NORSK LOVGIVNING FRA LONDON.
I henhold til den norske grunnlovs § 17 og den fullmakt som Stortinget vedtok på Elverum den 9. april 1940, har den norske regjering (Kongen i statsråd) i løpet av året 1943 vedtatt en rekke provisoriske anordninger om forholdene i Norge under og efter den forestående gjenerobring av landet.
Den 26. februar 1943 er der utferdiget en »provisorisk anordning om polititjenesten i Norge under krig». I de av krigsoperasjonene berørte distrikter kan den militære ledelse i den utstrekning det er nødvendig på grunn av den militære situasjon, treffe enhver bestemmelse som angår politiets ytre ordens- og sikkerhetstjeneste. Sådanne bestemmelser skal overfor den sivile befolkning kunngjøres og håndheves av det norske rikspoliti. Rikspolitichefen kan ubundet av gjeldende politivedtekter treffe en rekke ekstraordinære bestemmelser. Han kan bl. a. bestemme at adgangen til å holde offentlige møter og demonstrasjoner, utdele flygeblad og slå opp plakater skal være avhengig av politiets tillatelse. Han kan likeledes bestemme at sivilpersoner inntil videre eller for et bestemt tidsrum ikke uten tillatelse av politiet må ferdes på gate, vei eller annet almindelig beferdet eller for almindelig ferdsel bestemt sted, og at reise fra et distrikt til et annet i et befridd landområde skal være avhengig av politiets tillatelse. Likeledes kan politiet, når en person mistenkes for å ha foretatt eller være i ferd med å foreta eller forberede visse alvorligere straffbare handlinger, holde den mistenkte fengslet i opptil 30 dager eller med samtykke av Justisdepartementet i opptil 60 dager, uten at straffeprosesslovens regler kommer til anvendelse. Justisdepartementet kan bestemme at fengslingen skal vedvare, dog ikke utover tilsammen 120 dager. Lignende adgang til fengsling har politiet også når det gjelder personer som blir eller befryktes å ville bli utsatt for overlast fra befolkningens side på grunn av formodning om unasjonalt sindelag. De kan av politiet tas i forvaring på slik måte og for så lang tid som anses nødvendig av hensyn til deres egen sikkerhet, dog ikke utover 30 dager. Justisdepartementet kan bestemme at fengslingen skal vedvare, dog ikke utover tilsammen 120 dager.
En provisorisk anordning, likeledes av 26. februar 1943, »om midlertidig tillegg til lov om politiet av 13. mars 1936» organiserer det nye embete som Rikspolitichef. Denne embetsmann skal ha ledelsen av rikets politi så lenge Norge er i krig og så lang tid derefter som Kongen bestemmer.
En tredje provisorisk anordning av 26. februar 1943 inneholder bestemmelser »om gjenopprettning av lovlige forhold i den offentlige tjeneste i Norge». I befridde områder av Norge skal enhver tjenestemann i Statens, en kommunes eller en offentlig innretnings tjeneste straks
fjernes fra tjenesten såfremt det er grunn til å anta at han i strid med provisorisk anordning av 22. januari 1942 om tillegg til straffelovgivningen om forrederi har opprettholdt medlemsskap i, søkt om eller samtykket i å bli medlem av Nasjonal Samling, nazistisk hird eller annen organisasjon som yter fienden bistand. Avgjørelsen treffes av Kongen eller av den han bemyndiger. Enhver tjenestemann i Statens, en kommunes eller en offentlig innretnings tjeneste som er satt ut av stilling av ulovlig myndighet eller i strid med gjeldende regler om oppsigelse, avskjed eller suspensjon av offentlige tjenestemenn, skal anses som rette tjenesteinnehaver hvis ikke annet blir bestemt. Slik bestemmelse treffes av Kongen eller den han bemyndiger. Disse regler gjelder også tjenestemenn som efter 25. september 1940 har vært tvunget til å oppsi sin stilling eller til å søke avskjed eller tjenestefrihet, eller som av politiske eller samvittighetsmessige grunner frivillig har trådt tilbake fra utførelsen av sin tjeneste.
To provisoriske anordninger, fremdeles av 26. februar 1943, handler henholdsvis »om midlertidig gyldighet av politivedtekter og blendingsforskrifter utferdiget i det okkuperte Norge» og »om oppnevning av midlertidig ledelse for sentraladministrative institusjoner med sete i det okkuperte Norge».
Av særlig interesse er den provisoriske anordning som samme dag er utferdiget »om rettergangsmåten i visse forrederisaker». De forrederisaker som anordningen omhandler, skal i den utstrekning som følger av bestemmelsene i anordningen, behandles av en særdomstol, rikslagmannsretten. Dette er en ny institusjon i norsk straffeprosessrett. Om domstolens sammensetning bestemmer anordningen: Rikslagmannsretten skal ha en rikslagmann som formann og så mange rikslagdommere som til enhver tid blir bestemt. Rikslagmannen og rikslagdommerne beskikkes av Kongen for det tidsrum domstolen er i virksomhet. Utvalget av lagrettemenn skal bestå av menn og kvinner over 25 år, som er vederheftige og valgbare ved kommunale valg, og som ikke med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av provisorisk anordning av 22. januar 1942 om tillegg til straffelovgivningen om forrederi.
Av stor praktisk betydning er en provisorisk anordning av 5. mars 1943 »om foreløpig ordning av det kommunale styre i Norge». Inntil midlertidig formannskap og ordfører er valgt i henhold til denne anordnings §§ 2—4, treffer fylkesmannen eller den han gir fullmakt, enhver avgjørelse som efter denne anordning tilligger de nevnte myndigheter og som ikke uten skade kan utstå til disse er tiltrådt. Valget av midlertidig formannskap og ordfører foretas av medlemmene av det gamle kommunestyre — det som var valgt for årene 1938—40. Dog innkalles ikke til valgmøtene de medlemmer som efter loven om kommunevalg ikke lenger er valgbare. Heller ikke innkalles de som det er grunn til å anta har forbrudt seg mot provisorisk anordning av 22. januar 1942 om tillegg til straffelovgivningen om forrederi.
F. C.