Forarbeidene til den svenske sjøloven av 1667
Den svenske sjølov av 1667 står på mange måter i en særstilling i forhold til andre store europeiske sjørettskodifikasjoner fra det 17. århundre, noe som blant annet skyldes lovgivningsarbeidets høye kvalitet. Fra en sjørettshistorisk synsvinkel er det allikevel viktigere at bevaring av vesentlige deler av lovens forarbeider nu muliggjør detaljstudier i dens tilblivelseshistorie. Av største betydning forsåvidt er atdet eldste kjente lovutkast (fra 1665) uttrykkelig angir hvilke sjørettslige kilder som de enkelte artikler er utformet efter forbilde av, seom fortolkningen av de benyttede henvisninger, HOLMBÄCK, Studier i äldre sjörätt, Uppsala univ. årsskrift 1926 nr. 1, Juridik 4, s. 7 flg. Utkastet av 1665 adskiller seg imidlertid i betydelig grad fra den endelige lovtekst, både i omfang, redaksjon og utformning. Selv om man iadskillig utstrekning har kunnet fastslå hvilke av 1665 utkastets artikler som er blitt benyttet som kilde til de enkelte kapitler i lovteksten, har det allikevel knyttet seg en viss usikkerhet til de fremsatte oppfatninger. I sin undersøkelse av sjølovens abandon-regler i skipslegobalken kap. 12 §§ 2—4 og kap. 16 har HOLMBÄCK (l. c. s. 10 flg.) antatt at utkastet av 1665 balk II art. 24 og art. 27 var de benyttede kilder, og at abandon-reglenes opptagelse i loven derfor skjedde efter påvirkning fra hollandsk rett og særlig fra GROTIUS. Oppfatningen, som ialt vesentlig må være riktig, løser neppe alle sider av kildespørsmålet — noe en sammenligning av de relevante tekster synes å vise.
For med sikkerhet å kunne bestemme den nærmere sammenheng mellom den endelige lovtekst og utkastet av 1665, vil det derfor være nødvendig å skaffe greie på enkelthetene i den omarbeidning av utkastet av 1665 som fant sted før lovens vedtagelse. De manuskripter som nylig er funnet av professor PALMGREN i Kungliga biblioteket i Stockholm er i denne forbindelse av interesse, se herom SvJT 1960 s.25 flg. Et av disse manuskripter, OLIVEKRANS' utkast til sjølov fra 1666, viser at loven på dette tidspunkt i alt vesentlig hadde fått sin endelige redaksjon, og at det senere bare er foretatt en del detaljendringer. De vesentligste omarbeidninger hadde derfor funnet sted i ogmed frembringelsen av dette utkast.
Under arbeidet med en fraktrettslig avhandling har det vært nødvendig for meg å undersøke kildene til blant annet fraktbestemmelse nei skipslegobalken kap. 12 pr. og §§ 1—2. En sammenligning av tekstene i sjøloven og Olivekrans' utkast med utkastet av 1665 gir imidlertid intet utvetydig svar på kildespørsmålet, i det flere av artiklenei utkastet av 1665 på grunn av sitt innhold forsåvidt kunne komme i betraktning. Spørsmålet om forholdet mellom utkastet av 1665 og Olivekrans' utkast, syntes ikke å la seg løse lettere enn spørsmålet omforholdet mellom utkastet av 1665 og selve lovteksten.
En nærmere undersøkelse av Olivekrans' utkast viser imidlertid at dette utkast i virkeligheten selv inneholder fullstendige opplysninger om dets forhold til utkastet av 1665. Ved de enkelte kapitler i Olivekrans' utkast kan man i margen se visse talltegn som ikke direkte eren del av utkastets tekst. Ved f. eks. skipslegobalken kap. 12 finnerman følgende tegn, gjengitt i fire linjehøyder »II B. § 22; § 35; § 23.24;VIII § 6.7». Ved skipslegobalken kap. 16 er det tilsvarende uttrykk» § 27.30». Efter min oppfatning innebærer disse uttrykk henvisninger til de artikler i 1665 utkastet som er blitt benyttet som kilde ved utformningen av 1666 utkastets enkelte kapitler. Henvisningen ved skipslegobalkens kap. 12 gjelder derfor utkastet av 1665 balk II art. 22; art. 35; art. 23 og 24; og balk VIII art. 6 og 7. Ved skipslegobalken kap. 16 finner man ingen henvisning til hvilken balk de nevnte art. 27 og 30 skulle referere seg til, men det er her rimelig å anta at det er densamme balk som bestemmelsene nu befinner seg i, dvs. balk II. En sammenstilling av bestemmelsene i 1666 utkastet med de bestemmelser i 1665 utkastet som det efter dette skulle være henvist til, bekrefter den fortolkning av henvisningene i Olivekrans' manuskript, som her ergitt. En undersøkelse av henvisningene ved en del andre kapitler har gitt resultater som avgjort trekker i samme retning.
De enkelte henvisninger i Olivekrans' manuskript er imidlertid ikke bare opplysende på grunn av sin angivelse av hvilke artikler i 1665 utkastet som har tjent som kilde til 1666 utkastets kapitler. Den nærmere oppbygning av de enkelte henvisninger kan dessuten gi verdifulle opplysninger om hvilke av vedkommende kapitels enkelte bestemmelser som kan henføres til de enkelte av flere artikler i 1665 utkastet, som henvisningen omfatter. Henvisningenes trinvise oppbygning og innbyrdes rekkefølge svarer oftest meget nøye til rekkefølgen mellom kapitlets enkelte bestemmelser. Ved skipslegobalkens kap. IVpr. er det f. eks. henvist til balk II »§ 4.5» og ved kap. IV §§ 1—3 tilsamme balks »§ 6; § 29.36». I betraktning av de enkelte kapitlers relativt store omfang, innebærer denne henvisningsteknikk at man medlangt større sikkerhet kan fastslå hvilke artikler i utkastet av 1665 som faktiskt svarer til kapitlets enkelte bestemmelser.
De opplysninger som her er nevnt om henvisningene ved de bestemmelser i 1666 utkastet som svarer til sjølovens skipslegobalk kap. 12 §§ 2—4 og kap. 16, synes å innebære at HOLMBÄCK'S oppfatning av kildespørsmålet forsåvidt angår abandon-reglene i sjøloven, ikke er helt treffende. Kildene til kap. 12 §§ 2—4 er således ikke alene 1665 utkastet balk II art. 24, men også art. 23 i samme balk. Tilsvarende erkildene til kap. 16 balk II art. 27 og 30 og ikke bare art. 27 som angitt av Holmbäck. Det sier seg selv at disse forhold kan ha en viss betydning for holdbarheten av de oppfatninger Holmbäck fremsetter på grunnlag av sine kildehistoriske studier. Dette spørsmål håper jeg å få anledning til å ta opp senere i en annen sammenheng. Formålet med denne artikkel har alene vært å påpeke den store betydning de forskjellige talltegn i margen på Olivekrans' manuskript åpenbart har for forståelsen av sammenhengen mellom 1665 utkastet og sjøloven av 1667.
Erling Selvig