Norsk lovgivning i 1919. Som vanlig paa det første Storting i en valgperiode har lovgivningsarbeidet traadt noget tilbake, og av de lover, som er vedtat iaar, er det kun faa som har en mere almindelig interesse.
    Paa den offentlige rets omraade er først at nævne en grundlovsbestemmelse om statsraaders trosbekjændelse av 15 mai 1919, kundgjort 24 s. m. Den ophæver bestemmelsen i grundlovens § 92 om at kun den som bekjender sig til statens offentlige religion kan være

FRÅN FRÄMMANDE RÄTT. 303medlem av statsraadet. Samtidig er det dog i § 12 tilføiet, at overdet halve antal av statsraadets medlemmer skal bekjende sig til statens offentlige religion, og i § 27, at medlemmer av statsraadet, som ikke gjør det, skal fratræde ved behandlingen av saker som angaar statskirken. Særlig den sidste bestemmelse er inkonsekvent og praktisk uheldig, men længer end til et kompromis kunde man denne gang ikke komme. En anden grundlovsbestemmelse av 17 juli 1919, kundgjort 25 s. m., ophæver bestemmelsen i grundlovens § 52 bokstav d om suspension av stemmeret paa grund av fattigunderstøttelse. Ved to lover av 11 juli 1919 om forandringer i formandskapslovene er forholdstalsvalgmaaten gjort obligatorisk forvalg til kommunestyret, mens denne valgmaate hittil bare har væretanvendt efter forlangende av et visst antal stemmeberettigede. En fuldstændig nyhet i vor offentlige ret, naar man bortser fra depolitiske folkeavstemninger i 1905, betegner loven av 23 juli 1919 om folkeavstemning over spørsmaalet om lovfæstet varig forbud mot tilvirkning, indførsel og omsætning av brændevin og sterk (het) vin. Da referendum er ukjendt i vor forfatning, er meningen med denne lov bare at faa en meningsuttalelse fra de stemmeberettigede. Avstemningens resultat vil ikke formelt binde Stortinget, men det er forutsætningen, at det vil bli tillagt avgjørende vegt. Avstemningen skal foregaa den 5 och 6 oktober. Der kan bare stemmes ved personlig fremmøte. Valgreformen er endnu ikke naadd frem til behandling paa Stortinget.
    Paa straffelovgivningens omraade merkes to lover av 25 juli 1919 om forandringer i de bestemmelser i straffeloven og straffeprocesloven, som angaar betinget domfældelse og betingetpaatalefrafaldelse. Efter disse lover kan det stilles som betingelse, at domfældte eller sigtede underkaster sig tilsyn av en av Kongen godkjendt forening som fører tilsyn med lovovertrædere, eller hvis han ikke har fyldt 21 aar, at han tar ophold i et offentlig eller av Kongen godkjendt lærehjem.
    Paa sociallovgivningens omraade er navnlig at fremhæve en lov av 11 juli 1919 om forandringer i og tillæg til loven om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter. Denne lov bestemmer, at arbeidernes almindelige arbeidstid i de bedrifter loven omfatter ikke maa være over 8 ½ time daglig og ikke over 48 timer i uken. Overtidsarbeide er forbudt, undtagen i visse tilfælde som loven særskilt nævner. Bestemmelserne om arbeidstiden skal ogsaa gjælde en række bedrifter som tidligere ikke nødvendigvis har været omfattet av loven, saaledes alle haandverksbedrifter som regelmæssig sysselsætter mindst 5 arbeidere paa verksted eller andet arbeidssted utenfor arbeidernes hjem, arbeidere paa lager, pakhus, tomter, oplagssteder, ved dampskibsekspeditioner og ved forskjellige slags bygnings- og anlægsarbeide. For losse- og lastearbeidere er der av hensyn til arbeidets uregelhmæssighet git den særforskrift, at arbeids-

304 FRÅN FRÄMMANDE RÄTT.tiden ikke maa utgjøre mere end 192 timer paa 4 uker. I nær sammenhæng med denne lov staar en lov av 11 juli 1919 om arbeidstiden paa norske skib, som gir detaljerte forskrifter baade om arbeidstiden og om betalingen for overtidsarbeide. Endelig kan nævnes, at bestemmelserne i den tidligere lov fra 1916 om tvungen voldgift i arbeidstvister er git forlænget gyldighet til 1 april 1920 gjennem en ny lov om samme emne av 4 april 1919.
    Indenfor undervisningslovgivningen er der gjort et tilbakeskridtved en lov av 18 juli 1919, som av hensyn til de filologiske og teologiske universitetsstudier aapner adgang til at oprette en selvstændig latinlinje i gymnasiet, mens man nu i en række av aar har nøiet sig med en reallinje og en sproglig-historisk linje, dels med latin, dels uten. Om Norges Landbrukshøiskole er der git en helt ny lov, som forlænger kurserne til 3 aar og stiller høiere krav tilelevernes almendannelse.
    De øvrige lover, som er vedtat iaar, finder jeg ikke grund til at nævne i denne oversigt.


Edvin Alten.