DICTIONNAIRE DE LA TERMINOLOGIE DU DROIR INTERNATIONAL. Publié sous le patronage de l'Union Académique Internationale. Tables en anglais, espagnol, italien, allemand. Paris 1960. Sirey. 755 s.
I de sosiale vitenskaper møter leseren meget ofte store terminologiske vanskeligheter på grunn av usikker sprogbruk. Det hender altfor ofte at debattene om viktige spörsmål bli unödig innviklede fordi man ikke har en fast og sikker sprogbruk. Til tross for at de aller fleste utenriksdepartement, en rekke utenrikse stasjoner og de aller fleste internasjonale organisasjoner og konferanser har sine juridiske rådgivere, finns det ikke noe sentralorgan som kan fastsette faguttrykkene på en autoritativ måte. Et godt og grunnleggende leksikon kan her være til meget stor hjelp. Det er derfor med stor glæde man hilser denne nye publikasjon velkommen.
Fremgångsmåten ved redaksjonen av dette verk er helt mönstergyl-
dig. En rekke forskere i mange land deriblandt funksjonærer ved internasjonale organisasjoner har gjennomgått internasjonale dommer, internasjonal politisk praksis, traktater og literatur og har ordnet sitatene alfabetisk. Meningen har ikke vært å skape et folkerettslig repertoire, men bare et leksikon, en ordbok. Derfor har ikke de mange anonyme forfattere försökt å etablere en gjeldende definisjon, men bare å belyse terminologien ved å gi en oversikt over de mest autoritative kilders bruk av vedkommende ord.
Her er det forövrig litt av en svakhet at boken ikke gir en hel liste over de forfatteres verker som er brukt. Og det er kanskje en annen svakhet at boken helt overveiende har brukt franske kilder. Dette er höyst naturlig siden det er et fransk leksikon. Men det kunne hende at en större bruk av engelske, tyske, italienske og spanske verker kunne ha kastet lys også over franske ord og kanskje kunne ha gitt ideer til andre ord som ikke er tatt med. I denne forbindelse kunne det kanskje også være naturlig å nevne at det i fremtiden ville være ganske klokt å ta med et fransk indeks til tross for at ordene er ordnet efter sin plass i det franske alfabet. Ordet forum prorogatum finns således ikke i den alfabetiske rekkefölge, men begrepet er meget korrekt behandlet under prorogation. I det hele er det forbløffende hvor mange ord man finner og hvor godt verket er ajourfört. Man finner således begrepet protection fonctionnelle som ble skapt av den Mellomfolkelige Domstol i den juridiske betenkning om erstatning for tap påfört FN's agenter. I en senere utgave ville det kanskje også være godt å ta med ordet protection internationale som brukes i den internasjonale flyktingskonvensjon av 1951.
Statssuksesjon er medtatt, men jeg har ikke kunnet finne noe om en suksesjon i den internasjonale retts personlighet. Og dette ble dröftet av International Court of Justice da det gjaldt spörsmålet om hvorvidt mandatovervåkningen kunne ansees overfört fra Folkeforbundets Mandatkommissjon til Trusteeship Council i United Nations. Muligheten av å anse FN som en fortsettelse av NF var også dröftet i forbindelse med utbetalingen av pengesummer til funksjonærer som hadde vunnet sin sak ved FN's administrative domstol.
Man savner uttrykket grundnorm, men finner derimot gode og korte definisjoner av andre teoretiske begreper som monisme, dualisme og dédoublement fonctionnel.
I det hele ville det være den groveste utaknemlighet å feste seg ved de små mangler istedenfor å uttrykke sin beundring for det store arbeid som er utfört. Den höye standard som preger verket gir begrunnet håp om at en ny utgave, foröket og ajourfört snart må se dagens lys.
Arbeidet har foregått over en årrekke og var i de förste år ledet av den norske utenrikspolitiker og folkerettslærde, dr. ARNOLD RÆSTAD som har betydd så meget for folkerettsstudiet i de nordiske land og som har spillet en stor rolle i det internasjonale juridiske arbeid både som praktiker og teoretiker. Boken er forsynt med et forord av prof. JULES BASDEVANT som i mange år har vært den ledende ånd i dette arbeid, som han har inspirert med sin höye autoritet.
Edvard Hambro