FRÅN FRÄMMANDE RÄTT.

 

Norsk lovgivning i 1930. Ved en lov om JAN MAYEN av 27. februar 1930 er det bestemt at øen skal være en del av Kongeriket Norge. Samtidig er det bestemt hvilke rettsregler skal gjelde på øen. Om BOUVET-ØIA er det ved en lov av samme dag bestemt, at den er underlagt norsk statshoihet som biland.
    Stortingsvalgloven er ved en lov av 21. mars 1930 forandret i to henseender. For det første har man ophevet de tidligere regler om adgang til skriftlig å sende inn stemmeseddel i tilfelle av forfall — en adgang som har vært gjenstand for meget misbruk. I stedet er det åpnet en viss adgang for en velger, som blir fraværende valgdagen, til å stemme på forhånd ved personlig å mote for en manntallsfører eller annen offentlig "stemmemottager".
    For det annet er det i valgloven åpnet adgang til listeforbund mellem to eller flere partier. Erklæring om listeforbund må være inngitt til valgstyret 32 dager før valgdagen. Ved valgopgjøret sammentelles stemmene for de forbundne partier. Efterat det således er bestemt hvor mange representanter "listeforbundet" tilkommer, fordeles disse plasser mellem partiene i listeforbundet i forhold til disse partiers stemmetall.
    I lov om skifte av 21. februar 1930 er nu samlet reglene om skifte av dødsboer og ektefellers felleseie. Tidligere hadde man en del spredte bestemmelser, for det meste fra 1700-tallet, og forøvrig var skiftereglene dannet ved sedvanen. Loven om skifte og konkurssaker av 21. juli 1916 ("skifteprocessloven") er ophevet og innarbeidet i den nye lov. De nye regler om ektefellers formuesforhold i loven av 20. mai 1927 har gjort det enn mere nødvendig enn før å få en lov om skiftebehandlingen.

168 OLE F. HARBEK.    Lovens 1. del gir regler om skiftemyndighetene (skifterett er herreds- eller byretten), almindelige regler for den offentlige skiftebehandling, om skiftetvister og skifterettens avgjørelser og om utlodninger. Annen del omhandler de særlige regler som gjelder for felleseieskifte mellem ektefeller, såvel ved privat som ved offentlig skifte. Og endelig gis det i tredje del tilsvarende særregler for dødsboskifte.
    Skifte av et felleseie skal foretas som offentlig skifte (ved skifteretten) når en av ektefellene begjærer det, eller når en av dem er umyndig eller fraværende. Videre er en ektefelles kreditorer gitt rett til å kreve offentlig skifte, dersom skifte er nødvendig for å opnå dekning og ektefellen selv har rett til å kreve skifte. I et dødsbo skal i almindelighet offentlig skifte finne sted, når en loddeier eller en kreditor som kan kreve skifte forlanger det. De viktigste tilfelle av offentlig skifte forøvrig er når avdødes forpliktelser ikke overtas av alle arvinger, og når nogen loddeier er umyndig eller fraværende. Offentlig skifte forelas dog ikke dersom det ved gyldig testament er innsatt testamentsfullbyrdere — dog er bestemmelse herom ikke bindende for livsarvinger.
    Om dødsboskifte ved testamentsfullbyrdere gir loven nye regler, hvorefter skifteretten får tilsyn og også forøvrig endel befatning med bobehandlingen.
    I det store og hele operettholder loven den tidligere ordning for skiftebehandlingen, således også princippet om offentlig skifte ved skifterettene i alle tilfelle hvor ikke alle loddeiere er myndige og rådige over sitt bo og enige om å skifte privat (i dødsboskifte forutsetter privat skifte som nevnt også overtagelse av avdødes gjeld).
    Konkurs- og akkordforhandlingslovene er forandret ved lov av 16. mai 1930. De viktigste av forandringene går ut på å skjerpe inhabilitetsreglene for bestyreren av et konkurs- eller akkordbo, å opnå granskning av en konkursskyldners forretningsførsel også hvor boet ikke har midler nok til å bekoste en regulær behandling, utvidet adgang til å omstote gaver og andre rettshandler for konkursen. I en annen lov av samme dag er det gitt adgang til en forenklet akkordforhandling for mindre jordbrukere m. fl.
    Ved lov av 16. mai 1930 om forandring i domstollovens § 220 er titelen "høiesterettssakfører", som ved civilprocessreformen blev innført fra 1. juli 1927, ophevet og erstattet med den gamle titel "høiesterettsad vokat".
    Sportelloven er forandret ved lov av 23. mai 1930 som betraktelig nedsetter gebyrene for civile rettssaker.
    I straffeloven er ved lov av 6. juni 1930 gitt følgende nye bestemmelse (§ 265 a) om skjerpet straff for de såkalte "automobiltyverier": "Med fengsel inntil 1 år straffes den som, uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig borttar og bruker eller forføier over motorvogn (herunder motorsykkel), som tilhører en annen, således at den berettigede derved påføres tap eller uleilighet, eller som medvirker hertil. Under

NORSK LOVGIVNING I 1930. 169særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes. Har bruken hatt til følge at motorvognen har lidt skade for mere enn 500 kroner, eller har den skyldige undlatt å bringe vognen tilbake til eieren eller dit hvor han tok den, eller er han tidligere dømt for overtredelse av denne paragraf, er straffen fengsel inntil 3 år." Samme dag har en lov om forandring i motorvognloven skjerpet følgene av å kjøre automobil i beruset tilstand. Den som blir straffet for å ha kjørt automobil når han er "påvirket av alkohol", kan av politiet fratas førerkortet (certifikatet) for et tidsrum som politiet fastsetter. Blir føreren straffet for å ha vært "beruset" under kjøringen, skal han fratas førerkortet for alltid. Dog kan justisdepartementet gi ham det tilbake når minst 3 år er gått. Loven har videre en bestemmelse som er blitt forstått således, at den som straffes for beruselse — selv om det ikke er i forbindelse med automobilkjøring — skal fratas førerkort (om han har noget) for minst 3 år. Loven har også utvidet adgangen til å gjøre erhvervsmessig automobilkjøring avhengig av offentlig tillatelse, bl. a. av hensyn til konkurransen mellem automobil og jernbane.
    I aktieloven er det ved lov av 27. februar 1930 gjort adskillige forandringer. Et selskaps aktiekapital er satt til minst 3,000 kroner (§ 20). Enhver aktionær skal ha rett til å få gjøre sig bekjent med aktiebokens innhold (§ 33). Loven søker videre å sikre aktionærenes interesser bedre ved mere inngående regler om revisjon, om styremedlemmers adgang til å beregne tantieme og til å oppebære nogen fordel ved avsluttelse av kontrakter med selskapet, og om aktionærers adgang til å angripe beslutninger av generalforsamling m. v. Tilsvarende bestemmelser er gitt i skibsaktieloven.
    Ved lov om forsikringsavtaler av 6. juni 1930 er nu også i Norge gjennemført den revisjon av forsikringsretten som er forberedt i samarbeide med Sverige og Danmark. I strid med forsikringsselskapenes ønske er for brandforsikring i § 85 fastsatt "gjenopbygningsplikt". Huseieren kan ikke få utbetalt mere enn 2/3 av forsikringssummen, med mindre han enten gjenopbygger det brente hus (eventuelt utbedrer skaden) eller får tillatelse av departementet til å undlate gjenopførelse.
    Av 6. juni 1930 er også den nye lov om åndsverker, som er overensstemmende med de regler som blev vedtatt i Romkonvensjonen av 1928. Loven åpner således adgang til Norges ratifikasjon av konvensjonen, og til å la bortfalle de forbehold som fra Norges side i sin tid blev tatt ved tiltredelsen av Bernkonvensjonen av 1908.
    Blandt 24 lover av 6. juni 1930 er videre en lov om målbruk i statstenesta. Den bestemmer at enhver embedsmann eller statstjenestemann som er født efter 1. januar 1905, skal ha plikt på sig til i skriftlig behandling av tjenestesaker å bruke både "riksmål" og "landsmål", som i loven kalles henholdsvis "bokmål" og "nynorsk".

Ole F. Harbek.