Den norske Sakførerforening gjennem 25 år. Det kan synes underlig at de norske advokaters og sakføreres organisasjon ikke er eldre enn 25 år, i det man jo i Norge gjennem lange tider har hatt en juridisk utdannet sakførerstand. De norske advokater og sakførere har i lange tider fått sin autorisasjon av Justisdepartementet, og har utøvet sin virksomhet på grunnlag av denne offentlige autorisasjon.
    Den nuværende organisasjon er da heller ikke den eldste.
    Den første sammensluttning av sakførere skriver sig fra 1860, og blandt stifterne av denne forening var alle de betydelige skrankens menn som virket i hovedstaden på den tid. Foreningen var en blanding av en selskapelig klub og en mere interessebetonet sammensluttning av standsfeller. Det viste sig imidlertid at sammensluttningen ikke var synderlig livskraftig, og den overlot i 1894 sine aktiva til den nystiftede Norske Advokat og Sakførerforening. Denne forening var tenkt som en landssammensluttning, men utviklingen gikk i den rettning at den blev mer og mer en lokal forening for advokatene og sakførerne i Oslo. Efterhvert stiftedes der så andre organisasjoner utover i distriktene uten at der var noen nermere sammenknyttning mellem disse forskjellige foreninger.
    Efterhvert modnedes så tanken om å stifte en landsforening, og dette blev gjort i 1908. Den Norske Sakførerforening blev da stiftet med 16 kretser. De enkelte kretser har sitt eget styre, men i spissen for den hele organisasjonstår Hovedstyret bestående av 10 medlemmer valgt fra de forskjellige landsdeler.

 

312 NOTISER.    Den første formann var Regjeringsadvokat Karl Lous, og efter ham fulgte Advokat Fr. Stang Lund, Advokat Johan Bredal, Advokat Carl Lundh og siden 1930 er Advokat Arthur Skjelderup Hovedstyrets formann.
    Hvert annet år holdes der fellesmøter, hvortil delegeres repræsentanter fra de forskjellige kretser. Hovedstyret deltar også i disse fellesmøter, som er åbetrakte som organisasjonens faste generalforsamlinger.
    I de første 10 år var Advokat Arthur Skjelderup Hovedstyrets sekretær. Han efterfulgtes av Advokat Jørgen Ording, som også var sekretær i 10 år, og siden 1929 er Advokat Henning Bødtker Hovedstyrets sekretær.
    Da foreningen blev stiftet talte den ca. 650 medlemmer. Ved 5 års jubileet var medlemsantallet steget til 725, og ved 10 års jubileet i 1918 var medlemsantallet 767. I august 1933 var medlemsantallet 1045, hvorav i Oslo 446.
    De enkelte kretsstyrer overvåker at medlemmene altid optreder overensstemmende med god sakførerskikk, og avgjør kollegiale tvister, behandlersalær spørsmål, m. v. Kretsstyrets avgjørelser kan innankes for Hovedstyret, som også i første instans avgjør tvister mellem medlemmer av forskjellige kretser. Hovedstyret står også i stadig rapport med de administrative myndigheter, og avgir stadig uttalelser angående lovforslag m. v. I årenes løp er der av kretsstyrene og Hovedstyret avgitt en lang rekke responsa og truffet mange avgjørelser i tvister. De viktigste av disse avgjørelser er samlet i »Medlemsbladet», som sekretæren utga i tiden 1921—1930. Dette medlemsblad utkom med uregelmessige mellemrum og av varierende størrelse. Det inneholdt foruten de ovenfor nevnte avgjørelser også referater fra fellesmøtene.
    Siden 1930 utgir foreningen »Norsk Sakførerblad», som utkommer med 10 hefter årlig. Bladet redigeres av Hovedstyrets sekretær. I dette blad inntas foruten avgjørelser og uttalelser fra Hovedstyret og kretsstyrene også spesielle artikler av interesse for sakførerstanden.
    Sakførerforeningen utgir også »Norsk Rettstidende». Dette blad blev oprindelig utgitt som privat entreprise men blev senere overtatt av Den norske Advokat og Sakførerforening, og gikk i 1908 over til Den Norske Sakførerforening. Alle jurister vet sikkert å vurdere betydningen av dette tidsskrift, som i 1936 kan feire sitt 100-års jubileum.
    Sakførerforeningen har også tatt op arbeidet med utarbeidelse av Sakførerstandens historie, og der er nu utgitt 2 bind av »Norges Prokuratorer, sakførere og advokater 1660—1905». Det gjenstår ett tredie bind av dette verk, som nu er under arbeide. Verket utgis under redaksjon av Arkivar H. Finne Grøn.
    I forbinnelse med 25-års jubileet ihøst utga Hovedstyrets sekretær Advokat Henning Bødtker en 25-års berettning i bokform. I denne er inntatt oversiktover foreningens virksomhet, og et fyldig utdrag av Hovedstyrets og kretsstyrenes responsa.
    I tilknyttning til Sakførerforeningen har man også Understøttelsesforeningen for norske advokater og sakførere og deres efterlatte. Denne forening har nu en samlet formue på ca. kr. 270,000.— og foruten rentene av kapitalen utdeles også halvparten av den årlig innbetalte kontingent, således at der kanydes understøttelser i avpasset størrelse til trengende efterlatte efter avdøde medlemmer.
    Den Norske Sakførerforening har utvilsomt hatt en meget stor betydning

 

NOTISER. 313for hele den norske sakførerstand. Foreningen har bidratt til samhold innenstanden, og har understreket betydningen av god kollegialitet. Hovedstyret og kretsstyrene har i så stor utstrekkning som mulig passet på at de enkelte medlemmer i sitt daglige virke følger »god sakførerskikk», som er blitt litt av et slagord blandt sakførerne. Også utad har foreningen spilt en stor rolle. Der er skapt et meget godt samarbeide mellem dommerne og sakførerne, og også hos de administrative myndigheter har foreningen vundet gehør når det har foreligget saker som man har ment at Sakførerforeningen burde uttale sig om.
    Alt i alt kan det trygt sies at foreningen har fyllt de krav man har stillet til den og derved bidratt til å føre videre de gode tradisjoner, som de norske advokater og sakførere har hatt å bygge på.

Henning Bødtker.