Norsk lovforslag om sterilisering. I en kgl. proposisjon til Stortinget, datert 2. mars 1934, er nu fremsatt forslag til en lov om adgang til sterilisering m. v. Lovutkastet bygger på et forslag fra Straffelovkomitéen, men avviker en del fra dette forslag.
    Efter proposisjonen skal en operasjon eller annen behandling som tilsikter å opheve en persons forplantningsevne eller kjønnsdrift (seksualinngrep), kunne foretas såfremt tillatelse dertil meddeles i henhold til loven. Sådan tillatelse skal dog ikke være nødvendig når inngrepet av medisinske eller andre grunner er rettmessig allerede efter den hittil gjeldende lovgivning.
    På en person som selv begjærer det, skal et seksualinngrep kunne tillates foretatt »når begjæringen har en aktverdig grunn». Tillatelsen meddeles av medisinaldirektøren. Denne blir således efter lovforslaget stillet temmelig fritt ved avgjørelsen av om det er grunn til å gi tillatelse. Det er forutsetningen at det alltid skal foreligge erklæring fra den læge som har behandlet eller undersøkt ansøkeren.
    Gjelder inngrepet en person som er under 21 år eller sinnssyk eller som har mangelfullt utviklede sjelsevner, skal tillatelse bare kunne gis av et sakkyndig råd med medisinaldirektøren som formann og 4 andre medlemmer, derav 2 læger og 1 dommer samt 1 kvinne. I disse tilfelle må det foruten begjæring fra patienten selv også foreligge samtykke fra hans verge eller en særskilt opnevnt kurator.
    I visse tilfelle skal det sakkyndige råd kunne gi tilladelse til seksualinngrep efter begjæring fra patientens verge eller kurator, selv om begjæring eller samtykke ikke foreligger fra patienten selv. Dette gjælder når patienten er sinnssyk eller har særlig mangelfullt utviklede sjelsevner. De nærmere vilkår er at det ikke foreligger håp om helbredelse eller vesentlig bedring og at det er grunn til å anta at patienten ikke vil bli istand til ved eget arbeide å sørge for sig og avkom, eller at en sykelig sjelstilstand eller en betydelig legemlig mangelvilde bli overført på avkom, eller at han på grunn av en abnorm kjønnsdrift vil begå sedelighetsforbrytelser.
    Som ovenfor nevnt skal en læge fremdeles kunne foreta sterilisering eller annet seksualinngrep uten å behøve å innhente nogen tilladelse til dette, dersom inngrepet av medisinske eller andre grunner er rettmessig allerede efter den hittill gjeldende lovgivning.
    Efter den nu gjeldende lovgivning må reglene om adgang til sterilisering søkes i straffelovens bestemmelser. Efter straffelovens § 9 regnes tap av evnentil å forplante sin slekt som »betydelig skade på legeme og helbred». Straffe-

 

lovens § 231 setter straff for den som bevirker eller medvirker til at en annen tilføies betydelig skade på legeme eller helbred, og efter § 235 er dette straffbart selv om den skadede har samtykket. Efter § 47 vil dog straffbarheten bortfalle for den som har foretatt en operasjon »for å redde nogens person — — — fra en på annen måte uavvendelig fare, når omstendighetene berettiget ham til å anse denne som særdeles betydelig i forhold til den skade som ved hans handling kunde forvoldes».
    Når en operasjon, som ellers vilde være i strid med straffelovens bestemmelser, allikevel ansees rettmessig på grunnlag av en medisinsk indikasjon, må hjemmelen for dette søkes i den nevnte § 47 om »nødstilstand». I proposisjonen uttales det at »det er vanskelig å angi nærmere i hvilken utstrekning denne paragraf gir hjemmel for læge-operasjoner, og det vilde neppe være praktisk å søke å fastslå dette nærmere i en lovbestemmelse. Noget særlig behov for å få dette fastslått, vites heller ikke å ha foreligget.»
    Det fremholdes også i proposisjonen at vår gjeldende rett ikke har nogen særbestemmelser om at en medisinsk begrunnelse gjør det rettmessig å foreta en handling som ellers er rettsstridig. Fra den gjeldende lovgivnings side står spørsmålet om rettmessigheten i prinsipielt samme stilling enten begrunnelsen for handlingen er av medisinsk eller annen art. Som oftest vil visstnok rettmessigheten av en sterilisering være begrunnet i medisinske hensyn. Men tenkes kan det dog at også andre hensyn kan begrunne rettmessigheten av et seksualinngrep. Efter proposisjonen vil dette fremdeles gjelde.

O. F. H.