Norsk juridisk litteratur 1981-1982
Fra den juridiske bokhøst i denne perioden bør det for det første nevnes at av framstillinger av almen karakter har det sentrale oversiktsverket "Knophs oversikt over Norges rett" kommet i ny utgave (8. utg., 1981, ved Birger S. Lassen, XXIX + 1065 s.). Foruten ordinær revisjon er boken også utvidet medomtale av et nytt rettsområde — petroleumsretten — skrevet av Hans Jacob Bull.
    Carl August Fleischer har utgitt et rettskildearbeid: "Anvendelse og fortolkning av dommer" (1981, 87 s.). Her er det prejudikatlæren som står i fokus. Til rettskildelæren kan man også regne Jon Bing: "Rettslige kommunikasjonsprosesser" (1982, 292 s.). Her behandles kommunikasjonsprosessen mellom en rettskildeprodusent (domstol, lovgiver osv.) og en rettskildebruker (advokat, dommer osv.). Sammen med "Informasjonssystemer for trygderettens kjennelser" (1982, 251 s.) utgjør framstillingen Bings doktorgradsarbeid.
    De to siste framstillingene stammer fra det EDB-rettslige miljø ved Universitetet i Oslo. Av annen EDB-rettslig litteratur kan særlig nevnes Odd-Einar Christophersen og Arve Føyen: "EDB-anskaffelser. Fremgangsmåte og avtaleutforming" (1981, 400 s.) samt Jørgen Bull: "EDB-kontrakter" (1981, 159s.).
    Det foreligger også enkelte verker av mer blandet innhold. Johs. Andenæs fylte 70 år den 7. september 1982. Denne dagen ble bl. a. markert ved et omfattende festskrift, "Lov og frihet" (717 s.), som inneholder artikler innen strafferett og kriminologi, straffeprosess, statsrett samt enkelte andre emner. Her finner man også en bibliografi over Andenæs' produksjon som fyller hele 36 sider! Ellers kan det nevnes at det har kommet en populærframstilling av Olav Erichsen: "Lov og rett for pensjonister" (1982, 112 s.) som inneholderen kort omtale av aktuelle problemstillinger for pensjonister som arv, testament, pensjon, særfradrag osv. De unge er heller ikke glemt. Anders Bratholmog Wilhelm Matheson har således utgitt "De unges lovbok" (1981, 232 s.) som tar opp aktuelle juridiske spørsmål for barn og ungdom.
    Fra privatretten kan det først nevnes at vi i 1981 fikk en ny lov om barn ogforeldre (lov nr. 7 av 8. april). Til denne loven har Inge Lorange Backer utgitten grundig kommentar utgave (1982, XXI+451 s.). Fra familieretten kan det videre nevnes at i kjølvannet av Lucy Smiths doktoravhandling "Foreldremyndighet og barnerett" (Oslo 1980, 693 s.) har hun sammen med Peter Lødrup utgitt "Barn og foreldre. Forholdet mellom barn og foreldre efterbarneloven av 1981" (1981, 145 s.).
    I forsikringsrett har Knut S. Selmer utgitt læreboken "Forsikringsrett"(1982, XVI + 437 s.) som bygger på "Lærebok i forsikringsrett" (to bind) som ble utgitt i 1973 og 1977. Videre nevnes Hans Jacob Bull: "Skadelidteskrav mot ansvarsassurandøren" (1982, 154 s.).
    Innen selskapsretten har det kommet flere framstillinger. For det første har Mads Henry Andenæs gitt en samlet framstilling over aksjeselskapsretten i boken "Aksjeselskapsrett" (1981, XIII + 353 s.). Videre har Magnus Aarbakke utgitt "Ansvarlig selskap" (1981, 215 s.). En tredje viktig framstillinger Tore Bråthens bok "Bedriftsforsamlingen i aksjeselskaper" (1982, 247 s.).Bedriftsforsamlingen er et viktig selskapsorgan i aksjeselskaper som ble etablert i begynnelsen av 1970-årene. Elndelig bør Ragnvald Holm Lie: "Overtaksbud og fusjon. Styret og aksjeeierne" (1981, 263 s.) nevnes. Her behandles

 

valget mellom sammenslutningsformene fusjon og overtaksbud hvor norsk rett blir belyst ved anglo-amerikansk rett.
    Når det gjelder arbeidsretten, kan det for det første nevnes at Stein Evju har utgitt en framstilling om "Organisasjonsfrihet, tariffavtaler og streik" (1982, X + 308 s.) hvor han går inn på en del sentrale spørsmål vedrørende organisasjonsfrihet og streikerett. Samme forfatter har også utgitt "Permitteringer" (1982, IX + 139 s.) hvor han tar opp de avgjørelsene som foreligger fra de alminnelige domstolene om permitteringsproblemene. I tillegg inneholder framstillingen et større utvalg av administrative uttalelser om spørsmålet. Permittering er også behandlet av Tor Mehl i "Permitteringer — en analyse og vurdering av rettspraksis fra de alminnelige domstoler" (1982, IX + 155 s.). Det har også kommet en ny utgave av Fridtjof Frank Gundersen og Christian Schjoldager: "Bedrifts- og personalrett" (2. utg., 1982, 205 s.) og av Berger Ulsaker: "Ferieloven og bestemmelser om ferie for sjømenn" (16. utg., 1981, 199 s.).
    Fra sjøretten bør det nevnes at det har kommet en ny utgave av Viktor Haxthows kommentar utgave "Sjøfartsloven og sjømannsloven" (1982, XXX+ 445 s.). Ajourføringen er utført av Egil Haxthow. Også i denne perioden har sjørettsmiljøet i Oslo frambrakt et spesialarbeide om "Rederi og kapitaltilførsel" av Kim Dobrowen, Erik Mellbye, Anders Christian Stray Ryssdalog Knut Rønning (1981, 559 s.).
    Litteraturen innen petroleumsretten er også i vekst. I perioden har Arvid Frihagen utgitt "Olje og fiske" (1982, 137 s.) hvor han tar opp fiskernes rettsstilling i forhold til oljevirksomheten. Samme forfatter har også utgitt "Statsdeltakelsesavtalene — utvikling og standardisering" (1982, 159 s.). Her behandler han utviklingen og standardiseringen av statsdeltakelsesavtalen emellom den norske stat eller Den norske stats oljeselskap og de andre oljeselskapene i den norske sektor av Nordsjøen. Det bør også nevnes at Harald Hjort og Gunnar Meyer har utgitt "Forurensningsansvar i oljevirksomheten"(1981, 357 s.).
    Fra erstatningsretten kan det nevnes at Viggo Hagstrøm har kommet med nyutgave av "Culpanormen" (3. utg., 1981, 70 s.). Videre bør det nevnes at fra 1976 er det innført en ordning med erstatning fra staten til voldsofre. Denne erbehandlet av Albert Schønning i "Erstatning fra staten til voldsofre" (1981, 151 s.).
    I panterett har det kommet en ny utgave av Tore Sandvik, Kai Krüger og Ole Johan Giertsen: "Norsk panterett" (2. utg., 1982, XXV + 464 s.).
    Innen pengekravsretten har det kommet flere framstillinger. Carsten Smith har utgitt en samlet framstilling av garantiretten under tittelen "Garantikrav og garantistvern. Garantirett III" (2. utg., 1981, 512 s.). Denne bygger på et tidligere stensilhefte utgitt i 1976. Videre har det kommet en ny utgave av L.Villars-Dahls kommentar utgave: "Gjeldsbrevloven og deponeringsloven" (5.utg., 1982, 162 s.). Revisjonen er utført av Leif G. Villars-Dahl. Det har også kommet en framstilling "Hovedpunkter i kredittretten" (1982, 269 s.) av Kai Krüger. Dette er en lærebok for Bankakademiet, men har også generell interesse. Ellers bør det nevnes at vi i 1979 fikk ny foreldelseslov (lov nr. 18 av18. mai). Denne er behandlet av Magnus Matningsdal i "Ny foreldelseslov"(1982, 78 s.).
    Fra offentlig rett kan det for det første nevnes at Johs. Andenæs: "Statsforfatningen i Norge" har kommet i ny utgave (5. utg., 1981, XVIII + 536 s.). Av

 

statsrettslig litteratur bør også Einar Tofte: "Valgordningen ved stortingsvalg"(1981, 128 s.) nevnes.
    Innen forvaltningsretten bør flere framstillinger nevnes. For det første at Torstein Eckhoff har utgitt ny utgave av sin "Forvaltningsrett" (2. utg., 1982, XIII + 671 s.). En annen viktig framstilling er Jan Fridthjof Bernt: "Avtaler med stat og kommune" (1981, XV + 352 s.). Her behandles kompetansespørsmål og rettsvirkninger ved forhåndstilsagn om utøving av skjønnsmessig forvaltningsmyndighet og av myndighet til å pålegge skatter og avgifter. Boken bygger på en doktoravhandling fra 1979. Videre har Arvid Frihagenutgitt en bok om "Partsrettigheter i ansettelsessaker" (1981, 272 s.). Her behandler han reglene om dokumentinnsyn og partsoffentlighet i saker omansettelse i offentlig stilling. Samme forfatter har også utgitt en ny utgave av "Forvaltningsloven og kommunal saksbehandling" (3. utg., 1981, 151 s.). Det har også kommet ny utgave av Helge Hammers kommentar utgave til lov omstyret i herreds- og bykommunene av 12. november 1954 (2. utg., 1981, IX +262 s.). Av interesse er også Einar Høgetveit: "Hvor hemmelig?" (1981, 425s.). Her behandles offentlighetsprinsippet i Norge og USA, særlig med henblikk på militærpolitiske spørsmål. Endelig bør Peter Ørebecks framstilling"Konsesjoner i fisket" nevnes (1982, 392 s.). Her finner man en kritisk juridisk studie av norsk fiskeriforvaltning.
    Også innen skatteretten har det kommet flere framstillinger. For det første kan det nevnes at Einar Harboe i "Arveavgift" (1982, XV + 319 s.) gir en systematisk framstilling av arveavgiften. Av spesialarbeid kan nevnes Frederik Zimmer: "Inntektsbegrep og rettsutvikling" (1981, 176 s.) som gir en oversikt over utviklingen av inntektsbegrepet i dansk, finsk, norsk og svensk rett de siste hundre år. Samme forfatter har også utgitt "Familie og skatt"(1981, 148 s.) som tar opp ligning av ektefeller, ektefellers ansvar for skatt, ligning av for eldre og barn samt skatteregler om forsørgelse. Ellers kan også nevnes Sverre E. K och og Carl Erik Krefting: "Gevinstbeskatning ved avhendelse av fast eiendom" (1981, 216 s.).
    Fra strafferetten kan for det første nevnes Magnus Matningsdal: "Promillekjøring og etterfølgende alkoholnytelse. Vilkårene for straff" (1981, 267 s.). Forbudet mot etterfølgende alkoholnytelse er et særnorsk fenomen og retterseg mot fører av motorvogn som nyter alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel de seks første timene etter at kjøringen er avsluttet når han forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning p. g. a. kjøringen. Forbudet ble innført i 1959 under henvisning til de særlige bevisproblemene som kan oppstå i promillesakene. Videre har Helge Røstad samlet en rekkeartikler i strafferett og prosess i artikkelsamlingen "Utvalgte emner innen strafferetten og straffeprosessen" (1981, 319 s.). Forsvars- og sikkerhetsspørsmål har stått sentralt i den offentlige debatt de senere årene. I den anledning har Wilhelm Mathesons bok om "Spionasje, opposisjon og straff" (1982, 114s.) atskillig interesse. Dette er en strafferettslig studie av "spionbestemmelsene" i strl. §§ 90 og 91.
    Av kriminologisk litteratur kan for det første nevnes Kåre Bødal: "350 narkoselgere" (1982, 259 s.). Denne framstillingen bygger på intervju med 350 personer som er dømt etter den såkalte "proffparagrafen" i den norske straffelov. Artikkelsamlingen "Politiet i det norske samfunn" (2. utg., 1981,243 s., red. Anne Marie Støkken) har kommet i ny utgave med en ny artikkelav Håkon Lorentzen om "Politiet i 70-årene". I Kjersti Ericsson: "Alternativ

 

konfliktløsning" (1982, 121 s.) behandles både norske og utenlandske erfaringer med alternativ konfliktløsning. Videre tar Nils Christie i "Pinensbegrensning" (1982, 127 s.) opp spørsmålet om straffens berettigelse. Samme forfatter har også utgitt en ny, og betydelig forkortet utgave av "Hvor tett etsamfunn" (2. utg., 1982, 133 s.). Ellers blusset debatten om politi vold oppetter at Gunnar Nordhus og Edvard Vogt hadde utgitt boken "Volden ogdens ofre" (1981, 279 s.). Her hevdes det at politivolden er langt vanligere enn man tenker seg, og at det i Bergen forekommer ca. 360 tilfelle pr. år. Bokenførte til at Justisdepartementet oppnevnte et utvalg bestående av Anders Bratholm og Hans Stenberg-Nielsen for å undersøke påstandene. Utvalgetsrapport er utgitt i "Politivoldrapporten" (1982, 186 s.). Her konkluderes detmed at det virkelige antall neppe ligger langt fra de to forskernes anslag. Denne konklusjonen er sterkt omstridt.
    Fra prosessen kan det for det første nevnes at Sverre Tønnesens store kvalifiseringsarbeid for et professorat i strafferett og prosess om "Internasjonal strafferettspleie" i 1981 ble kopiert opp i et mindre opplag. Videre har Hans Kristian Bjerke kommet med en ny utgave av "Fengsling" (2. utg., 1982, 204 s.). Samme forfatter har også utgitt "Tvangs- og rettsmidlene i straffeprosessen" (1981, 134 s.). Dette er en pensumbok for det juridiske studiet. I 1981 ble det vedtatt en ny straffeprosesslov (lov nr. 25 av 22. mai) som sannsynlig vistrer i kraft i 1985. En oversikt over endringene er gitt av Johs. Andenæs i "Nytt i den nye straffeprosessloven" (1982, 104 s.). Endelig bør det nevnes at Den norske Advokatforening har utgitt en samling av artikler og foredrag om "Saksforberedelse og prosedyreteknikk" (1981, 407 s.).
    Når det gjelder rettshistorie kan det nevnes at Mons Sandnes Nygard har utgitt første bind i serien "Overhoffrettsdomar" (1981, 520 s.). Første bind omfatter perioden 1667—1679. Overhoffretten på Akershus avløste de norske herredagene og var høyeste norske sentralinstans fra 1667 til 1797.
    Innen folkeretten har det kommet et par arbeid om rettskilde spørsmål. Dettegjelder for det første for Carsten og Lucy Smith: "Norsk rett og folkeretten"(2. utg., 1982, 238 s.). Forfatterne behandler her anvendelsen av folkerett ved norske domstoler. Også i Jan Helgesen: "Teorier om "Folkerettens stilling i norsk rett" "(1982, XI + 115 s.) er det folkerettens gjennomslagskraft i intern rett som behandles. Det bør også nevnes et par framstillinger om menneskerettighetene. Dette gjelder for det første Trond Dolva og Torkel Opsahl: "Europarådets menneskerettighetskonvensjon og Norge" (1982, 99 s.). Videre ble forskjellige foredrag holdt på det XXII Nordiske Studentjuriststevne i juni 1981 av Johs. Andenæs, Torkel Opsahl, Anders Bratholm m. fl. utgitt i "Menneskerettighetene i velferdssamfunnet" (1981, 463 s.).
    Endelig kan det nevnes at i rettssosiologi har Vilhelm Aubert utgitt en ny utgave av "Rettssosiologi" (1982, 172 s.).
 

Magnus Matningsdal