Norsk juridisk litteratur 1964

 

Tidsskriftets forrige oversikt over norsk rettslitteratur (SvJT 1964 s. 212) dekket treårsperioden 1961—1963. Det sier seg selv at en oversikt over tilveksten i et enkelt år vil gi et mer beskjedent bilde. Men det betyr ikke at 1964 har vært et betydningsløst år i norsk rettsvitenskap.

448 TORE SANDVIKTvert i mot har året budt på enkelte frembringelser som går inn som vesentlige elementer i det helhetsbilde norsk rettslitteratur frembyr.
    Den trolig mest betydningsfulle nyskapning finner en innenfor feltet alminnelig rettslære, nemlig C. J. Arnholm: »Privatrett I, Almindelig privatrett» (1964, 348 s.). Boken gir en fremstilling av privatrettens grunnbegreper og av deler av læren om de rettsstiftende kjennsgjerninger. Særlig den første delen av boken, hvor forfatteren analyserer begreper som rettighet, rettsplikt og rettssubjekt, spenner videre enn til en behandling av de rent privatrettslige spørsmålene. Det er sentrale spørsmål i den alminnelige rettslære forfatteren her tar opp til behandling, og fremstillingen gir instruktiv oversikt over, og verdifulle selvstendige bidrag til drøftelsen av disse problemene. Også i boken sannen del, om de »rettslige kjennsgjerninger», finner en meget stoff med et videre perspektiv enn det rent privatrettslige; i denne del er imidlertid tyngdepunktet lagt mer over på en fremstilling av de enkelte rettsstiftende kjennsgjerninger innen privatretten: dispositive utsagn, passivitet, negotiorum gestio. Dessuten finner en her fremstilt reglene om båndleggelse og om bristende forutsetninger.
    Når et arbeid med så sterkt rettsfilosofisk innslag er utgitt under betegnelsen »Privatrett», er årsaken at dette er titelen på en planlagt samlet fremstilling av forfatterens emner som professor ved Universitetet i Oslo. »Almindelig privatrett» er første ledd i denne serien, og samtidig foreligger også neste bind, som er en samlet og ajourført fremstilling av avtaleretten: C. J. Arnholm: »Privatrett II, Avtaler» (1964, 390 s.). Det dreier seg her om en ny utgave av stoff som tidligere er fremstilt i »Alminnelig Avtalerett» (1949) og »Sammensatte Avtaler» (1952).
    En annen betydningsfull nyskapning finner en innen tingsretten. Her foreligger endelig en samlet systematisk fremstilling, Sjur Brækhus og Axel Hærem: »Norsk tingsrett» (1964, XLVIII + 688 s.); boken er anmeldt i TfR 1965 s. 200, Lov og Rett 1965 s. 117 og i Juristen 1965 s. 35. Såvel for undervisningen ved Universitetet som for praktiserende jurister er det overmåte betydningsfullt at Gjelsviks på mange måter foreldede fremstilling har fått en avløser. Utgangspunktet for boken har vært et kortfattet trykt studentreferat av en manuduksjon Sjur Brækhus holdt i 1945, men som allerede sidetallet viser, er det foretatt en radikal utvidelse og gjennomgripende bearbeidelse av fremstillingen.
    Innenfor obligasjonsretten har det vært stillere i 1964. Større fremstillinger av almene emner savnes helt; derimot kan en nevne enkelte arbeider innen spesiell obligasjonsrett.
    I kausjonsrett merker en seg Carsten Smith: »Forelesninger over kausjonsrett og tilgrensende formuerettslige emner» (1964, 138 s.). Dette er et forelesningsreferat utarbeidet av tre studenter, Oddvar Leira, Eilert Stang Lund og Erik Chr. Stoltz, beregnet som hjelpemiddel i studieøyemed. Men ved utarbeidelsen av referatet har en også selvsagt i stor utstrekning støttet seg til Smiths avhandlinger »Garantioppgjør» og »Studier i garantirett».

NORSK JURIDISK LITTERATUR 1964 449    Det må også nevnes at det i det forløpne år er vedtatt nye sjøforsikringsvilkår, »Norsk Sjøforsikringsplan av 1964, Rederplanen» (1964, 83 s.). Planen er utarbeidet av en komite med professorene Sjur Brækhus og Knut S. Selmer som henholdsvis formann og sekretær, og samtidig med selve planen er utgitt »Motiver til Norsk Sjøforsikringsplan av 1964, Rederplanen» (1964, 216 s.). Den plan som nå er vedtatt, dekker bare rederiforsikringene, idet det er meningen at reglene om vareforsikring skal utgis som en egen transportforsikringsplan for varer. Planen er også utgitt i en engelsk utgave, »Norwegian Marine Insurance Plan of 1964» (1964, 88 s.).
    Forøvrig bør nevnes en nyutgave, Per Augdahl: »Lov om aksjeselskaper» (1964, 2. utg., 137 s.), som er en kortfattet kommentar til aksjeloven av 1957 og til prislovens bestemmelser om regulering av utbytte og godtgjørelse til tillitsmenn i selskapet.
    Norsk Forsikringsjuridisk Forening har utgitt to nye publikasjoner med erstatningsrettslig innhold. Tore Sandvik har tatt opp det velkjente problem om »Ansvar for skadevoldende egenskaper» (nr. 49, 1964, 39 s. + 7 s. debattinnlegg. Fremstillingen er også trykt i TfR 1964 s. 503 ff.). Peter Lødrup har publisert »Skadelidtes stilling hvor han frivillig har utsatt seg for en risiko» (nr. 50, 1964, 26 s. + 10 s. debattinnlegg) hvor han bl. a. går inn på de ulike rettsgrunnlag en kan bygge på når det gjelder betydningen av at skadelidte frivillig har utsatt seg for den risiko som har gitt seg utslag i skaden.
    I internasjonal privatrett har en fått en moderne lærebok til supplering av Gjelsviks noe alderstegne »Lærebok i Millomfolkeleg privatrett ,I» fra 1936. Karsten Gaarder: »Internasjonal privatrett» (1964, rotaprint, 114 s.) er et referat av høyesterettsdommer Gaarders forelesninger ved Universitetet i Oslo, utgitt ved tre studenter, Lars Oftedal Broch, Trygve Krogdahl og Helge Johan Thue. Foruten de mer almene spørsmål ved lovkonflikter, behandles også lovvalget i person-, familie- og obligasjonsretten.
    Går en over til den offentlige rett, fester en seg først og fremst ved et par arbeider innenfor statsforfatningsretten.
    Først og fremst må her nevnes at det er kommet en ny utgave av standardverket på området, Frede Castberg: »Norges statsforfatning, I—II» (1964, 3. utg., 386 + 347 s.). De ikke uvesentlige endringer i norsk statsrett siden forrige utgave kom i 1947 har måttet innarbeides, og dessuten er fremstillingen på en del punkter forkortet og forenklet, men uten at dette har medført noen radikal endring av fremstillingens innhold og opplegg. Verket er anmeldt i UfR 1965 B s. 33 og i Lov og Rett 1965 s. 190.
    Per Stavang har utgitt boken »Parlamentarisme og maktbalanse» (1964, 340 s.), som behandler det norske parlamentariske system slik det har fungert i årene 1945—1961. Men spørsmålene belyses i stor utstrekning også ved eksempler fra eldre statspraksis. Fremstillingen søker først og fremst å belyse de rent faktiske maktforhold mellom statsorganene innbyrdes og mellom myndighetene og politiske og and-

 

29—653005. Svensk Juristtidning 1965

450 TORE SANDVIKre organisasjoner; boken har forsåvidt mer et statsvitenskapelig enn et rent juridisk siktepunkt.
    Innenfor forvaltningsretten er det ikke kommet noen større arbeider av betydning i 1964; tilveksten er her begrenset til et par lovkommentarer. I den nye utgave av Berger Ulsaker: »Ferieloven» (1964, 10. utg., 1956 s.) er innarbeidet lovendringene av 15/5 1964 i forbindelse med overgang til 4 ukers ferie. Bergliot Lie: »Hushjelpen og loven» (1964, 86 s.) er en kommentar til Lov om arbeidsvilkår for hushjelp av 31. mai 1963.
    Innenfor feltet strafferett og kriminologi merker en seg Johs. Andenæs: »Av strafferettens spesielle del» (1964, rotaprint, 201 s.). Også dette er et forelesningsreferat, utarbeidet og utgitt av professor Andenæs' sønn Mads Andenæs. Det er i det hele et stadig mer fremherskende trekk i norsk juridisk litteratur at lærebokproduksjonen overtas av studentene, ved utgivelse av forelesningsreferater. Sammen med boken »Formuesforbrytelsene» (1953) dekker »Av strafferettens spesielle del» de deler av den spesielle strafferett som hører med til det obligatoriske læreemnet til embetseksamen; i boken er behandlet legems- og frihetskrenkelsene, sedelighetsforbrytelsene, ærekrenkelsene, falsk forklaring og dokumentfalsk.
    Vilhelm Aubert: »Likhet og rett» (1964, 163 s.) er en samling av essays med kriminologisk og rettssosiologisk innhold. Et hovedtema i boken er konflikten mellom rettferdssynsmåter og nyttebetraktninger. Det er vel noe av en skjebnens ironi at det er fra den samfunnsvitenskapelige siden en får en betoning av rettferdsideologiens selvstendige betydning, mer eller mindre på bekostning av det behandlingssynspunkt som ellers har fått dominere i den strafferettslige tenkning i vår tid. Forfatteren retter også et kritisk søkelys mot den prioritering av verdier som har kommet til uttrykk i vårt strafferettssystem.
    Av prosesslitteratur er bare kommet Olav Lid: »Oversyn over sivilprosessen» (1964, kompendium, 105 s.). Denne fremstillingen er beregnet som lærebok ved jordskifteavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole, men vil også være velegnet for den som vil skaffe seg en oversikt over hovedreglene i norsk sivilprosess.
    Innenfor folkeretten kan bare nevnes et mindre arbeid. Finn Seyersted har utgitt »Objective international personality of intergovernmental organisations» (1963, 112 s., også utgitt som nr. 1—2 av »Nordisk Tidsskrift for International Ret og Jus Gentium», Vol XXXIV, 1964) hvor han tar opp spørsmål omkring internasjonale organisasjoners karakter av folkerettssubjekter.
    Innenfor rettshistorien merker en seg skriftet »Gamalnorske lovstykke» (1964, 54 s.) som inneholder et utvalg av gammelnorske lovtekster, i oversettelse og med innledning og forklarende noter av Knut Robberstad. Mens dette arbeidet vel hovedsakelig er ment som et hjelpemiddel for studenter, tør det for rettshistorikere være av større interesse at det som første bind i serien »Corpus codicum Norvegicorum medii aevi» er utgitt en faksimileutgave av håndskriftfragmenter med gammelnorske lovtekster, »Gammalnorske membranfragment i Riks-

NORSK JURIDISK LITTERATUR 1964 451arkivet, Bind I» (1963, XVII + 118 s.) med en innledning av Thorsten Eken. De fragmenter som er gjengitt, har kommet i stand ved at de norrøne lovhåndskriftene ble skåret opp og brukt til innbinding av lensregnskaper, manntallslister o. 1. etter at de gamle lovene på 1600tallet hadde mistet sin aktualitet og autoritet som følge av ny lovgivning.
    Hittil er bare nevnt de arbeider som er utgitt som selvstendige publikasjoner. Et fullstendig bilde av norsk rettslitteratur i året 1964 får en selvsagt ikke når en slik ser bort fra det som foreligger som artikler i de ulike tidsskrifter og serier. Det vil imidlertid føre for langt å foreta en gjennomgåelse av dette stoffet; en vesentlig del av det vil forøvrig neppe påkalle noen interesse utenfor landets grenser.
    Her skal derfor bare nevnes den grensetrefning som i det forløpne år inntraff på grensen mellom det juridiske og det statsvitenskapelige området. I min forrige litteraturoversikt (SvJT 1964 s. 214) nevnte jeg den serie av artikler hvor en rekke jurister kommenterte de juridiske og parlamentariske spørsmål i forbindelse med regjeringskrisene sommeren og høsten 1963. I Lov og Rett 1964 s. 15 ff. og s. 26 ff. rykket to statsvitenskapsmenn, Thomas Chr. Wyller (»Kings Bay-saken: jus, politikk og statsvitenskap») og Jens A. Christophersen (»Forholdet Storting—Regjering»), til felts mot det de anså som politisk argumentasjon kamuflert med en juridisk ordbruk, og hvor særlig Wyller forsøkte en grensedragning som henviste til juristenes behandling de rendyrket rettslige innslag i statslivet. Juristenes motangrep lot imidlertid ikke vente på seg. I artikkelen »Parlamentarisme, jus og statsvitenskap», Lov og Rett 1964 s. 56 ff., fremhevet Johs. Andenæs at ikke bare de rent juridiske forfatningsregler, men også normer fastlagt ved parlamentarisk skikk og bruk, eller normer for hva som er en rasjonell og forsvarlig praksis, er et legitimt objekt for en statsrettslig behandling. Tore Sandvik