Forandringer i Jury-ordningen i Norge. De proposisjoner som er omhandlet i SvJT 1933 side 167 og som var fremsatt under den forrige regjering (Bondeparti-ministeriet) blev tatt tilbake av den nye Venstre-regjering. I stedet fremsatte denne regjering i mars 1933 ny proposisjon om visse forandringer i rettergangsloven for straffesaker. I denne proposisjon uttales:
    »Enkelte av de forandringer som er foreslått i de to nevnte proposisjoner, er begrunnet med at det i de senere år har forekommet mislige lagrettekjennelser og at det har gjort sig gjeldende bevisste tendenser til å sette hensynet til lov og rett tilside for politiske og klassemessige hensyn.
    Det er imidlertid bare i enkelte distrikter at slike tendenser har gjort sig gjeldende i rettspleien. Det synes ikke å være tilstrekkelig grunn til å omforme vår juryordning på grunn av disse enkelte foreteelser. Derimot vil departementet i det fölgende foreslå enkelte forandringer i de gjeldende lovregler, for så vidt mulig å gi botemidler mot uriktige lagrettekjennelser i de tilfelle hvor slike måtte forekomme.»
    Forslaget om forandringer i reglene for valg av lagrette- og domsmenn er utelatt i den nye proposisjon med fölgende begrunnelse:
    »Overfor det forslag som er fremsatt om å la en valgnevnd foreta valget av lagrette- og domsmenn, har man særlig den innvending å gjöre at en på denne måte netop bidrar til å bringe politikk og andre utenforliggende hensyn inn ved valget. At herreds- eller bystyret skal kunne velge nevndens medlemmer ved forholdsvalg, vil uvegerlig reise spörsmålet om for de forskjellige partier i herreds- eller bystyret å sikre sig den sterkest mulige representasjon i valgnevnden. Og partienes representanter i valgnevnden vil være tilböielige til å ha partipolitiske hensyn for öie under utövelsen av sitt hverv med å istandbringe manntallet over lagrette- og domsmenn.»
    Innskrenkning i lagrettens medlemsantall blev frarådet i den nye proposi-

sjon. Det fremholdes at en domstol som bare består av legmenn og som avgir sin kjennelse uten å angi nogen begrunnelse, bör ikke bestå av et mindre antall enn 10 medlemmer. Blir antallet så lavt som 6, vil det kunne hende at en enkelt lagrettemann får for stor innflytelse på utfallet, og det vil i det hele lettere kunne bli tilfeldig hvordan utfallet av saken blir, mens tilfeldighetene utjevnes ved et större antall. Den besparelse som en reduksjon av antallet vilde bety, kan ikke opveie den mindre sikkerhet i strafferetspleien som reduksjonen må antas å ville före til.
    Partenes utskytningsrett blev også efter den nye proposisjon begrenset, men ikke helt ophevet. Påtalemyndigheten og tiltalte vil hver kunne skyte ut 3 av de opnevnte lagrettemenn.
    Det botemiddel som den nye regjering foreslog mot uriktige lagrettekjennelser, var å gi retten (de 3 juridiske dommere) adgang til å beslutte ny behandling av saken for nye dommere, eventuelt i en annen jurisdiksjon. Efter den gjeldende lov har retten en slik adgang når det gjelder en fellende lagrettekjennelse, mens det efter proposisjonen blir åpnet den samme adgang også overfor en frifinnende kjennelse, såfremt retten finner det utvilsomt at tiltalte er skyldig.
    Proposisjonen inneholder også en del andre forslag, bl. a om å begrense adgangen til å få en straffesak inn for lagmannsretten, både ved å utvide kretsen av de saker som anlegges ved herreds- og byrettene som förste instans, og ved å gjŏre fornyet behandling ved lagmannsrett avhengig av tilladelse av Høiesteretts kjæremålsutvalg.
    Den nye proposisjon var i det vesentlige overensstemmende med Riksadvokatens uttalelser, og blev helt ut vedtatt av Stortinget, delvis under dissens. Den nye lov er datert 24. juni 1933.

O. F. H.