NORSK LITTERATUR 1933.
    Denne gangen vil jeg begynne oversikten med et arbeide som faller adskillig på siden av den almindelige juridiske landevei. I den publikasjonsserie som Instituttet for sammenlignende kulturforskninggir ut, har sorenskriver ERIK SOLEM skrevet en bok: »Lappiske rettsstudier» (Aschehoug). Det er som frukt av årelangt arbeide i markenat disse rettsstudier er blitt til. På en ytterst interessant måte kasterde lys over et primitivt folks seder og rettsforestillinger.
    Professor PLATOUS forelesninger over aksjeselskapet, som har vært utsolgt nokså lenge, er kommet ut i ny utgave, som er besørget av professor ADOLF LINDVIK (»Norsk Selskapsrett II», Aschehoug).
    Om såkalte »gjorte» obligasjoner eller akkomodasjonsobligasjoner, som er svært almindelige i Norge, har advokat PER RYGH skrevet en liten bok: »Gjorte obligasjoner» (Den norske bankforening). På adskillige punkter er forfatteren uenig i de opfatninger som ekspedisjonschef Augdahl tidligere har fremholdt om disse papirer i sin Panterett.
    Odelsretten behandles av dr. SIGURD ØSTREM i en nokså utførlig fremstilling (Olaf Norli). Vår gjeldende patentrett er fremstillet av ingeniør ALFRED J. BRYN i »Retten i opfinnelser» (Cammermeyer).
    En viktig side av erstatningsretten har advokat DAGFINN DAHL tatt op til behandling: »Erstatning og opreisning for legemsskade» (Gyl-

 

dendal; jfr SvJT 1933 s. 448). Det er særlig enkelte av de meninger som professor Stang har hevdet i sin Erstatningsansvar, som har kalt forfatteren frem på arenaen.
    I et lite skrift: »Samvirkeformer innen fiskeribedriften» (Grøndahl & Søn) skildrer sekretær HENRY NÆRSTAD en rekke av de former for praktisk samvirke som her gjør sig gjeldende. Boken er skrevet som besvarelse av en av Universitetets prisopgaver, og er belønnet med kongens gullmedalje.
    Professor SKEIES store verk om Civilprosessen skrider jevnt og sikkert fremover. I 1933 kom 4. og 5. hefte av tredje bind. De inneholder læren om rettsmidlene og begynnelsen av tvangsfullbyrdelsen (Olaf Norli). Et annet arbeide fra professor Skeies hånd er »Organisasjon og lovgivning til hjelp i jordbrukskrisen» (Olaf Norli). Det er særlig de såkalte »melkecentraler» og deres grunnlovmessighet som her tas op til drøftelse.
    Dr. ARNOLD RÆSTAD har gitt ut »Danmark, Norge og folkeretten» (Aschehoug). Foruten en del refleksjoner over Grønlandsdommen inneholder boken bl. a. betraktninger over unioner og andre statsforbindelser.
    Fra romerretten foreligger et lite arbeide fra høiesterettsassessor HAMBROS hånd: »Nyere forskningsresultater vedkommende den klassiske romerske civilprosess» (Jacob Dybwad). Overrettssakfører ARNLJOT ENGH har behandlet den norske retts stilling til fagforeningene og til arbeidskampene i »Fagorganisasjonen og loven» (Tiden, norsk forlag).
    Professor KEILHAUS bok: »Overgang til ny pengeenhet» (Aschehoug) har også avsnitt av juridisk innhold. Bl. a. drøfter han om en slik eventuell overgang vilde gi anledning til erstatningskrav med hjemmel i vår grunnlov.
    Strafferettslig interesse har riksadvokat KJERSCHOWS: »Forbrytelsene og deres årsaker» (Grøndahl & Søn; jfr SvJT 1933 s. 262).
    Av lovkommentarer kan særlig merkes: »Arveavgiften» (ny utgave) av ekspedisjonschef J. E. THOMLE og »Lov om kommuners gjeldsforhold» av 30. juni 1933 av sekretær i justisdepartementet JENS TRAMPE BROCH.

Ragnar Knoph.