NORSK JURIDISK LITTERATUR 1937.
 

    De to verker som inntar forgrunnsplassen innen norsk juridisk litteratur fra 1937, er professor SKEIES Strafferettens Almindelige del og professor CASTBERGS Folkerett. Skeies bok er imidlertid tidligere utførlig anmeldt her i tidsskriftet (1937 s. 494) og Castbergs vil i nær fremtid bli det, så jeg nøier mig med å nevne dem på den førsteplass de fortjener.
    Ved siden av disse to arbeider er det naturlig først å nevne universitetsstipendiat KRISTEN ANDERSENS bok Rettens stilling til konkurransereguleringer. Ganske visst er jo lovgivningen på disse områder vesentlig forskjellig i de nordiske land. Men problemene er jo i høi grad ensartede, og det ene lands lovgivning skulde derfor ha stor interesse for det annet. Nettop for en utlending som ønsker å sette sig inn i hovedtrekkene i den norske trustlov, vil Kristen Andersens bok yde en særlig god veiledning. Til dens aller beste sider hører nemlig en overordentlig nøiaktig fremstilling og en nesten pinlig objektivitet; den går så langt at forfatterens egne meninger delvis blir trengt helt i bakgrunnen. Dette betyr imidlertid på ingen måte at det er tale om et upersonlig samlerarbeide. Boken har da også skaffet sin forfatter den juridiske doktorgrad, og i dette ligger da tilstrekkelig uttrykk for bokens kvalitet.
    En annen bok som også burde ha betydelig interesse for lesere utenfor Norge, er byråchef ROBBERSTADS oversettelse av Gulatingsloven. Det er et helt fremragende arbeide man her har å gjøre med. Og det var høilig påkrevet å få dette verdifulle lovstoff i en moderne sprogdrakt. Loven er oversatt til nynorsk (landsmål), men jeg tror ikke det vil volde nogen vanskelighet for svenske lesere. Boken er også forsåvidt et særsyn innen juridisk litteratur som den har et overordentlig vakkert utstyr. Den hørte til de bøker som fikk en smukk plass i den vanlige bedømmelse av årets bokkunst.
    Dernest bør nevnes to samlerverker som også bør være av interesse for svenske lesere.
    Det ene er et Minneskrift til formannskapslovenes 100-årsjubileum 14. januar 1937. Boken inneholder først og fremst en bred historisk fremstilling av hvorledes formannskapslovene blev til, forfattet av historikeren professor ARNE BERGSGÅRD. Her er et rikt og til dels nytt kildemateriale trukket inn. Dernest gir ekspedisjonschef BULL en kort oversikt over behandlingen av de kommunale saker i centraladministrasjonen. Det som for en jurist skulde ha ganske særlig interesse, er imidlertid byråchef BAHRS utredning av utstrekningen av det kommunale selvstyre efter gjeldende lovgivning. Det er et meget stort og et

574 NORSK JURIDISK LITTERATUR 1937.meget vanskelig tilgjengelig stoff som her legges frem. At man til dels kommer inn på ømtålige spørsmål, fremgår av avsnittsoverskrifter som disse: »Selvstyre er ikke suverenitet» eller »De kommunale organers plikt til å treffe saklige avgjørelser». Til slutt inneholder boken en statistisk oversikt utarbeidet av byråchef JUVKAM.
    Det annet samlerarbeide har titelen Social håndbok for Norge. På 847 sider får man her en inngående behandling av det overordentlig vanskelig tilgjengelige stoff som vår sociallovgivning er. Boken innledes med et kapitel om befolkning og økonomiske forhold. Dernest får man en fremstilling av socialpolitikkens forhold til rett og økonomi; så følger avsnitt om utgiftene til sociale formål, om leievilkår, om social hygiene, om boligsak, om folkeoplysning, om fagutdannelse, om socialt arbeide, om barnetrygd, om social trygd (socialforsikring, herunder ulykkestrygd, alderstrygd og syketrygd), om arbeidsledighet og botemidler mot den, om social forsorg, om arbeidervern, om jord- og småbrukerspørsmålet, om alkoholspørsmålet og om utvandring. Videre kommer to kapitler om arbeidsgiverforeninger og faglige organisasjoner samt om arbeidstvister. Endelig får man en oversikt over en del organisasjoner med helt eller delvis socialt program og over det internasjonale sociale arbeide. Denne korte redegjørelse for bokens innhold vil gi et inntrykk av det brede anlegg. Og de mange gode navn som er knyttet til arbeidet, borger for kvaliteten.
    Videre har året bragt nye utgaver av professor KNOPHS bok Norges rett (se SvJT 1935 s. 357) og av advokat Voss' kommentarutgave av odelsloven. Dessuten har advokat MAGNE SCHJÖDT utgitt et Tillegg til norsk ekspropriasjonsrett, som knytter sig til hans eldre bok om samme emne. Se SvJT 1938 s. 492.
    Til slutt nevner jeg dr. jur. ÖSTREMS bok Individ og samfund. Den er imidlertid allerede gjort til gjenstand for en anmeldelse, og jeg går derfor ikke nærmere inn på den (se SvJT 1938 s. 489).

Carl Jacob Arnholm.