Norsk juridisk litteratur 1965

 

Året 1965 må betegnes som et relativt stille år i norsk rettsvitenskap; skulle en nøye seg med å nevne de mer vitenskapelig betonte verker eller andre arbeider av mer sentral betydning i rettslitteraturen, ville arbeidet være raskt unnagjort. Tilveksten har helst kommet i form av nyttige lovkommentarer og elementærbøker. Dette betyr ikke at den vitenskapelige aktivitet har ligget nede; det er tegn som tyder på at den stillhet som har rådd, har vært en stillhet før stormen, noe den neste årsoversikt trolig vil vise.
    Av arbeider som fortjener å fremheves, kan først nevnes ett innenfor rettsfilosofien, Frede Castberg: »Forelesninger over rettsfilosofi» (1965, 183 s.). I boken behandles først rettsfilosofiske grunnspørsmål som rettsbegrepet, rettsvitenskapens oppgave og forholdet mellom »naturrett» og positiv rett. Men dernest tas også opp til drøftelse sentrale forfatningspolitiske prinsipper: demokrati, ytringsfrihet og rettsstatsideen.
    Går en over til privatretten, savner en helt almene fremstillinger. Enkelte fremstillinger av mer spesielle emner må derimot nevnes. Stoff av tingsrettslig karakter behandles således i Ketil Tveiten: »Lakse- og innenlandsfiske» (1965, 101 s.) som gir en kort innføring i de nye lovregler av 1965 om ferskvannsfiske. Innenfor erstatningsretten merker en seg en ny og utvidet utgave av Trygve Iversen: »Bilansvaret» (1965, 2. utg., 240 s.). Norsk Forsikringsjuridisk Forening har utgitt en ny publikasjon med erstatningsrettslig innhold, Jørgen Trolle: »På vej mod det objektive ansvar — eller tilbake til naturen» (nr. 51, 1965, 31 s. + 7 s. debattinnlegg); denne knytter seg imidlertid vesentlig til dansk rett.
    Innenfor sjøretten er utkommet Thor Falkanger: »Konsekutive reiser. Rettslige studier i en moderne befraktningsform» (1965, 243 s. Også utgitt i Arkiv for Sjørett bind 8 hefte 1—2), som innbrakte forfatteren den juridiske lisensiatgrad. Den befraktningsform som behandles, ligger i grenselandet mellom tids- og reisebefraktning, og ved drøftelsen trekkes det i vidt omfang inn stoff og synsmåter med hensyn til faktiske og økonomiske forhold. Boken er derfor av interesse også for den som ønsker å skaffe seg mer generell orientering i befraktningsretten, ikke bare for den som søker svar på spørsmål vedrørende certepartiet for konsekutive reiser.

 

    Som hefte 1 av Arkiv for Sjørett, bind 7, er utgitt første og annen del av Erling Selvig: »The Freight Risk. A Comparative Study in Contract and Maritime Law». Arbeidet behandler spørsmålet om vederlagsrisikoen, dels under en generell obligasjonsrettslig synsvinkel, dels med særlig henblikk på fraktsspørsmål. I del 1 gis det en rettshistorisk fremstilling av utviklingen av fraktreglene. Dette omfattende verk vil det forøvrig være naturlig å komme tilbake til når det foreligger komplett.
    Innenfor luftretten merker en seg en nyutgave, Peter Lødrup: »Luftrett, 1» (1965, 2. utg., 173 s.).
    Går en så over til offentlig rett, må først nevnes et betydningsfullt arbeid innenfor statsforfatningsretten. I Torkel Opsahl: »Delegasjon av Stortingets myndighet» (1965, 399 s.), som er forfatterens doktoravhandling, gis det en inngående analyse av de forfatningsrettslige spørsmål i forbindelse med tendensen til å overlate lovgivnings-, beskatnings- og bevilgningsmyndighet til andre enn Stortinget. Forfatteren forfekter, på samme måte som Alf Ross, det synspunkt at delegasjonsadgangen er negativt, ikke positivt begrenset, slik at det ikke er selve delegasjonsadgangen, men begrensninger i den som krever hjemmel og begrunnelse. Med dette utgangspunkt analyseres så ulike begrensninger for utøvelsen av delegert myndighet, i grunnlov, forfatningsmessige prinsipper og eldre lovgivning.
    I forvaltningsretten er det kommentarutgaver som rår grunnen. Det har kommet nyutgaver av et par lovkommentarer, F. W. Ohldieck, I. Litleré, H. Rygh: »Lov om syketrygd» (1964, 2. utg., XXIV + 602 s.) og Odd Friberg: »Arbeidervernlover» (1965, 3. oppl. 325 s.). Dessuten må nevnes et skatterettslig arbeid, S. Fagernæs: »Håndbok i skatterett og ligning. Tillegg av mai 1965» (1965, 334 s.); det dreier seg om et skatterettslig leksikon med gjennomgåelse av de skatterettslige bestemmelser som er kommet til siden forfatterens utgivelse av en tilsvarende håndbok i 1956.
    Innenfor feltet strafferett og kriminologi kan det først være verdt å nevneat Johs. Andenæs: »Alminnelig strafferett» har blitt utgitt i en engelsk utgave, »The General Part of the Criminal Law of Norway» (1965, 346 s.), i serien »Publications of the Comparative Criminal Law Project, New York University». Det hører jo ikke til de hverdagslige hendinger at et nordisk verk får den anerkjennelse som ligger i en slik presentasjon på et verdensspråk.
    Forøvrig er det den kriminologiske litteratur som rår grunnen. Nils Christie har utgitt »Kriminalsosiologi» (1965, stensilert, 184 s.) som er en innføring i generell kriminologi, beregnet som lærebok ved kriminologistudiet ved Universitetet i Oslo. I Thomas Mathiesen: »The Defences of the Weak» (1965, 246 s.), som er forfatterens doktoravhandling, presenteres resultatene av en undersøkelse av de innsattes reaksjoner i den norske spesialanstalt for sikrings- og forvaringsfanger, Ila sikringsanstalt. Thomas Mathiesen har også utgitt »Tiltak mot ungdomskriminalitet. En opinionsundersøkelse» (1965, stensilert, 99 s.) hvor det redegjøres for resultatene av en landsomfattende intervjuundersøkelse av publikums meninger om tiltak og reaksjoner overfor unge lovovertredere. I Odd Steffen Dalgard og Arne Welhaven: »Unge lovovertredere og deres senere utvikling» (1965, 117 s.) foretas det en sammenliknende undersøkelse av kriminalitetsprognosen hos henholdsvis sinnsyke, psykopatiske og mentalt friske lovovertredere.
    Det må dessuten nevnes at det er startet en ny skriftserie for presentasjon

 

i engelsk språkform av resultatene av nordisk kriminologisk forskning. I første bind av »Scandinavian Studies in Criminology» (1965, 226 s.) er inntatt 10 artikler, hovedsakelig arbeider som tidligere ikke har vært offentliggjort.
    Av prosesslitteratur kan bare nevnes M. C. Rosenhavn: »Om skifte og dødsbobehandling» (1965, 45 s.) som gir en kortfattet, praktisk orientert innføring i de emner som behandles.
    Av rettshistorisk stoff foreligger en større avhandling av Gudmund Sandvik: »Prestegard og prestelønn» (1965, 341 s.). Her tas opp til fornyet analyse det historiske stoff i forbindelse med spørsmålet om eiendomsretten til og råderetten over de norske prestegårdene.
    Ved siden av de arbeider som har kommet som egne publikasjoner, foreligger selvsagt også en mengde artikkelstoff i de ulike tidsskrifter. Plassen vil ikke tillate noen gjennomgåelse av dette stoffet. I min forrige litteraturoversikt (SvJT 1965 s. 447) nevnte jeg imidlertid debatten mellom jurister og statsvitenskapsmenn om forholdet mellom jus og politikk i statsrettslig argumentasjon. Det fortjener å nevnes at en også i 1965 ble vitne tilen intens debatt om beslektede emner. I artikkelen »Den norske høyesterett som politisk organ», Historisk Tidsskrift 1964 s. 103 og Lov og Rett 1965s. 1, forfektet professor i historie Jens Arup Seip, på basis av en undersøkelse av Høyesteretts rolle etter 1814, at domstolen »i ekstrem grad» har vært et politisk organ, »mer enn alminnelig sterkt politisk orientert». Også denne gang var det fra juristenes side Johs. Andenæs som rykket i felten. I artikkelen »Høyesterett som politisk organ», Lov og Rett 1965 s. 22 og Historisk Tidsskrift 1965 s. 66, rettet han særlig søkelyset mot Seips bruk av ordet »politisk», og hevdet at Seips konklusjoner hadde som forutsetning dels glidning i språkbruken, dels mistolking av grunnlagsmaterialet. I artikler av Seip i Lov og Rett 1965 s. 396 og 464, og av Andenæs i Lovog Rett 1965 s. 456 fortsatte den hissige debatt, uten at deltakerne syntes å komme hverandre nærmere.

Tore Sandvik