Norsk lovgivning 1945—1946.¹ Lovgivningsvirksomheten i Norge har også i året 1946 vært sterkt preget av krigstidens ettervirkninger. En vesentlig del av de nye lover og provisoriske anordninger (som gis av Kongen når Stortinget ikke er samlet) gjelder rettsoppgjøret eller er forvaltningslover i forbindelse med den materielle gjenreisning av landet.
    På statsrettens område er det 13. juni 1946 gitt en grunnlovsbestemmelse om at stemmerettsalderen ved stortingsvalg nedsettes til 21 år. Forslaget om denne grunnlovsforandring var allerede fremsatt for krigen. En tilsvarende nedsettelse ved kommunevalg ble gjennomført ved lov av 29. september 1945 og ble anvendt ved kommunevalget høsten 1945.
    Ved lov av 28. juni 1946 er det bestemt at høyesterettsdommere, som er utnevnt før 9. april 1940, kan fortsette i embetet utover den vanlige aldersgrense inntil 30. juni 1947.
    Lovgivningen om landssvik har flere ganger vært gjenstand for modifikasjoner, således ved provisoriske anordninger av 3. og. 10. august 1945. De nye bestemmelser gjør ingen prinsipielle endringer i den tidligere landssvikanordning, men gir i visse tilfeller domstolen en utvidet adgang til å treffe lempeligere avgjørelser om straff og erstatning. De provisoriske anordninger om straff og rettergangsregler i landssviksaker er forøvrig nå avløst av lov om straff og økonomisk ansvar for landssvikere, og lov om rettergang i landssviksaker, begge av 21. februar 1947.
    En lov av 22. februar 1946 utvider straffeprosesslovens regler om forelegg i landssviksaker, således at forelegg også kan omfatte frihets-

 

¹ Närmast föregående översikt (1945 s. 727) omfattade tiden t. o. m. maj 1945.

straff inntil 1 år. Forelegg utferdiges av politimesteren og har samme virkning som en dom, såfremt forelegget uttrykkelig vedtas av siktede. I alminnelighet kan et forelegg bare gjelde bøter og subsidiær frihetsstraff. Når et forelegg i landssviksak går ut på frihetsstraff, må siktedes vedtagelse av forelegget skje for forhørsrettsdommeren, som skal forvisse seg om at siktede har den fulle forståelse av foreleggets innhold og virkningen av vedtagelsen. Blir forelegget ikke vedt att, må detreises sak ved herreds- eller byretten.
    Ved en provisorisk anordning av 1. november 1945 ble gitt mere utførlige regler om ugyldigheten av rettshandler m. v. som har sammenheng med okkupasjonen. Foreløbige regler om dette var gitt ved prov. anordning av 18. desember 1942 (av regjeringen i London). Den provisoriske anordning av 1945 er igjen avløst av lov av 21. juni 1946 om samme emne. Vilkårene for at domstolene kan kjenne en rettshandel gyldig er at den er forårsaket eller påvirket enten av ulovlig tvang av fienden eller hans forbundne eller av institusjoner som er insatt eller godkjent av fienden, eller påvirket av grunnet frykt for overgrep eller av den ekstraordinære tilstand som er skapt gjennom okkupasjonen, såfremt det ville være åpenbart urimelig om rettshandlen ble opprettholdt uforandret.
    Ved en lov av 21. juni 1946 er det gjort visse forandringer i rettergangsmålen for militære straffesaker. De viktigste endringer er at saker om grovere militære forbrytelser skal behandles av lagmannsretten i første instans, mens bare de mindre saker skal behandles ved »krigsrett». En dom av krigsretten kan undergis fornyet behandling vedlagmannsrett. I disse saker består lagmannsretten av 3 juridiske dommere og 4 militære domsmenn. Både krigsrettens og lagmannsrettens dommer kan påankes til militær høyesterett, men anken kan bare grunnes på uriktig lovanvendelse eller saksbehandling. Ankeordningen i militære straffesaker er således undergitt tilsvarende regler som borgerlige straffesaker. Bestemmelsene er av midlertidig art under rettsoppgjøret i forbindelse med krigstiden.
    En provisorisk anordning av 17. august 1945 (»restitusjonsanordningen») har avløst en tidligere anordning av 29. juli 1941 (gitt i London). Den inneholder mere utførlige regler om i hvilke tilfelle judisielle og administrative avgjørelser og forvaltningsmessige dekreter under okkupasjonen kan gjenopptas og revideres. Ved lov av 28. juni 1946 eidet bestemt at restitusjonsanordningen ikke får anvendelse på de faste lån som under okkupasjonen er opptatt av Finansdepartementet i Oslo i den norske stats navn. Beslutninger om godkjennelse, omgjøring eller endring av slike lån treffes av Stortinget.
    Lov om fiendegods m. v. av 22. mars 1946 handler om forvaltningen av fast eiendom, løsøre og andre formuesverdier som 9. mai 1945 tilhørte fientlig stat eller en sådan stats borgere eller juridiske personer. Forvaltningen hører under »Direktoratet for fiende-eigedom». Det tilkommer Stortinget å treffe bestemmelser om hva som skal gjøres med fiendegodset.

    Av sosiallovgivningen kan nevnes lov om barnetrygd av 24. oktober 1946. Den som forsørger barn under 16 år har rett til barnetrygd medkr. 180, —- pr. år for hvert barn mere enn et. Utgiftene utredes med 7/8 av staten og 1/8 av bostedskommunen.
    Bolignøden liar gitt anledning til flere nye lover, hvor av særlig erå nevne lov av 19. juli 1946 om tvungen avståelse av bruksrett til husrum. Den gir de kommunale husfordelingsnemnder adgang til å kreve avstått husrum -— også del av en bolig — som nemnden finner ikke er nødvendig for eieren eller i tilfelle leieren. En beslutning om avståelse kan påklages til herreds- eller byretten, men bare på grunn avfeil i rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. En annan lov av 19. juli 1946 handler om ekspropriasjon av ubebygget grunn til boliger. Samme dag er gitt en lov om krigsskadetrygd for bygninger. Loven stadfester den ordning som ble besluttet 14. mai 1940 av Administrasjonsrådet. Videre er gitt lov av 19. juli 1946 om gjenreisning av krigsramte områder med vidt gående adgang til å gjennomføre reguleringer og byggeplaner samt ekspropriasjoner i sammenheng hermed. Lov av 1. mars 1946 om Den Norske Stats Husbank tar sikte på finansiering av boligbygging.
    Lov av 8. mars 1946 om pant for driftskreditt til industrien (»forlagspant») stadfester de bestemmelser som Administrasjonsrådet ga 4. juli 1940 om adgang til å pantsette råvarer og ferdige og halvferdige produkter som bedriften til enhver tid eier. Pantebrevet må tinglyses i den rettskrets hvor pantsetterens firma er registrert. En annan lov av samme dag gir adgang for industrielle anlegg til å pantsette løse maskiner og annet inventar i forbindelse med fast eiendom.
    I den alminnelige borgerlige straffelov er § 27 ved en lov av 19. juli 1946 forandret således at det ikke lenger gjelder noe maksimums beløpved idømmelse av bøter. Når bot idømmes, skal det foruten til det straffbare forhold tas særlig hensyn til den dømtes formuesforhold og til liva han etter sine livsforhold antas å kunne utrede. Den nye bestemmelse er i samsvar med innstillingen fra Straffelovkomiteen.

Ole F. Harbek.