Norsk lovgivning i 1950. Om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen handler lov nr. 2 av 14. juli 1950. Det offentlige kan i dette øye med utøve nødvendig rådighet over fast eiendom på stedet, og kan også ekspropriere fast eiendom eller løsøre mot erstatning. Loven gir Kongen adgang til å gi nærmere forskrifter for hele eller en del av riksgrensen, f. eks. forbud mot åskyte over grensen, mot å overskride grensen uten tillatelse, mot å fotografere naborikets territorium, mot å samtale eller ha annet slags samkvem over grensen mellem personer som ikke har tillatelse til det eller mot å vise fornærmelig adferd mot nabostaten eller dens myndigheter. Norge har 29. desbr. 1949 sluttet overenskomst med Sovjetsamveldet om forskjellige forhold ved riksgrensen og om fremgangsmåten ved ordningen av konflikter og hendinger på grensen.
Mellem Norge og Sverige er 14. desbr. 1949 sluttet konvensjon om endringer i konvensjonen av 1919 om flyttlappenes adgang til renbeiting. Ved lov nr. 6 av 14. juli 1950 er gjort de forandringer i »lappeloven» av 18. juli 1919 som den nye renbeitekonvensjon har gjort nødvendig.
Lov nr. 2 av 23. juni 1950 gjentar forbudet i en lov av 2. juni 1906 mot at andre enn norske statsborgere eller innvånere av riket driver fiske innenfor den norske fiskerigrense. Dessuten forbyr loven at utlendinger uten særskilt tillatelse av Fiskeridepartementet foretar tilvirkning, pakking eller omlasting av fisk (herunder skall dyr) eller produkter herav innenfor norsk fiskerigrense. Den tidligere lov brukte uttrykket »på norsk sjøterritorium». I den proposisjon som ligger til grunn for den nye lov, sier departementet at med »sjøterritoriet» forståes her farvannet innenfor fiskerigrensen. Denne går 4 nautiske mil (7408 meter) utenfor og parallelt med rette grunnlinjer som trekkes
mellem de ytterste skjær, øyer, holmer, odder og pynter langs kysten. Nøyaktige grunnlinjer er fastsatt for visse strekninger av kysten ved kgl. resolusjoner av 16. okt. 1869, 9. sept. 1889 og 12. juli 1935. For den del av kysten hvor grunnlinjepunkter hittil ikke er blitt fastsatt ved kgl. resolusjon, blir fiskerigrensen å trekke opp etter samme prinsipper som de som er anvendt i de foran nevnte resolusjoner, uttaler departementet. Fiskerigrensen faller sammen med den alminneligegrense for norsk sjøterritorium. Ved en tilleggslov av 13. april 1951 er det bestemt at loven ikke skal være til hinder for at svenske fiskeredriver fiske på norsk fiskeriområde ved ytre Oslofjord i samsvar med norsk-svensk overenskomst.
Lov om norsk statsborgerrett av 8. desbr. 1950, som avløser den tidligere lov av 8. august 1924, er kommet i stand etter nordisk lovsamarbeide.1 Mens en kvinne tidligere mistet sin norske statsborgerrett ved å gifte seg med en utlending og bosette seg i utlandet, er etter den nye lov regelen at hun beholder norsk borgerrett, med mindre hun får fremmed statsborgerrett etter egen ansøkning eller uttrykkelig samtykke. For kvinne gjelder således samme regel som for menn. Loven åpner adgang for Kongen til å inngå avtale med Danmark, Finnland, Island og Sverige om visse særrettigheter for borgere av disse land. Slik overenskomst er inngått mellem Norge, Danmark og Sverige 21. desbr. 1950.
En lov av 15. desbr. 1950 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter gir rett til alderspensjon, invalidepensjon samt enke- og barnepensjon. Alderspensjon får den som har deltatt i minst 8 ordentlige Storting. Årspensjonen er kr. 300.— for hvert ordentlig Storting vedkommende har deltatt i, men høyst kr. 6,000. — Pensjonsalderen er 65 år, men alderspensjon ytes ikke så lenge vedkommende er medlem av Stortinget eller Regjeringen eller er offentlig tjenestemann i hovedstilling.
Forandringer i skattelovene kommer hvert år, således med lov nr. 1 og 2 av 8. desbr. 1950. Disse lover har bl. a. bestemmelser som sterkt utvider plikten til å gi oppgaver til skattemyndighetene. Således erenhver forpliktet til ukrevet å sende inn oppgaver over lønn og enhverannen godtgjørelse for utført arbeid, derunder honorarer, provisjoner o. s. v. som han har utbetalt. Straffen for forsetlig uriktige selvangivelser eller andre oppgaver til ligningsmyndighetene er bøter eller fengsel inntil 2 år eller begge disse straffer. I gjentagelsestilfelle er straffen skjerpet til fengsel inntil 3 år. Også her kan bøter anvendes sammen med fengselsstraffen. For grov uaktsomhet er straffen bøter.
Lov om jordskifte av 22. desbr. 1950 skal avløse den tidligere »lov om utskiftning» av 13. mars 1882. Jordskifte skal fremdeles utføres av »jordskifteretten» som består av en jordskiftedommer med eksamen fra jordskifteavdelingen ved landbrukshøyskolen, samt 2 legmenn. Anke over avgjørelser i tvist om grenser, eiendomsrett, bruksrett og
lign. går til lagmannsrett og videre til Høyesterett, altså til de vanlige ankedomstoler. Forøvrig går anke til jordskifteoverretten. Dennes avgjørelser kan ikke påankes, med mindre det gjelder tvist om grenser, eiendomsrett o. s. v.
Husleielovgivningen har undergått forandringer ved lover av 30. juni 1950. Kriseloven av 19. juli 1946 om avståing av bruksrett til husrom m. v. er opphevet og erstattet av en lov om boligformidling og en lov om avvikling av tvungen avståing av husrom. Det blir heretter ikke adgang til å kreve avstått bruksrett til en del av en leilighet. I de kommuner hvor loven gjelder, skal fremdeles huseieren ha plikt til å melde fra til boligformidlingsnemnden når en leilighet blir ledig. Leiligheten kan ikke tas i bruk uten samtykke av nemnden. Huseieren skal dog ha rett til selv å leie bort leiligheten til personer som har bodd i kommunen en viss tid. Dessuten gjelder det vilkår for bortleie at leieboerens husstand må bestå av et antall personer som står i forhold til størrelsen av leiligheten etter en norm som oppstilles for den enkelte kommune. Setter huseieren seg ut over lovens bestemmelser, kan nemnden kreve leiligheten avstått og leie den ut til en leieboer som nemnden bestemmer.
Etter den annen lov av 30. juni 1950 skal det oppnevnes en avviklingsnemnd i de kommuner hvor loven gjelder. Nemnden skal føre kontroll med og søke å få avviklet de avståelser av husrom som erforet att i henhold til den tidligere lov. Nemnden kan oppheve en avståelse såfremt grunnlaget for avståelsen er bortfalt eller i vesentlig grad endret og opphevelsen ikke vil virke urimelig. I særlige tilfelle kan formannskapet pålegge avviklingsnemnden å oppheve en avståelse. Nekter nemnden å oppheve avståelsen, kan huseieren påklage denne avgjørelse til husleieretten (i de byer som har egen husleierett)og ellers til herreds- eller byretten. Rettens kjennelse kan påkjæres til lagmannsretten.
I loven om motorvogner er ved en tilleggslov av 1. sept. 1950 gjort endringer i den garanti som bileieren skal stille for skade som bruken av vognen kan medføre. Garantien skal svare til minst kr. 20,000 for hver skadet person og kr. 10,000 for annen skade, men behøver ikke å utgjøre mere enn kr. 60,000 ialt for hver ulykke. Etter loven av 20. febr. 1926 var garantibeløpet kr. 20,000 for hver person, kr. 5,000 for annen skade og høyst kr. 30,000 for hver ulykke. Også etter den nye lov synes garantibeløpet å være urimelig lavt etter den nåværende pengeverdi. For bileieren er det en tvilsom fordel at garantibeløpet er så lavt, da han er personlig ansvarlig på objektivt grunnlag også utover garantibeløpet.
Beredskapslovene har de 4 lover vært kalt, som ble gitt 15. desbr. 1950. En lov om »særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold» gir i kap. I Kongen fullmakt til — såfremt Stortinget på grunn av krig er avskåret fra å utøve sin virksomhet — å gjøre alle de vedtak som er påkrevd for å vareta rikets interesser under krigen
og forberede overgangen til fredelige forhold. I kap. II gis Kongens ærlige fullmakter når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og det på grunn av disse forholder fare ved opphold. Kongen kan da gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold, men skal snarest mulig gi Stortinget meddelelse om det. Er Stortinget ikke samlet, skal det øyeblikkelig sammenkalles. Under slike forhold som nevnt kan Kongen gi fylkesmannen eller andre lokale forvaltningsorganer fullmakt til å utferdige bestemmelser av lovgivningsmessig art. Loven gir også regler om forholdet mellem militær og sivil myndighet på krigsskueplass, særregler om behandling av straffesaker og bestemmelser om ekspropriasjon.
Loven om endringer i straffelovens kap. 8 og 9 m. v. handler om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet og mot Norges statsforfatning og statsoverhode. Etter bestemmelsen om landsforræderi (landssvik) i § 86 straffes den som i krigstid eller med krigstid for øye rettsstridig yter fienden bistand mot Norge eller svekker Norges motstandskraft. Loven regner også opp en del eksempler på handlinger av denne art, bl. a. utføre eller delta på utilbørlig måte i ervervsvirksomhet for fienden. En ny § 86 b setter straff for den som, uten at forholdet går inn under § 86, under en påtvunget besettelse av norsk område yter okkupasjonsmakten en åpenbart utilbørlig bistand. Det er herved tenkt på okkupasjon foretatt av stat som Norge ikke er i krig med. § 97 rammer den som under påtvunget besettelse av norsk område utilbørlig søker eller utnytter forbindelse med eller beskyttelse av okkupasjonsmakten eller dens hjelpere for å skaffe seg eller andre en fordel eller å fremme andre formål, mens § 97 a gjelder norske borgere som av fremmed makt eller av parti eller organisasjon som opptrer i dens interesse, for seg eller for parti eller organisasjon heri landet tar imot økonomisk støtte for å påvirke almenhetens mening om statens styreform eller uten rikspolitikk, eller til partiformål. Preget av de senere års hendinger i utlandet er også § 99 a om den som med bruk av våpenmakt eller under utnyttelse av frykt for inngripen av fremmed makt hindrer offentlige myndigheter i deres virksomhet, eller foretar alvorlige overgrep mot offentlige tjenestemenn, pressen, foreninger eller institusjoner eller forøvrig setter betydelige samfunnsinteresser i fare.
For landsforræderi og andre av de forbrytelser som her er nevnt kan straffen gå opp til fengsel på livstid. Den militære straffelov har dessuten bestemmelse om at enkelte av de forbrytelser som omhandles i den borgerlige straffelov (§§ 83, 86, 98 og 99) bedømmes som krigsforræderi når det er krigstid eller lignende forhold. For krigsforræderi kan dødsstraff i dømmes under særdeles skjerpende omstendigheter.
Til beredskapslovgivningen hører også en lov om fiendegods og en lov om forbud mot samkvem med personer som har tilhold på fiendeområde. Forøvrig må henvises til den oversikt over lovene og de-
batten omkring dem som byråsjef T. ECKHOFF har skrevet i SvJT 1951 side 464. En mere utførlig redegjørelse for beredskapslovgivningen er også gitt av høyesteretsdommer H. BAHR i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab for 1951 side 35—55.
Ole F. Harbek.