NORSK LITTERATUR 1930.
Den første bok jeg vil nevne under omtalen av dette års litterære høst er justitiarius PAAL BERGS: Arbeidsrett. (Olaf Norlis forlag.)1 Den betyr nytt land ikke bare for norsk rettsvidenskap, men også for skandinavisk. Enkelte sider av arbeidsretten, særlig da tariffavtalen og arbeidskampene har visstnok vært behandlet monografisk, både i Norge, Sverige og Danmark. Men en samlet fremstilling av de regler som behersker dette viktige samfundsområde har vi ikke hatt. Justitiarius Bergs fremstilling hviler på sikkert praktisk kjennskap til emnet, vunnet gjennem årelangt virke som formann i »Arbeidsretten». Ved siden herav er fremmed litteratur og rettspraksis i betydelig omfang trukket inn til belysning av emnet.
Den rent privatrettslige litteratur var i 1930 ikke særlig rikholdig.
Den nye lov om forandring av sjøfartsloven av 31. mai 1929 er gjort til gjenstand for behandling av direktør JOHS. JANTZEN i en bok om »Rederansvar og sjøpant». (Grøndahl og Søns forlag.) Loven er som bekjent foranlediget ved de internasjonale konvensjoner av 1924 og 1926 om begrensning av rederansvaret og om sjøpant, men er ennu ikke trått i kraft. Jantzens bok gir en inngående kommenterende fremstilling av de nye rettsregler og drøfter også ellers sjørettslige spørsmål av aktuell interesse.
Den fremstilling av arveretten som undertegnede begynte på i 1929, er avsluttet i 1930. (Aschehoug.)2 Bokens siste halvbind behandler særlig de materielle regler om arveboets skifte og arvingenes gjelds-