Norsk lovgivning 1970
Blant de lover som ble gitt foregående år, kan på privatrettens område (avsnitt A nedafor) framheves revisjonen av loven om ektefellers formuesforhold. For övrig ble det gitt en rekke lover vedrörende natur- og miljövern og en ny lov om alminnelig dokumentoffentlighet i forvaltningen (avsnitt B nedafor). På strafferettens område (avsnitt D nedafor) ble tvangsarbeid avskaffet som reaksjon overfor alkoholister, og det strafferettsligevern mot rasediskriminering utvidd.
A. Privatrett
I. Ved lov 27 februar 1970 nr. 3 ble foretatt endringer i lovene om veksler, sjekker, gjeldsbrev, kjöp og husleie for å likestille lördager med helgedager i relasjon til bestemmelsene i disse lover. Dette innebærer at forfallsfrister og visse andre tidsangivelser som löper ut eller faller på en lördag, forlenges eller utsettes til den påfölgende virkedag.
II. Det er gitt en egen lov om retten til oppfinnelser som er gjort avarbeidstakere (lov 17 april 1970 nr. 21). Loven fastslår som et utgangspunkt at den som gjör en oppfinnelse mens han er ansatt i andres tjeneste, har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere. Loven gjör imidlertid visse innskrenkninger i dette prinsipp. Blant annet vil arbeidstakeren i visse tilfelle ha plikt til å stille sin oppfinnelse til rådighet for arbeidsgiveren mot godtgjörsle.
III. Loven av 20 maj 1927 om ektefellers formuesforhold er endret ved lov 22 mai 1970 nr. 30. Det dreier seg stort sett om justeringer av mindre grunnleggende art i reglene om ekteskapets ökonomiske rettsvirkninger. De nye regler utvider bl. a. ektefellenes gjensidige opplysningsplikt om sine ökonomiske forhold. Til oppfyllelse av denne plikt kan enektefelle av den annen ektefelle eller av likningsmyndighetene kreve opplysning om eller avskrift av den felles eller den annen ektefelles selvangivelse (skattedeklarasjon) og skattelikning. Videre er reglene om ektefellenes rett til å forplikte hverandre ved rettshandler for det felles hushold m. m. endret slik at det blir likestilling mellom mann og hustru. Det samme gjelder reglene om ektefellenes ansvar for gjeld etter separasjon eller ekteskapets opphör. Loven modifiserer også de regler som gir hver av ektefellene rett til på skifte å kreve eiendom og eindeler som han har brakt inn i boet, utlagt til seg etter takst. Har ektefellene særeie, kan den förstnevnte ektefelle eller hans arvinger tilkjennes andel i denne verdiökning.
Endringene er förebudd i nordisk lovsamarbeid. I Danmark og Sverige har man imidlertid utsatt behandlingen av de tilsvarende lovforslag i påvente av en mer omfattende revisjon av ekteskapslovgivningen, til dels basert på andre prinsipp enn de som ligger til grunn for gjeldende lovgivning.
IV. En ny lov 22 mai 1970 nr. 33 om mönster avlöser den tidligere lovfra 1910. Loven definerer hva mönster er og hva mönsterrett innebærer, oggir, som i den eldre lov, den som har frambrakt mönster rett til ved registrering å oppnå enerett til å utnytte det i nærings- eller driftsöyemed. Loven gir bl. a. bestemmelser om forbenyttelsesrett og konvensjonsprioritet, omlisens, overdragelse og anmerkning i mönsterregisteret og om gyldighetstid og rettsvern. Bestemmelsene om söknadsbehandlingen innebærer en gjennomgripende revisjon av den nåværende ordning, og det fastslås videre at mönsterregulering skal være uten innvirkning på en eventuell opphavsrett.
B. Forvaltningsrett og reguleringslovgivning m. m.
I. Lov 16 januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering avlöser en tidligere lov fra 1946. Etter loven skal det föres folkeregister i hver enkelt kommune over dem som er bosatt i kommunen. Med sikte på å kontrollere, revidere og supplere opplysningene i folkeregistrene kan Kongen bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale undersökelser. (En landsomfattende undersökelse ble foretatt hösten 1970.) Ved disse undersökelserplikter enhver som er bosatt eller midlertidig til stede i vedkommende folkeregisterdistrikt, å gi en rekke opplysninger om seg selv og sin husstand.
Sentral myndighet for folkeregistreringen er Statistisk Sentralbyrå, som förer et personregister for hele riket.
II. En endring i lov 19 juni 1947 nr. 5 om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner m. v. tar sikte på at det ved mellomfolkeligoverenskomst skal kunne innrömmes immunitet og privilegier også for personer som deltar i rettergang ved internasjonale organer (lov 27 februar 1970 nr. 2).
III. Lov 6 mars 1970 nr. 4 om tilskudd til privateskoler gir detaljerte regler om i hvilke tilfelle en privat skole har krav på statsstötte, om störrelsen av den ökonomiske stötte, og om hvilke krav som må stilles til slike skoler.
IV. Ved lov 20 mars 1970 nr. 15 om lokaliseringsrettleiing lovfestes en vegledningstjeneste for lokalisering av industri- og håndverksbedrifter, med meldeplikt til vegledningstjenesten for bedrifter i kommuner med pressproblemer. Formålet er å söke påvirket at ny industri etableres i industrifattige distrikter.
V. Som et ledd i det nordiske samarbeid også på det administrative område har man fått en lov 5 juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land. Loven inneholder regler om udlevering fra Norge til annet nordisk land av barn, ungdom, sinnslidende, rusmiddelmisbrukere, forsömmelige forsörgere eller lösgjengere som er anbrakt i behandlingsheim m. m. etter vedtak truffet av offentlig myndighet i det land som krever utlevering. Loven gir heimel for slik utlevering og inneholder ellers regler om saksbehandlingen i utleveringssaker.
I de andre nordiske land er det gitt tilsvarende lover om utlevering i slike saker fra disse land til Norge når det er truffet norsk vedtak omanbringelse. Det er som kjent tidligere gitt tilsvarende lover om utlevering av lovbrytere. Spörsmålet om utlevering av barn som har forlatt heimen mot foreldrenes vilje, er under utredning.
VI. En viktig reform er innfört ved lov 19 juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen, som trer i kraft 1 juli 1971. Loven gir regler om at forvaltningens saksdokumenter som hovedregel skal være offentlige (i motsetning til tidligere, da det bare var offentlighet på enkelte spredte områder). Den gjelder all forvaltningsvirksomhet hvor et offentlig organ handler på vegne av stat eller kommune, bortsett fra forretningsvirksomhet som drives på linje med privat virksomhet. At et saksdokument er offentlig, innebærer at enhver kan kreve å få gjöre seg kjent med innholdet av dokumentet i en bestemt sak. Dokumentene skal som utgangspunkt være offentlige også mens saken er under behandling i forvaltningen. Det er dog gjort en del unntak fra reglene om offentlighet. Såleis er forvaltningensinterne dokumenter unntatt. Videre er det unntak for personlige forhold av enhver art (med mindre vedkommende samtykker i at dokumentet gjöres kjent), for dokumenter som er hemmelige av sikkerhetsmessige grunner eller av omsyn til private drifts- eller forretningsforhold, og for opplysninger som ellers er undergitt lovsatt taushetsplikt. Når et saksdokument er unntatt fra offentlighet, kan hele saken unntas fra offentlighet dersom de övrige saksdokumenter ville gi et åpenbart misvisende bilde av saken og offentlighet kan skade samfunnsmessige eller private interesser. Loven gjelder ikke partenes særlige adgang til å gjöre seg kjent med dokumentene i en sak (partsoffentlighet); bestemmelser om dette er gitt i lov 10 februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningsaker.
VII. En ny lov 19 juni 1970 nr. 59 om håndverksnæring innebærer en vidtgående revisjon av tidligere lovgivning, stort sett slik at denne er forenklet og gjort mindre restriktiv enn för.
VIII. Den nye lov 19 juni 1970 nr. 62 om visse former for felles investering (investeringsselskaper) innförer konsesjonsplikt for investeringselskaper og gir nærmere regler om hvordan de kan plassere sine midler. Den er ellers en fullmaktlov, som overlater til administrasjonen å regulere investeringselskapenes virksomhet nærmere.
IX. Lov 6 mai 1970 om forbud mot plukking av moltekart nedlegger forbud mot å plukke molter (hjortron) för bæra er modne. Molter er modne når bæret kan plukkes uten at hamsen fölger med. De enkelte fylkesting kan bestemme at loven ikke skal gjelde i fylket eller deler av det.
X. Det er i årets löp gitt 4 nye lover som angår natur- og miljövern:
1. Lov 6 mai 1970 nr. 6 om vern mot oljeskader har til formål å forebygge, avverge og begrense oljeskader i sjöen, i vassdrag og på land. Loven inneholder bl. a. bestemmelser om oppbygging av en beredskapsordning for å bekjempe oljesöl.
2. Lov 19 juni 1970 nr. 63 om naturvern avlöser tidligere lovgivning om det samme, men er mer omfattende. Den inneholder bl. a. bestemmelser om fredning og vern av verdifulle områder og forekomster av spesielle plante- og dyrearter; vern om naturmiljö og landskapsbilde; påbud om at den som gjör större inngrep i naturen, skal forelegge saken for naturvernmyndighetene på forhånd; forbud og forebyggende tiltak for å hindre forsöpling, bilvrak o. 1. i naturen.
3. Det er gitt en særskilt lov (19 juni 1970 nr. 68) om adgang til å forby bruken av visse slag engangsemballasje ved markedsföring av forbruksvarer. Loven gir Kongen eller den han bemyndiger adgang til å gi forskrifter om forbud mot bruk av visse slag engangsemballasje ved markedsföring av forbruksvarer. Formålet er bl. a. å motvirke forsöpling av naturen.
4. Endelig har man fått en ny lov (26 juni 1970 nr. 75) om vern mot vannforurensing til avlösning av tidligere lovgivning. Den omfatter både vassdrag og områder av havet. Det er bl. a. opprettet en tilsynsmyndighet som kan gripe inn ved påbud eller forbud for å forhindre eller begrense forurensing.
C. Prosess
På prosessrettens område nevner jeg endringer i skifteloven fra 21 februar 1930. Endringsloven (lov 19 juni 1970 nr. 51) gjör bl. a. enkelte endringer i skifterettens stedlige og saklige kompetanse og tar bl. a. sikte på en avlastning av skifteretten og en forenkling og rasjonalisering av den offentlige bobehandling. Det er bl. a. gjennomfört en forkorting av proklamafristen og en forlenging av fristen fra loddeiers side for å overta boet til privat skifte, samt en begrenset adgang til å unnlate offentlig skifte av boer hvor det er loddeiere som er under 18 år eller umyndiggjort.
D. Strafferett
I. Den alminnelige foreldelsesfrist for å reise straffesak for handlinger som kan straffes med fengsel inntil på livstid, er 25 år. En lov fra 1967 fastsatte 8 mai 1945 som utgangspunkt for foreldelsesfristen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått under krigen 1939—1945 —for så vidt handlingen faller inn under norsk straffelovgivning og kan straffes med fengsel på livstid. Ved lov 6 mai 1970 nr. 26 ble bestemt at fristen for å reise straffesak og avsi straffedom ikke i noe slikt tilfelle skal löpe ut för 31 desember 1975.
II. En gammel lov 31 mai 1900 om lösgjengeri, betleri og drukkenskap ble delvis endret ved lov 6 mai 1970 nr. 27. Et hovedpunkt i lovendringen var at tvangsarbeid ble avskaffet som reaksjon overfor alkoholister. Man opphevde også en bestemmelse som satte straff for å vise seg åpenbart beruset på offentlig sted. Politiet har imidlertid fortsatt adgang til å sette beruste personer i fengslig forvaring til de blir edru. Nytt etter lovendringen er at innlegging i sykeavdeling kan tre istedenfor slik fengslig forvaring. Dersom
det foreligger opplysninger om at vedkommende misbruker rusmidler til åpenbar skade for seg selv eller sine omgivelser, kan han etter beslutning av en domstol holdes i sykeavdelingen inntil en uke i observasjonsöyemed.
III. Ved lov 5 juni 1970 nr. 34 ble straffelovens vern mot rasediskriminering m. m. utvidd, med sikte på norsk ratifikasjon av FN-konvensjonen 21 desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. (Norge ratifiserte konvensjonen 6 august 1970). — Straffelovens bestemmelse om diskriminerende uttalelser m. m. ble ved endringen gjort mer omfattende enn tidligere. Videre ble det gitt en ny straffebestemmelse mot diskriminering under utöving av næringsvirksomhet, f. eks. på hoteller og restauranter eller i butikker. Bestemmelsen rammer også diskriminering med hensyn til å gi en person adgang til offentlige forestillinger m. v. på de vilkår som gjelder for andre. Straffebestemmelsene retter seg mot diskriminering ikke bare på grunn av rase, men også på grunn av trosbekjennelse, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.
Stein Rognlien