Norsk lovgivning i 1935. Ved lov om forandringer i rettergangslovene av 21 juni 1935, som trådte i kraft 1 juli 1936, er den nye rettergangsordning for civile saker blitt gjennemført i sin helhet. Den nye lov gjør viktige forandringer i den ankeordning som blev bestemt ved rettegangslovene av 13 august 1915, men som ikke er blitt satt i kraft. Loven er nærmere omhandlet i SvJT for 1935 side 225.
    Også den nye lov om tinglysing av 7 juni 1935 er det tidligere gjort rede for i SvJT (1935 side 501). Loven trådte i kraft 1 januar 1936 og inneholder betydningsfulle forandringer i reglene for registrering av rettsstiftelser i fast eiendom og løsøre.
    Pantelovgivningen har undergått enkelte forandringer. En lov av 7 juni 1935 åpner adgang til pantsettelse av telegraf- og telefonanlegg. Ved midlertidig lov av 18 mai er det — medmindre tillatelse gis av Handelsdepartementet — forbudt å pantsette tankskib for mere enn halvparten av byggesummen eller kjøpesummen for skibet ved siste overdragelse. Loven tar sikte på å hindre usund spekulasjon i bygging eller innkjøp av tankskib i ly av den såkalte »Schierwater-plan».
    Ved en lov av 24 mai 1935 er det gjort forandringer i adopsjonslovens arveregler. Efter den hittil gjeldende lov har adoptivbarn hatt arverett efter adoptivforeldrene på samme måte som disses egne barn, dog således at adoptivbarn ikke kan arve mere enn ¼ av den hele formue. Den nye lov gir adoptivforeldrene adgang til ved testament, som må ha kongelig konfirmasjon, å gi adoptivbarnet helt ut samme arverett som adoptivforeldrenes egne barn (livsarvinger). Loven gir også nærmere regler om adoptivforeldrenes (og disses livsarvingers) rett til arv efter adoptivbarnet.
    I sjømannsloven av 16 februar 1923 er ved en tilleggslov av 7 juni 1935 gjort de nødvendige forandringer for at Norge kan tiltre Genua-

konvensjonen av 1920 om erstatning for arbeidsledighet i tilfelle av skibsforlis.
    Ved en lov av 14 juni 1935 er gitt de nødvendige lovbestemmelser for å gjennemføre konvensjonen med Finnland om fløtning i Pasvikelven av 14 februar 1925.
    Lov om dyrevern av 7 juni 1935 gir meget utførlige og strenge regler om behandling av dyr, så de ikke utsettes for unødige lidelser. Loven forbyr en rekke handlinger, til dels også sådanne som tidligere har vært ansett tillatt, f. eks. å tvangsfore fjørfe i fetningsøiemed, å oprette eller drive menasjeri, å kupere halen på hest, å bruke levende fisk til agn og å legge levende fisk eller krepsdyr i butikkvinduer. Loven foreskriver at det i hver kommune skal være en dyrevernnevnd på 3 medlemmer, som skal hjelpe politiet med å påse at lovens bestemmelser overholdes.
    Motorvognloven er ved en tilleggslov av 21 juni 1935 blitt skjerpet i flere retninger. Den garanti som skal stilles for enhver motorvogn, er forhøiet fra 20,000 til 30,000 kroner, begrenset til 20,000 for hver skadet person og 5,000 for annen skade. (En videregående revisjon av ansvarsreglene er forøvrig under forberedelse.) Straffen for overtredelse av motorvognlovens bestemmelser, bl. a. om kjøring i beruset tilstand, er forhøiet til fengsel inntil 1 år. Videre er det gitt adgang til å ta blodprøve av motorvognførere for å undersøke om de er påvirket av alkohol.
    Lov av 25 juni 1935 om adgang til å bli innlagt i asyl efter eget ønske gir Kongen rett til å tillate et asyl å motta sinnslidende som selv ønsker å bli innlagt. Er patienten umyndig, må hans verge ha gitt samtykke til innleggelsen. Loven overlater til Kongen å gi de nærmere regler om behandlingen og forpleiningen av patienter som erinnlagt efter eget ønske. Som begrunnelse for denne lov er særlig fremholdt »at adgangen til frivillig innleggelse uten sinnssykeattest efterhånden vil bibringe almenheten den riktige erkjennelse av at sinnssykdom er en sykelig tilstand på samme måte som legemlige sykdommer og derfor ikke noe vanærende. Ved en slik innleggelse vil man undgå de støtende virkninger av sinnssykeattesten. Når denne først er utferdiget, er den sinnssyke på vesentlige punkter berøvet sin selvbestemmelsesrett. Særlig er almenhetens opmerksomhet festet ved at en sinnssykeerklæring tjener som grunnlag for å legge en patient inn i asyl mot hans vilje. Utviklingen har derfor ført til at sinnssykeattesten meget ofte virker mot sin hensikt. Av frykt for denne kvier både den syke og hans pårørende sig i det lengste for å gå til et slikt skritt, og den syke hindres således i å få den behandling han trenger. Man må anta at de pårørende, som ser sykdommen utvikle sig gradvis og forstår at den syke trenger behandling i sykehus for sinnslidende, lettere vil forsone sig med tanken om å få den syke anbragt i asyl, når det kan skje efter hans egen begjæring og uten sinnssykeattest, og særlig når han får rett til å kreve sig utskrevet. De vil formentlig også bli mere tilbøielige til i tide å råde den syke til å gjøre dette.»

    Under 25 juni 1935 er gitt en ny lov om hoteller, andre herberger og bevertninger (»hotelloven»). Efter den nye lov må en hotellvirksomhet ha hotellbevilling av stedets kommunestyre for å kunne brukeordet »hotell» i det navn virksomheten drives under. Vilkårene for å få hotellbevilling er at hotellets utstyr er godkjent av hotellinspeksjonen under Handelsdepartementet efter nærmere regler som departementet fastsetter, og at ikke særlige grunner finnes å gjøre det utilrådelig at virksomheten drives. Utøvelsen av bevillingen er betinget av at hotellet har en styrer som har »hotellfagbrev», utstedt av Handelsdepartementet. Hotellfagbrev utstedes bare til dem som har sådan teoretisk og praktisk oplæring som loven nærmere angir. Videre kreves særskilt samtykke av Handelsdepartementet for at en hotellvirksomhet skal kunne bruke betegnelsene »turisthotell» eller »høifjellshotell» i sitt navn eller i reklame. Det er forutsetningen at sådant samtykke bare skal gis til hoteller som opfyller særlige krav med hensyn til utstyr, drift og beliggenhet. Også andre herberger og bevertninger skal ha bevilling såfremt kommunestyret bestemmer dette. Men for disse virksomheter kreves ikke noen særskilt godkjennelse av utstyret, og styreren behøver ikke å ha hotellfagbrev. Loven gjør ingen forandring i reglene om adgang for hoteller og bevertninger til å skjenke alkoholholdige drikker.
    Til slutt skal nevnes at det under 10 mai 1935 er gitt en ny lov om høiere almenskoler. Loven som først skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer, innfører en helt ny ordning av almenskolevesenet (realskoler og gymnas).
 

Ole F. Harbek.