Lagars ikraftträdande i Finland. Enligt 20 § 2 mom. regeringsformen bör lag, sedan den underskrivits av republikens president och kontrasignerats av vederbörande minister, kungöras i lagsamlingen. Av detta stadgande har ansetts följa, att lag, därest ej annorlunda bestämts, träder i kraft den dag, då den publicerats i Finlands författningssamling. Enär författningssamlingen i allmänhet icke redan å publiceringsdagen tillställes — och icke heller kan tillställas — ens dem, som äga tillämpa lagen eller övervaka dess efterlevnad, framskjutes tillämpningen faktiskt i praktiken till en obestämd tidpunkt, som kan variera efter ort och myndighet. Detta sakförhållande utgör en olägenhet, som kan orsaka oreda och tråkigheter. Så är fallet t. ex. med en lag sådan som lagen om stämpelskatt, enligt vilken myndigheterna ha att tillse, att handlingar, som inlämnas till och expeditioner, som utgivas av dem, äro försedda med stämpelmärken till föreskrivet belopp.
    Förenämnda olägenhet kunde — med undantag av de fall, då tillkännagivandet av dagen för ikraftträdandet av en eller annan orsak icke är ändamålsenlig — med lätthet avhjälpas därigenom, att i varje lag resp. förordning skulle införas ett stadgande angivande, när den skall träda i kraft. På detta sätt förfares emellertid icke alltid i praktiken. Sålunda ingår icke i lagen den 3 januari 1946 om ändring av lagen om stämpelskatt, vilken den 7 i samma månad kungjordes i författningssamlingen, något stadgande om dess bringande i kraft, varför den rätteligen hade bort tillämpas publiceringsdagen, men detta var ej möjligt, då lagen kom en del myndigheter till handa först flera dagar senare.
    I anledning härav har högsta förvaltningsdomstolen till justitieministeriet ingått med en framställning, vari hemställes om vidtagande av de åtgärder, som event. kunde anses erforderliga i saken.

R. B-n.

 

    Norges Høyesterett. Høyesterettsjustitiarius Paal Berg tar avskjed 1. juli 1946 etter nådd aldersgrense. Fra samme tid er som justitiarius i Høyesterett utnevnt høyesterettsdommer Emil Stang.
    Høyesterettsjustitiarius Stang er født 1882, sønn av statsminister Emil Stang. Han tok juridisk embetseksamen 1905 og var praktiserende advokat i Oslo til han ble høyesterettsdommer i 1936. Har dessuten vært medlem av Arbeidsretten og fra 1. januar 1946 formann i denne rett. Han var medlem av Oslo bystyre 1916—28 og har vært medlem av en rekke offentlige lovkomiteer m. v. Var nestformann i Arbeiderpartiet 1918—23 og medlem av centralstyret for Norges kommunistiske parti 1923—27. Meldte seg ut av kommunistpartiet 1928 og har senere ikke vært medlem av noe politisk parti eller deltatt i politisk virksomhet. Under krigen ble han arrestert av tyskerne i 1/2 år i 1941 og satt i tysk konsentrasjonsleir i Sachsenhausen 1944—45.

 

472 NORDISKT OCH INTERNATIONELLT.    Justitiarius Stang har utgitt »Rettergangsmåten i straffesaker» 1941 og »Norsk bygningsrett» 1944. Har videre skrevet brosjyrer og artikler i tidsskrifter og dagspressen av juridisk og politisk innhold.
    Følgende nye høyesterettsdommere er utnevnt 11. april 1946:
    Carl Kruse-Jensen, født 1889, cand. jur. 1912, sekretær i Utenriksdepartementet 1919, byrettsdommer i Oslo 1926, lagdommer og kst. lagmann 1945.
    Jørgen Berner Thrap, født 1898, cand. jur. 1921, sekretær i Justisdepartementets lovavdeling 1924, politifullmektig i Oslo 1927, sorenskriver i Lofoten 1937.
    Karsten Gaarder, født 1902, cand. jur. 1924, sekretær i Justisdepartementet 1929, byrettsdommer i Bergen 1936.
    Andreas Schei, født 1902, cand. jur. 1926, sekretær i Justisdepartementet 1931, kontorsjef i Forsyningsdepartementet 1939.
    Ernst Fredrik Eckhoff, født 1905, cand. jur. 1928, praktiserende sakfører fra 1931, høyesterettsadvokat 1937.

O. F. H.