Norsk lovgivning i 1926. Av forandringer i grunnloven er bare vedtatt en av 13/30 april, hvorefter Stortinget og dets avdelinger er beslutningsdyktige, når tre femtedeler av medlemmerne er tilstede, mens der för krevdes to tredjedeler. Forandringen er nærmest foranlediget ved at repræsentanterne ofte viser forsömmelighet med fremmötet, men den kan også tjene til å vanskeliggjöre obstruktion.
    Av administrativrettslige lover kan nevnes en lov av 12 februar om Norges Kommunalbank. Denne bank skal oprettes ved tilskudd av statsmidler og styres av staten. Den har til formål å yde lån til kommuner og kommunelag, d. e. sammenslutninger av kommuner til

 

drift av kraftanlegg og andre forretningsforetagender. Grunnkapitalen skal efterhvert ökes ved opleggning av overskudd og av en andelskapital, som tilveiebringes ved å holde tilbake 5 pet. av alle utlån.
    På processrettens område mangler heller ikke iår en lov om utsettelse av den nye rettergangsordnings ikrafttreden. Den nuværende höireregjering foreslog tre års utsettelse. Justisministeren, statsråd Christensen, satte sin stilling inn på vedtagelse av propositionen, men led et nederlag, og det lykkedes ham kun såvidt å redde sig ved å akceptere et kompromisforslag om utsettelse i et halvt år til 1 juli 1927. Senere har han overtatt Forsvarsdepartementet, og hans efterfölger, statsråd Øyen, vil neppe gjöre noget nytt forsök på å få reformen utsatt. Man kan da antagelig betrakte ikrafttredelsen som endelig fastslått, omenn dessværre med de vesentlige modifikationer i domstolsordningen og saksbehandlingen som blev vedtatt ifjor.
    En lov av 25 juni gir regler om plenumsavgjörelser i Höiesterett. Hittil har det av og til, men meget sjelden, hendt at alle Höiesteretts medlemmer har deltatt i pådömmelsen av en skriftlig procedert sak, navnlig når der tidligere har været avsagt motstridende dommer i lignende saker. Efter den nye domstolslov § 5 vilde enhver plenarbehandling være utelukket. Den nu vedtatte lov, som delvis har forbilleder i tysk-österriksk og svensk rett, åpner adgang til å skille ut et rettsspörsmål i en foreliggende sak til særskilt avgjörelse ved kjendelse av den samlede Höiesterett, når tre eller flere av den dömmende retts medlemmer vil fravike et tidligere prejudikat eller bygge avgjörelsen på at en bestemmelse i en lov, stortingsbeslutning eller provisorisk anordning er i strid med grunnloven, eller når særlige grunner ellers gjör det önskelig at et tvilsomt rettsspörsmål avgjöres på denne måte. Höiesterett kan dog beslutte at ikke bare rettsspørsmålet, men saken i sin helhet skal avgjöres i plenum. Selv om bare rettsspörsmålet skal avgjöres, kan undtagelsesvis partsforhandling for den samlede rett tilstedes. Gjælder det grunnlovsspörsmål, skal Justisdepartementet få adgang til å möte i saken på statens vegner.
    I straffeprocessloven er der foretatt forandringer ved en lov av 12 mars om avhöring av vidner under 16 år i sedelighetssaker og ved en lov av 14 mai om begrensning av varetektsfengslingens varighet. En lov av 30 april innförer forkynnelse (delgivning) ved postvesenet i straffesaker.
    I straffeloven er der ved en lov av 19 mars innföiet en straffebestemmelse for uhjemlet bruk av offentlig våben, merke eller segl.
    Nogen lov av privatrettslig art er ikke vedtatt; men der er fremsatt propositioner til lov om ektefellers formuesforhold og til lov om vergemål for umyndige. Disse vil bli behandlet av Stortinget i 1927.
    På sociallovgivningens område er særlig å nevne en lov av 9 juli om boligforholdene, siktende til sukcessiv avvikling av husleiereguleringen, og en lov av 21 april om folkeavstemning over spörsmålet om det gjeldende brennevinsforbud fremdeles bör oprettholdes.

 

    Innenfor næringsretten kan nevnes en lov av 12 mars om kontrol med konkurranceinnskrenkninger og prismisbruk ("trustloven") og en lov av 25 juni om landets kornforsyning, hvorefter staten skal yde direkte bidrag til fremme av korndyrkningen.

E. Alten.