NORSK LITTERATUR 1935.

 

    Året 1935 kan trygt betegnes som et rikt år for den rettsvidenskapelige produksjon i Norge.
    På privatrettens område er årets store begivenhet at professor STANG på ny har sendt ut sin Innledning til formueretten (tidligere utgaver hadde titelen Norsk Formurett I). Det tør høre til de sjeldne tilfelle at en ny utgave av en bok fortjener en slik omtale, men Stangs verk står i en særstilling. Den nye utgave inneholder dessuten meget av nytt og verdifullt stoff, og store avsnitt er helt omarbeidet — alt dette uten at boken har tapt noget av det som gav den oprindelige utgave dens verdi. Boken tør vel ellers være så velkjent også utenfor Norge at en nærmere presentasjon skulde være overflødig.
    Det vilde ikke være rettferdig mot advokat GUSTAV HEBERS: »Nye hovedlinjer i formuerett» å se den i sammenligning med Stangs bok. Forfatteren gjør selv opmerksom på at han bare ønsker å behandle enkelte avsnitt; særlig synes det å være almenningsretten som har hans interesse; de enkeltbidrag boken ellers gir på de forskjelligste rettsfelter har gjennemgående neppe nogen stor verdi. Det som vesentlig interesserer er forfatterens forsøk på å finne frem til en ny systematikk.
    Den nye lov om tinglysing er behandlet i to arbeider, begge i kommentarform. Det ene er utgitt av byråchef HARBEK og sorenskriver SOLEM, som begge deltok i utarbeidelsen av loven, det annet av dr. jur. SIGURD ØSTREM og byskriver HEGGELUND. Ennu et arbeide som nær-

mest hører tingsretten til, er dr. jur. KRISTIAN ØSTBERGS: Norsk Bonderett, 10. bind; boken inneholder regler om torvskurd og om gjensidig trygd i norrøne bondesamfund og en rekke tillegg til tidligere arbeider; et avsnitt om ordet »bør» i lovsproget synes å falle utenfor bonderettens ramme.
    Innenfor personretten foreligger en ny bok av advokat RIKHEIM: Umyndiges rettshandler. Forfatteren har her tatt op til systematisk behandling en del av det stoff som falt inn under hans utgave av Vergemålsloven (1934).
    På overgangen til prosessen ligger ekspedisjonschef AUGDAHLS Lærebok i norsk skifterett. Også denne bok har tilknytning til et eldre arbeide i lovkommentarens form. Hensikten med boken har vært å gi en kortfattet systematisk orientering; en slik orientering var efter emnets art i høi grad påkrevet.
    På prosessrettens område er ellers årets viktigste begivenhet at professor SKEIE har fullført sitt stort anlagte verk: Den norske Civilproces, som nu foreligger avsluttet i tre statelige bind. I et særhefte med titelen »Angrepet paa rettergangsreformen av 1915» gjør han i en skarp og pointert form front mot den nyeste lovgivning på området. Det siste arbeide er tidligere omtalt her i tidsskriftet (1935 s. 277).
    Også på dette felt har året bragt en bok av advokat GUSTAV HEBER, som i et hefte med titelen »Innledning til studiet av process» på 78 små sider vil gjøre rede for de hovedregler som »ethvert processystem ,som har til hensikt å opnå de best mulige resultater, nødvendigvis målegge til grunn og betjene sig av», og som efter forfatterens mening ikke er knyttet til gjeldende prosessrett i nogen enkelt stat, men »bevarer uavhengig av denne sin gyldighet fra fortid til fremtid».
    Den offentlige rett er særlig fyldig representert i bokhøsten for 1935, og tyngdepunktet ligger da i professor CASTBERGS: Norges Statsforfatning. Boken, som sikkert vil ha verdi for en lesekreds ut over landetsegne grenser, er tidligere omtalt her i tidsskriftet (1936 s. 438).
    En annen bok som skulde gjøre krav på interesse utenfor Norge, er »Stortingets Voteringsordning», utgitt av Stortingets tidligere kontorchef HAFFNER. Boken inneholder en meget fyldig dokumentasjon fra Stortingets praksis. Et særskilt avsnitt av boken tjener som supplement til forfatterens tidligere arbeide: Om Stortingets Lovbehandling.
    Mere spesielle områder av den offentlige rett er behandlet av ekspedisjonschef THOMLE, som i en bok med titelen Selvangivelse behandler praktisk viktige emner av vår skatterett, og av byråchef HANSSON, hvis bok Norsk Kirkerett først og fremst er beregnet på undervisning ved universitetets praktisk-teologiske seminar.
    Også rettshistorien, som i det siste har inntatt en meget beskjeden plass i vår litteratur, har nyheter fra 1935. Byråchef ROBBERSTAD hari en bok som fremtrer som en ny utgave av TARANGERS: Utsikt overden norske retts historie I gitt en oversiktlig fremstilling av rettskildenes historie, og kaptein LORANGE har utgitt Forsikringsvesenets historie i Norge inntil 1814; den siste bok utgjør et ledd i den bokserie om

forsikringsvesenets historie som utgis av Wesmanns skandinaviske forsikringsfond.
    Utenfor den vanlige inndeling ligger advokat BRØGGERS »Grei beskjed», hvor han søker å gi oplysninger i leksikonform fra de forskjelligste rettsområder.
    Endelig må nevnes at året har bragt en rekke utgaver av lover med kommentar, således nye utgaver av høisterettsdommer EINAR HANSSENS utgave av aktieloven og statsrevisor LUTKENS utgave av arveloven, et tillegg til riksadvokat KJERSCHOWS straffelovskommentar, og nye kommentarutgaver av handelsloven ved ekspedisjonschef HILLESTAD og av bygningsloven ved advokat KAAS.

Carl Jacob Arnholm.