Det norske Regjeringsadvokatembetet 150 år. Det norske Regjeringsadvokatembetet feiret den 15. april i år sitt 150 års jubileum.
    Embetet ble opprettet gjennom to kongelige resolusjoner av 1816. Det var nytt på norsk jord, men representerte ikke noe nytt i norsk forvaltningsrett. Embetet var en fortsettelse på norsk grunn av en rekke gamle dansk-norske embeter hvorav i dag bare Kammeradvokatembetet eksisterer.
    Regjeringsadvokatembetet har i hele sin funksjonstid dekket to formål som er nær beslektet med hverandre. Regjeringsadvokaten skal føre statens sivile prosesser og skal avgi betenkninger overfor Regjeringen og departementene om juridiske spørsmål. Embetets raison d'être har likeledes gjennom alle år vært det samme. Det heter i foredraget til den første kongelige resolusjon at man oppretter embetet for at enhet i sådanne sakers utførelse derved kunne oppnås. Den samme hensikt ligger bak den nåværende instruks for embetet som ble gitt i 1962. I følge denne resolusjonen skal i prinsippet samtlige statens prosesser samles hos Regjeringsadvokaten og utføres ved hans embete. Særlig siden siste krig har embetet vært i en rask utvikling. Stadig flere forvaltningsområder er lagt under embetet. Dets kompetanseområde er også blitt geografisk utvidet. Man hadde tidligere Regjeringsadvokatens distrikt som det kaltes. I dag er alle geografiske grenser opphevet og Regjerings-

 

374 Nordiskt och internationelltadvokaten har plikt til å mote for samtlige domstoler i Norge. Alt etter som statens virksomhet er blitt utvidet, har saksmengden ved embetet oket. Det er i dag ansatt 8 jurister ved embetet hvorav 5, foruten Regjeringsadvokatenselv, er høyesterettsadvokater.
    Blant embetets 18 innehavare finner man en rekke kjente navn innen norsk rettsliv, Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne, Jonas Anton Hjelm, Fredrik Stang, Bernhard Dunker, for å nevne noen av dem. Fra 1945 til 1962 var Henning Bødtker regjeringsadvokat. I hans lange funksjonstid undergikk embetet i praksis en rivende utvikling som ble stadfestet ved den kongelige resolusjon av 1962 som embetet nå hviler på. Det er regjeringsadvokat Henning Bødtker som er skaperen av det moderne Regjeringsadvokatembetet.
    Embetets jubileum ble feiret ved en middag som ble holdt i den norske regjerings representasjonsbolig i Oslo. Ved middagen var tilstede Statsministeren, Høyesterettsjustitiarius, Justisministeren, en rekke høyere embetsmenn, representanter for Den Norske Advokatforening og de tidligere og de nåværende ansatte ved embetet. Blant gjestene var også den danske Kammeradvokat og den svenske Justitiekansler som i Sverige innehar det embetet somer nærmest beslektet med Regjeringsadvokatembetet. Blant gjestene var ogsåden kjente norske kunstnerinne fru Bokken Lasson som er 95 år gammel. Fru Lasson er datter av regjeringsadvokat Christian Lasson som satt i embetet fra 1873 til 1893, og således istand til å føre tradisjonen 93 år tilbake i tiden. Fruen er imidlertid også oldebarn av den første regjeringsadvokat, Morgenstierne, og kunne således bidra til at forbindelsen ble knyttet helt tilbake til embetets tilblivelse. Sammen med den tidligere regjeringsadvokat, HenningBødtker, representerte hun kontinuiteten.

Hans M. Michelsen