NORSK LITTERATUR I 1929.

 

    Sjøretten har som rimelig kan være under hensyn til skibsfartens opsving og store betydning for vår nasjonale økonomi, i den senere tid vært gjenstann for ganske livlig litterær behandling. Det grunnleggende arbeide på dette område er OSCAR PLATOUS: Forelesninger over norsk sjørett, hvis første utgave daterer sig fra 1900. 25 år senere utkom første hefte av en ny utgave av verket, ved byrettsdommer, nuværende hoiesterettsdommer JAKOB AARS. Professor Platou selv var ute av stann til å forestå utgivelsen, idet han alt i mange år hadde vært blinn. Forskjellige omstendigheter bevirket imidlertid at utgivelsen av den nye utgave blev avbrutt, og først på vårparten 1929 kom fortsettelsen av sjørettens første bind, (Aschehougs forlag) like efter at professor Platou selv var avgått ved døden (se SvJT 1929 s. 370). Med den foreliggende del av verket

er fraktkapitlet bragt til avslutning, slik at det er de praktisk mest betydningsfulle deler av sjøretten som nu foreligger i à-jourført stann. Fra utgiverens side er der nedlagt et overordentlig samvittighetsfullt og omhyggelig arbeide på denne à-jourføring. Ikke minst er rettspraksis både i Norge og i de andre skandinaviske land omhyggelig referert. Og hvis utviklingen har tatt en retning som gjorde helt nye tilføielser påkrevet, er også disse foretalt med kyndig hånd.
    Et større arbeide over arverelten er påbegynt av RAGNAR KNOPH: Norsk arverett (Aschehougs forlag). Det er avsnittene om arveadkomsten som er behandlet i den nu foreliggende halvdel av verket. Kapitlene om arvefallet, om forsvunnes arverettslige stilling og om arveavgiften er utsatt av hensyn til den nye lov om skifte, som var ventende ifjor, og som nu er kommet. Resten av boken kommer i høst.
    Fra arveretten har også advokat, universitetsstipendiat CARL JACOB ARNHOLM hentet stoff: Betingelsene for testamenters gyldighet efter norsk rett (Aschehougs forlag). Det er en ganske omfangsrik monografi, 225 sider. Særlig angående testamentsformene opponerer forfatteren mot den tidligere arverettslige teori, idet han mener at arvelovens formregler ikke kan forstås så absolutt som særlig professor Platou har hevdet, men som rettspraksis aldri har godtatt. Til lignende resultater kommer forøvrig også undertegnede i det ovenfor nevnte verk.
    Et arbeide av mere generell karakter er dr. G. ASTRUP HOELS: "Risiko og ansvar. Utviklingslinjer i forsikrings og erstatningsrett." (Gyldendal. Norsk forlag). I sitt første kapitel behandler boken særlig årsaks- og risikobegrepet. I kapitel II forholdet mellem forsikringsrett og erstatningsrett, og det søkes her påvist at erstatningsretten må legges helt om, under hensyn til forsikringsinstituttets utvikling.
    Av rent forsikringsrettslig innhold er advokat, direktør DAGFINN DAHLS bok: Om ansvarsforsikring (Gyldendal. Norsk forlag) (se SvJT 1929 s. 572). Denne viktige og interessante forsikringsgren er ikke før behandlet i norsk litteratur. Tyngdepunktet i boken er fremstillingen og analysen av ansvarspolicenes innhold og fortolkning. Men også ansvarsforsikringens praksis og teknikk, såvelsom dens samfundsmessige betydning gjøres til gjenstand for omtale. Som tillegg til boken foreligger et resumé av de dommer i erstatningssaker som høiesterett har avsagt i årene 1901—1927, med register.
    Dr. juris ARNOLD RÆSTAD, som representerte Norge ved den konferanse til revisjon av Bernkonvensjonen som fant sted i Rom i 1928, har gitt ut et skrift, Bernkonvensjonen (Aschehougs forlag), hvor den reviderte konvensjon gjøres til gjenstand for en kommenterende behandling (se SvJT 1930 s. 273). I en historisk innledning gjøres rede for Romkonvensjonens forgjengere, likesom boken også i en

almindelig oversikt behandler visse grunnleggende spørsmål angående ophavsrettens internasjonale og nasjonale beskyttelse.
    Et skrift som også jurister vil ha nytte av er ingeniør ALFRED J. BRYNS: Hvad enhver opfinner og patenthaver bør vite om patenter. (Cammermeyers bokhandel).
    Et eiendommelig og interessant litet skrift er professor GJELSVIKS: Juridisk ordliste. Med ei utgreiing um den juridiske stilen. (Trykt hos Nikolai Olsen) (se SvJT 1929 s. 430).
    På civilprosessens område brakte året 1929 et betydningsfullt nytt arbeide, nemlig professor JON SKEIES: Den norske civilprosess. (Olaf Norlis forlag) (se SvJT 1929 s. 251). Det er et bredt anlagt, systematisk verk over de norske prosesslover av 1915 som her er levert. Første bind (516 sider) inneholder, efter et interessant innledningsavsnitt, kapitler om domstolene, om partene, og om søksmålets gjenstand og grunnlag. Av annet bind utkom der i 1929 4 hefter, hvor prosesshandlingene, rettskraft og eksekusjonskraft og en del av bevisbyrden behandles.
    Om Bevisbyrden i tvistemål har cand. jur. O. AUGDAHL skrevet et monografisk arbeide (Gyldendal. Norsk forlag). Forfatteren gir en fremstilling av de tidligere fremsatte bevisbyrdeteorier, angir derefter de synspunkter som efter hans mening bør være de bestemmende, og prøver til slutning disse synspunkter på spørsmålet om bevisbyrdens stilling ved kontraktsforhold, utenfor kontraktsforhold, ved vindikasjonssøksmål etc.
    Skatterettslig interesse har advokat ARNE RYGHS skrift: Om beskatning av jordbruk og skog. (Aschehougs forlag).
    Av lovutgaver med kommentarer bragte året 1929 en rekke. Jeg nevner særlig: Sjøfartsloven og sjømannsloven med kommentar av advokatene GUSTAV BLOM og VIKTOR HAXTHOW (Norges Handels og Sjøfartstidendes forlag), Jordloven av 1928 med kommentar av dr. jur. SIGURD ØSTREM (Aschehougs forlag), ny utgave av Almindelig borgerlig straffelov av høiesterettsdommer BOYE og sorenskriver OLAFSEN, (Grøndahl og Sons forlag) og Handelsloven av 21. juni 1929 av ekspedisjonssjef AKSEL HILLESTAD (Aschehoug).
 

Ragnar Knoph.