NORSK LITTERATUR 1932.

 

    Den første bok jeg vil nevne av årgangen 1932 er FRANCIS HAGERUPS: »Folkerett i fredstid» (O. Christiansens boktrykkeri). Hagerup hadde hele sitt liv stor interesse for folkeretten, og deltok også på forskjellig vis aktivt i arbeidet på dens utvikling. Da han døde i 1921 efterlot han sig manuskriptet til en lærebok i folkerett. Det var imidlertid skrevet før 1914, uten at forfatteren hadde fått anledning til å supplere og korrigere fremstillingen slik som de senere begivenheter gjorde nødvendig. Dette arbeide har høiesterettsdommer dr. THORVALD BOYE tatt på sig, og boken foreligger i helt à-jour ført stand. Efter en innledende oversikt over folkerettens stilling i rettssystemet og dens historiske utvikling, følger en fremstilling av folkerettssubjektene og deres maktområde, deres organer og samkvem med hverandre. Så kommer et kapitel om statenes befolkning, og til slutt ett om de folkerettslige viljeserklæringer.
    Dette arbeide er imidlertid ikke det eneste som bringer FRANCIS HAGERUPS store innsats i norsk rettsvidenskap i erindring. To av hans eldre bøker er kommet i ny utgave. Det gjelder hans »Konkurs og Akkordforhandling» som nu foreligger i fjerde utgave (Aschehoug) og »Forelesninger over rettsencyklopedi», som er kommet i tredje (Aschehoug). Begge utgaver er besørget av høiesterettsdommer P. I. PAULSEN.
    Et betydningsfullt nytt arbeide av privatrettslig karakter er ekspedisjonschef AUGDAHLS: »Norsk Panterett» (Gyldendal). Både i karakter og omfang — boken er på knappe 200 sider — skiller denne fremstilling av vår panterett sig ganske sterkt fra den som Hagerup i sin tid gav.
    Den nyutnevnte professor i rettsvidenskap CARL JACOB ARNHOLM (se SvJT 1933 s. 302) har gitt ut et skrift, som han kaller »Passivitetsvirkninger» (Johan Grundt Tanum; jfr SvJT 1933 s. 42). Han søker her å vise hvordan en rettighetshavers passivitet kan føre til rettsfortapelse eller svekkelse av hans stilling på en rekke

 

¹ Jfr SvJT 1933 s. 76.

områder av retten, og at dette er en kjensgjerning man ikke bor tape av syne.
    Et viktig familierettslig emne er behandlet av dr. SIGURD ØSTREM:

»Ektefellers formuesforhold efter loven av 1927» (Aschehoug). Den er delvis formet som en kommentar, dels som en teoretisk fremstilling.
    Dr. KRISTIAN ØSTBERG fortsetter de studier over norsk bonderett, som han i mange år har vært beskjeftiget med. I »Norsk bonderett, syvende bind» (Webergs boktrykkeri) behandler han føderåd, gjerder og hvad han kaller »norrøne bondevedtekter».
    Navneretten har vært gjenstand for ganske flittig behandling i det siste. I et arbeide som er trykt som tillegg til »Tidsskrift for rettsvidenskap» skriver advokat JOH. MIDDELTHON om »Hovedlinjer i norsk navnerett» (jfr SvJT 1932 s. 449). Arbeidet er temmelig polemisk, og trer frem som et innlegg for den privatrettslige, særlig den familierettslige side av navneretten, med front mot dem som særlig har oie for navnerettens offentligrettslige betydning.
    Et så aktuelt og vanskelig emne som »Streik og arbeidsboikott efter norsk rett» behandles av cand. jur. KRISTEN ANDERSEN (J. W. Cappelen). Ikke minst på bakgrunn av den nu pågående diskusjon om en boikottlov har skriftet betydelig interesse som en behandling og vurdering av den hittil gjeldende rett.
    Professor SKEIE'S store arbeide over »Den norske Civilprosess» (Olaf Norli) har også i 1932 skredet fremover. I tredje binds annet og tredje hefte behandles særlig skjonns- og utskiftningsprosessen, mens læren om voldgiftsdommer blir påbegynt.
    De ubestemte dommer i straffesaker har i vårt land en særlig stor aktualitet, siden de gjennem »sikringsinstituttet» har fått en forholdsvis bred plass i vår straffelovgivning. I et skrift »Ubestemte dommer. En generell oversikt», gir byrettsdommer NIKOLAI HOFF en inngående kritisk fremstilling av de problemer som her foreligger. Skriftet er utgitt av Det norske videnskapsakademi i Oslo.
    Det samme er tilfellet med N. HARBOES: »Les conditions subjectives de la culpabilité. Tome II». Første bind kom i 1930.
    Et avsnitt av rettskildeteorien belyses av advokat J. VISLIE i hans bok om »Lovmotivers betydning for lovfortolkningen» (Olaf Norli). Boken er belonnet med Kongens gullmedalje.
    Rettsfilosofiske studier har ikke hatt mange dyrkere i Norge. Fra dr. HERMAN HARRIS AALLS hånd foreligger imidlertid et arbeide:

»Rettsfilosofi I. Livslover», hvor en rekke fundamentale rettsfilosofiske problemer er behandlet. Sammen med professor N. GJELSVIK har dr. Aall også gitt ut et skrift: »Revolusjonspolitikk og norsk lov» (Nikolai Olsens boktrykkeri), hvor de revolusjonære partiers politikk konfronteres med den gjeldende norske lovgivning.
    Et arbeide som ikke bare henvender sig til jurister er advokat C. BORCHGREVINKS »Hvad kan jeg kreve» (Fabritius og sonner), og som handler om erstatningsansvaret ved bilulykker.
    Av lovkommentarer kan først nevnes at høiesterettsdommer E.

ALTENS kommentar til sjømannsloven (Aschehoug) og advokat VALENTIN VOSS' til odelsloven (Aschehoug) er kommet ut i nye utgaver.
    De nye lover om veksler og chekker av 27. mai 1932 er kommentert av advokat C. STUB HOLMBOE (Den norske bankforening; jfr SvJT 1933 s. 49 f.).
    Endelig kan nevnes en kommentarutgave av loven om handelsnæring av 21. juni 1929 ved statsadvokat DØSCHER TOBIESEN og bestyrer STOCKFLETH ANDERSEN (E. Sem) og en av loven om handelsregistre av 17. mai 1890 ved byskriver T. HEGGELUND (Aschehoug).
    Betydelig juridisk interesse har den samling av »Responsa» som Norsk skibsmeglerforbunds hovedstyre har gitt ut fra årene 1921—1931. De er samlet og utgitt ved advokat OLAF DAHLL (Aschehoug).

Ragnar Knoph.