteren de kompliserte forsikringsoppgjör ved skipssammenstöt hvor det er skyld og skade på begge sider.
Av forsikringsrettslige arbeider for övrig må nevnes en avhandling av KNUT SELMER: »Sökelyset mot beskatning og kreditorvern i livsforsikringen» i »Livsforsikring gjennom hundre år», Livsforsikringsselskapet Iduns jubileumsskrift (1961), hvor forfatteren gjennomgår reglene om beskatning av og kreditorbeslag i retten etter en livsforsikringspolise, og foretar en vurdering av disse reglene sett i sammenheng med andre rettslige foreteelser som tjener tilsvarende formål, såsom pensjon, trygd, andre former for sparing og andre former for forsikring. Beslektede emner behandler også THOR BRYN: »Skatt og skadeforsikring», Norsk Forsikringsjuridisk Forenings publikasjon nr. 43.
Innenfor tings- og panteretten har det vært liten aktivitet i denne 3-årsperioden. En merker seg et par nyutgaver, C. J. ARNHOLM: »Panteretten» (1962, 3. utg. 382 s.), anmeldt i SvJT 1962 s. 736, og OLE F. HARBEK og ERIK SOLEM: »Tinglysingsloven med kommentar» (1961, 4. utg., 251 s.). Av nye frembringelser må nevnes BJARNE DANIELSEN: »Gjerdeloven med kommentar» (1962, 58 s.) samt en elementærfremstilling av panteretten, ROALD ANGELL: »Panterett for bankmenn» (1961, 254 s.).
Innenfor åndsretten fester en seg först og fremst ved BIRGER STUEVOLD LASSENS artikkel »Noen utviklingslinjer i og omkring norsk opphavsrett i dag» i TfR 1962 s. 34 ff. Forfatteren setter her sökelyset på de kollektivistiske innslag som gjör seg stadig sterkere gjeldende in-
nen opphavsretten, og avdekker hvordan en her står overfor en prinsipielt betydningsfull omdanning av den tradisjonelle opphavsrett, en omdanning som skaper helt nye perspektiver hva angår den fortsatte utvikling på dette feltet. For övrig foreligger på dette området Ø. THOMMESEN: »Lovene om varemerker og fellesmerker av 3. mars 1961» (1961, 129 s.).
Innenfor erstatningsretten er det först og fremst de nye ansvars- og forsikringsreglene for motorvogner som har gjort seg gjeldende i rettslitteraturen. De nye lovreglene har fört til to kommentarutgaver, TRYGVE IVERSEN: »Bilansvaret etter lov av 3. februar 1961 og trafikkregler av 26. april 1956» (1961, 151 s.) og P. HOLST LARSEN: »Bilansvarsloven med kommentar» (1961, 31 s.); dessuten har C. A. FLEISCHER skrevet en artikkel, »De nye regler om motorvognansvaret», »Lov og Rett» 1962 s. 72. Av vitenskapelige arbeider foreligger bare ett, CARSTEN SMITH: »Solidaritet og regress i erstatningsretten» (1962, 106 s.), som også er trykt i TfR 1961 s. 337.
Tilslutt må nevnes enkelte rettshistoriske arbeider. FREDRIK STANG: »Historisk innledning til formueretten» (1961, 169 s.) er et opptrykk av de rettshistoriske avsnitt i »Innledning til formueretten», 1934-utgaven. For rettshistorikere tör det interessere at det i denne perioden er trykt et kildeskrift, nemlig »Bergens Domkapitels forhandlingsprotokoll, 1605—1624» (1961, 259 s.), utgitt ved BJØRN ZACHARIASSEN og EINAR JANSEN. Domkapitlet fungerte som kirkelig domstol, og protokollen inneholder meget stoff av interesse når det gjelder kirkerettens og familierettens historie.
Tore Sandvik