Dödsstraffet avskaffat. Riksdagen har, på hemställan av första lagutskottet, bifallit ett av K. M:t framlagt förslag (prop. nr 144) om dödsstraffets borttagande ur allmänna strafflagen och strafflagen för krigsmakten, så vitt gäller dennas tillämpning i fredstid. Dödsstraffet har emellertid bibehållits i de s. k. krigsartiklarna.

 

    Den militære retspleiereform i Norge. Den tidligere i Sv. J. T. 1920 s. 52 og 300 omtalte reform av den militære retspleie i Norge er nu vedtat av Stortinget og de nye lover sanktionert 6 mai d. å. De skal tre i kraft 1 januar 1923. For krigstid opretholdes inntil videre den nugjeldende lov av 29 mars 1900, i det man har villet avvente resultaterne av Forsvarskommissionens arbeide, för der vedtas en ny ordning for krigstid.

E. A.

 

    Civilprocesreformen i Norge. Ifölge ikrafttrædelseslovens § 1 skal den nye rettergangsordning i civile saker træde i kraft 1 januar 1923. På Stortinget ifjor fremkom der uttalelser om, at reformen av ökonomiske grunde burde utsættes. Regjeringen har imidlertid nu fremsat proposition til Stortinget om organisationen av de nye lagmandsretter m. v. og forutsætter her, at reformen gjennemföres fra det tidspunkt, som er fastsat i ikrafttrædelsesloven. Der foreslåes fra denne tid organiseret 7 lagmandsretter med ialt 9

166 NOTISER.lagmænd og 14 faste lagdommere. Propositionen indeholder også et omkostningsoverslag, hvori merutgifterne til retspleien under den nye rettergangsordning anslåes til ca. 250,000 kr. pr år. Av dette belöp falder ca. 95,000 kr. på utgifter ved lægmænds deltagelse i retspleien (skyss- og kostgodtgjörelse til domsmænd i lagmandsretterne og herreds- og byretterne), og ca. 50,000 kr. på ökning av bevilgningen til fri sakförsel. I overgangsårene, da overretterne forutsættes fremdeles at måtte bibeholdes og enkelte andre domstole tildels må ha öket besætning av hensyn til, at alle saker, som 1 januar 1923 er irettefört ved den dömmende ret eller berammet til foretagelse ved retten, skal fortsætte efter den gamle rettergangsmåte helt til sidste instans, anslåes merutgifterna til retspleien til ca. 600,000 kr. årlig.

C. P.