Om sikkerhetsstillelse for advokater og sakførere i Norge. Ved lov nr. 1 av 1. februar 1936 om forandringer i domstolsloven er det bl. a. bestemt at sakførervirksomhet ikke må utøves uten at det er stillet sikkerhet Den sikkerhet som stilles skal gjelde for det ansvar som sakføreren ved rettsstridig adferd pådrar sig i sin næring.
Sikkerheten skal til enhver tid gi dekning for minst kr. 10,000.—, dog slik at Kongen kan bestemme at sakførere med kontor i bestemte kommuner skal stille sikkerhet for et høiere beløp — op til kr. 25,000.—. Ved kongelig resolusjon av 29. januar 1937 er det bestemt at sakførere som utøver sakførervirksomhet i de 5 største byer i landet (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen) skal stille sikkerhet for kr. 25,000.—, mens sakførere i 13 andre
byer skal stille sikkerhet for kr. 15,000.—. De øvrige sakførere skal stille sikkerhet for lovens minimumsbeløp kr. 10,000.—.
Sikkerheten skal stilles i form av forsikringspolise eller bankgarantierklæring, utferdiget av forsikringsselskap eller bank som godkjennes av Justisdepartementet og efter slikt skjema som fastsettes av departementet.
Dersom en sakfører ikke efterkommer departementets anmodning om å stille sikkerhet, kan departementet tilbakekalle hans sakførertillatelse.
I loven er det gitt nærmere regler om fremgangsmåten når et krav forlanges dekket av sikkerheten. Når det er godtgjort at et slikt krav er forfalt, misligholdt fra sakførerens side og i forhold til ham fastslått på bindende måte, skal departementet anmode vedkommende sakfører om innen 3 uker å legitimere at han har dekket kravet eller at det er falt bort på annen måte. Dersom anmodningen ikke er efterkommet innen fristens utløp, trer sakførertillatelsen ut av kraft. Departementet stiller så sikkerheten til rådighet for skifteretten på det sted hvor sakføreren har hatt sitt almindelige verneting.
De nye regler om sikkerhetsstillelse for sakførere trer i kraft fra 1. juni 1937.
Marius Nygaard.