Norsk lovgivning i 1927. Störst interesse for svenske jurister har antagelig den nye lov om ektefellers formuesforhold av 20 mai, som i alt vesentlig stemmer med de tilsvarende svenske og danske lover. Likesom den danske lov har også den norske beholdt de tilvante betegnelser formuesfellesskap og felleseie, da giftorätts-begrepet virket altfor fremmed; i realiteten er der ingen forskjel. Rådighetsreglerne er de samme undtagen for fast eiendom, hvor samtykke av den annen ektefelle til avhendelse og pantsetning bare kreves, hvis eiendommen tjener til felles bolig, eller hvis den annen ektefelles eller begges erhvervsvirke er knyttet til den. Samtykke kreves også til opsigelse av leilighet som tjener til felles bolig. Ektepakt (äktenskapsförord) er uten registrering bindende for ektefellerne og deres arvinger; men for at den skal vinde rettsbeskyttelse mot tredjemann som er i god tro, kreves tinglysning. Ved et centralkontor skal der föres et ektepaktregister til oplysning for al

 

1 Se 6 kap. 4 § I. Ä. L. Jfr 3 § i lagen den 1 juni 1912 om vissa internationella rättsförhållanden rörande äktenskaps rättsverkningar.

2 Se närmare lagberedningens förslag till lag om arv m. m. s. 424—429.

NORSK LOVGIVNING I 1927. 481menheten; innförselen i dette register har ingen rettslig betydning. Loven kommer også. til anvendelse på eldre ekteskaper med formuesfellesskap, hvis ikke ektefellerne ved erklæring som tinglyses för 1 januar 1928, da loven trer i kraft, forlanger den eldre formuesordning opretholdt.
    I forbindelse med denne lov er der utferdiget en ny lov om uskiftet bo av 4 juli, som gir nye bestemmelser om gjenlevende ektefelles rett til å overta det samlede felleseie uten å skifte med de felles livsarvinger og förstavdödes mindreårige særkullbarn. Enker og enkemenn er ved denne lov stillet fullstendig likt.
    Den nye lov om vergemål for umyndige av 22 april er kun delvis et resultat av skandinavisk samarbeide, nemlig forsåvidt angår myndighetsalderen, de umyndiges handleevne og visse bestemmelser om vergens rådighet. Forövrig betegner loven en kodifikasjon og revisjon av hele den eldre lovgivning om verger og overformyndere ogom bestyrelsen av umyndiges midler. Overformynderne vedblir å være kommunale ombudsmenn, men hvor forholdene gjör det påkrevet kan der ansettes en fast lönnet formann for overformynderiet. I så fall kan der også anordnes fellesforvaltning av bankinnskudd, pantobligasjoner og andre verdipapirer, således at det samlede årsoverskudd av fellesmassen deles mellem de umyndige i forhold til hver enkelts andel. Denne ordning har tidligere kun vært anvendt i de större byer. Kommunen skal være ansvarlig for tap som en overformynder ved pliktstridig eller forsömmelig forhold har påfört en umyndig eller overformynderiets fellesmasse. Kommunens utgifter til ansvarsforsikring kan kreves dekket av de umyndiges midler.
    Av arverettslig innhold er en speciallov av 4 juli om stamhuset Rosendal og om forandring i arverettsreglerne for stamhuset Jarlsberg. Rosendal blev gjort til fri eiendom og umiddelbart derefter av besidderen skjenket til universitetet. Arvefölgen for Jarlsberg blev innskrenket til mannlige agnatiske medlemmer av den nuværende norske linje av familien Wedel Jarlsberg. Er ingen sådan arving til, skal stamhuset tilfalle universitetet som fri eiendom.
    For at tilfredsstille forhåndenværende lånebehov er der gjort flere tilföielser til lovgivningen om underpant. Ved en lov av 18 februar er bestemmelserne om pantsetning av löst inventar som tilbehör til industrielle anlegg utvidet til også å omfatte jernbane- og sporveisanlegg som er åpent for almenheten. Efter en lov av 21 juni kan flytedokker pantsettes ved registrering efter samme regler som skib. Og ved en lov av 1 juli er registreringsvesenet utvidet til elektriske kraftledninger med tilhörende transformatoranlegg.
    Ved en lov av 4 juli om forandringer i den almindelige straffelov av 22 mai 1902 er § 209 om straff for ekteskapsbrudd ophevet. Samtidig er straffene for andre sedelighetsforbrytelser skjerpet for å tilfredsstille kvindernes krav og motvirke den lemfeldighet i straffutmålingen som var blitt rådende i praksis. Bl. a. er forsök på voldtekt likestillet med den fullbyrdede forbrytelse og minimumsstraffen satt til fengsel i tre år eller under særdeles formildende

482 E. ALTEN.omstendigheter fengsel i to år, hvis forbrytelsen ikke er fullbyrdet. Det kan dog være et spörsmål om ikke loven nu har gått for langt i straffskjerpelse, så lagretten (juryen) for å undgå urettferdig hårdhet i straffen vil fristes til å frifinde eller til bare å dömme for legemsfornærmelse. Ved samme lov er § 222 om ulovlig tvang gitt et tillegg til vern for arbeidsvillige mot trusler og annen overlast, likesom der også settes straff for den som ved boikott söker å tvinge en arbeider eller arbeidsgiver til å gå inn i en fagforening. I lovforslaget var ennvidere medtatt forandringer i straffelovens almindelige del, navnlig i bestemmelserne om utilregnelighet, virkningen av berusesle, ubestemte straffedomme og sikringsforanstaltninger, men denne del av forslaget fremkaldte sådanne meningsbrytninger at behandlingen blev utsatt.
    En samtidig lov om forandringer i straffeprocessloven bestemmer at aktoraterne for Höiesterett regelmessig skal utföres av riksadvokaten, hans fullmektig eller en statsadvokat og kun undtagelsesvis av en særskilt antatt höiesterettssakförer. Videre gjöres den forenkling i behandlingen av småsaker ved herreds- og byretterne efter § 377, at saker angående forseelser, når forelegg har vært utferdiget, kan fremmes til hovedforhandling efter begjæring av politimesteren uten at tiltalebeslutning utferdiges, uten at påtalemyndigheten avgir möte, og uten at domsmenn tilkalles. I saker om rentyveri, som ofte medförer uforholdsmessige utgifter i det nordlige Norge, er adgangen for domfeldte til å få fornyet behandling ved lagmannsrett gjort avhengig av Höiesteretts kjæremålsutvalgs samtykke.
    En lov av 25 februar gjör endel mindre forandringer i lovene om den nye civilprocessordning i anledning av dens ikrafttreden, som endelig blev til virkelighet den 1 juli.
    Den 5 mai er der utferdiget en ny lov om arbeidstvister. Den kan nærmest betegnes som en revidert utgave av den tidligere lov fra 1915. Arbeidsretten, som dömmer i rettstvister, har fått en sterkere sammensetning, idet den skal ha syv medlemmer, hvorav formannen og en til skal være jurist og den tredje likeledes helt uavhengig av parterne, mens fire som hittil opnevnes efter instilling fra arbeidsgiver- og arbeiderorganisationerne. Samtidig er utferdiget en midlertidig lov, gjeldende til 1 august 1929, om tvungen voldgift i interessekonflikter som utsetter betydelige samfundsinteresser for fare.
    Da en folkeavstemning i 1926 viste flertal for ophevelse av brennevinsforbudet, er der den 5 april utferdiget en helt ny lov om innförsel og omsetning av brennevin, vin og öl. Vinmonopolet har også overtatt brennevinen. Overskuddet av omsetningen, efterat aksjonærerne har fått 6 pct, går til statskassen.
    Efter en lov av 1 juli blir veddemål ved totalisator også hos oss  tillatt ved hesteveddelöp.

     De privatpraktiserande lægers og tannlægers rettigheter og plikter er ordnet ved nye lover av 29 april.

 

NORSK LOVGIVNING I 1927. 483    Om utlendingers adgang til riket er der utferdiget en ny lov av 22 april, som avlöser den tidligere lov fra 1901 med tilleggslover og de eldre passbestemmelser.
    Den nye lov om politiet av 10 juni bygger på den för bestående ordning, hvorefter det påhviler kommunerne å sörge for det fornödne underordnede politi, mens staten bærer utgifterne til politiets embedsmenn og til særlige politiforanstaltninger under usedvanlige forhold.
    En lov av 22 april nedsetter godtgjörelsen for stortingsmenn fra syv til seks tusen kroner for hver stortingssamling.
    Riksrettssaken mot regjeringen Berge har gitt anledning til en lov av 18 februar om offentlig votering i Riksretten og en lov av 22 april om at straffelovens foreldelsesregler ikke gjelder saker som er undergitt påtale ved Riksrett.

E. Alten.