MARIAN SAN NICOLÒ. Beiträge zur Rechtsgeschichte im Bereiche der keilschriftlichen Rechtsquellen. Oslo 1931. Aschehoug. 287 s. + 9 pl. Kr. 8.00. — Instituttet for sammenlignende kulturforskning.
    San Nicolò er italiener, født på den østerrikske side av grensen, og utdannet som jurist. Han måtte med i krigen og blev tatt til fange. Under sitt langvarige fangeophold kastet han sig over assyrisk-babyloniske sprog og rettsdokumenter. Han er nu professor ved det tyske Universitet i Prag.
    Instituttet for sammenlignende kulturforskning i Oslo innbød høsten 1930 San Nicolö til å holde en serie forelesninger over den nye gren av den etnologiske rettsforskning som kileskriftfunnene representerer, og innbød professor LEOPOLD WENGER til samtidig å holde forelesninger over papyrusfunnene i rettshistorisk belysning. Professor Wengers forelesninger vil senere bli trykt. Professor San Nicolòs foreligger altså nu utgitt.
    En av de store vanskeligheter ved den etnologiske rettsforskning er, at den krever ikke bare juridisk og rettshistorisk skole, men også ut strakte filologiske kunnskaper — man må jo beherske de sprog, kilderne er forfattet i. Begge disse betingelser tilfredsstiller San Nicolò helt.
    Det rettsområde San Nicolö kastet sig over var overmåde lovende og trengte i høi grad behandling. De utgravninger som i de siste tiår ha funnet sted i Forasia og de funn man forøvrig har gjort der, har jo nemlig bragt helt overveldende resultater. For bare å nevne det, som kanskje tiltrekker sig den største opmerksomhet: Ur, Abrahams by, graves nu ut. Gjennem dype kulturlag med mengder av innskrifter, nådde man ned til et lerlag, som man fra først av trodde var naturgrunnen, men som senere viste sig å ligge over dypere liggende, og altså eldre kulturlag. Lerlaget representerer øiensynlig avleiringer fra en veldig oversvømmelse, som kanskje kan være den, det gamle testamente kaller syndfloden. Og dette funn står ingenlunde alene; det suppleres ved funn, som er gjort over vide strekninger av Forasia og som stadig forfleres. Til den juridiske funnkrets hører Hammurabis babyloniske lovbok fra Abrahams tid, ca 2,000 år før Kristi fødsel. Heller ikke den står imidlertid alene. Tusinder av ler

tavler er funnet fra Hammurabis tid og senere, som viser lovbokens regler i levende rettsutøvelse. Det er altså ikke bare lovboken vi kjenner; også den praktiske anvendelse av den kan vi studere. Og mere enn det: Rike funn av lertavler tillater oss å forfølge rettskulturen tilbake til ca 4,000 år før Kristi fødsel. Overfor så gamle rettskulturer, blir jo den rett vi kjenner fra de greske papyri en ungdom.
    Funnene fra forasiatisk rettskultur reiser naturligvis store problemer. Må vi ikke tenke oss en kulturstrøm fra Mesopotamia vestover? Kan ikke den være kommet frem til Egypten? Og kan det ikke tenkes at den ad andre veier er nådd frem til de germanske folk? Og så det spørsmål, som særlig vil interessere juristene: Hvilken stilling inntok den romerske rett i forhold til de forasiatiske kulturstrømmer?
    På disse generelle spørsmål går San Nicolò ikke nærmere inn. Så overveldende rikt er det materiale, som er skaffet frem, og så meget nytt bringes der, man kan nesten si fra dag til dag, at man for tiden skal være forsiktig med å trekke slutninger. San Nicolö legger derfor sin fremstilling mere konkret, mere analytisk an. Han gir en fremstilling av retten slik som den var. Man ser imidlertid under lesningen, at forfatteren stadig har de mere generelle spørsmål for øie; ofte peker han også på dem.
    Den etnologiske rettsforskning har i den siste menneskealder undergått en vesentlig omformning. Omkring begynnelsen av dette århundrede, da den ennu var ny og stod overfor materialer, som ikke før var benyttet, våget den i entusiastisk opdagerglede å trekke vidtrekkende slutninger; et helt verdensbilled av rettens utviklingsgang våget man å utkaste. Det er særlig til SUMNER MAINES og KOHLERS navn denne retning er knyttet. Eftersom arbeidet med materialet skred frem, kom imidlertid skepsis og kritikk til å gjøre sig sterkere gjeldende. En representant for et mere skeptisk syn representerte VINOGRADOFF, som også har været innbudt til Instituttet for sammenlignende kulturforskning og hvis forelesninger Instituttet har utgitt. Det veldige nye funnmateriale fra de egyptiske papyri og særlig frakileskrift funnene blev innledningen til en ny periode i den etnologiske rettsforsknings historie. Nye verdner er åpnet og man må i hvert fall skaffe sig et overblikk over dem, før generelle slutninger kan trekkes.
    San Nicolòs fremstilling er speilklar og enkel. Han gir først en omhyggelig utredning av lertavlenes form og deres rettshistoriske utvikling. Derefter gir han en inngående fremstilling av obligasjonsretten i det gamle Mesopotamia.

Fredrik Stang.