Norsk juridisk litteratur 1966
I forrige oversikt (SvJT 1966 s. 371) ble det spådd at 1966 ville vise en rikere tilvekst til norsk rettslitteratur enn den året 1965 hadde budt på. Spådommen har slått til: det har i året som gikk blitt utgitt en rekke betydningsfulle verker, både lærebøker og monografier, som samlet utgjør et vesentlig innslag i det bilde norsk rettslitteratur frembyr.
Innledningsvis faller det naturlig å nevne at det er utgitt ny utgave av «Knophs Oversikt over Norges rett» (4. utgave, 1966, XXVI + 659 s.). Den nye utgave, som er redigert av Birger Stuevold Lassen og Knut S. Selmer, fremtrer på mange måter som et helt nytt verk. En lang rekke medarbeidere har medvirket ved bearbeidelsen, og svært mange avsnitt fremstår i helt ny skikkelse, som den enkelte bidragsyters fullt selvstendige og verdifulle innsats. Verket gir utvilsomt en mer pålitelig og fyldig innføring i norsk retts grunntrekk enn den en fikk i de tidligere utgaver, men dette resultat har selvsagt ikke kunnet oppnås uten at det i noen grad har skjedd på bekostning av den insiterende personlige stil som var Ragnar Knophs egen.
Året har forøvrig budt på også en annen oversiktsfremstilling, Karl Normann og Tore Haugen: «Lov og rett i næring og yrke» (1966, 268 s.). Dette er imidlertid et arbeid av en annen karakter, nemlig en helt elementær lærebok for bruk ved de tekniske skolene.
Innenfor rettsfilosofien kan nevnes Frede Castberg: «Retten og staten» (1966, 112 s.). Boken inneholder en kortfattet gjengivelse av enkelte hovedsynsmåter i professor Castbergs rettsfilosofiske forfatterskap; den er skrevet for å tjene som lærebok i anledning av at rettsfilosofi som prøveordning er innført som valgfritt fag ved den forberedende prøve i filosofi som alle studenter må underkaste seg. Som lærebok suppleres den forøvrig med et opptrykk av enkelte artikler av H. L. A. Hart, Johs. Andenæs og Torstein Eckhoff.
Ellers må også nevnes Torstein Eckhoff: «Rettferdighet og rettssikkerhet. Justice and Rule of Law» (1966, 399 s.). Dette er en samling av artikler professor Eckhoff tidligere har publisert; den ble utgitt til hans 50-årsdag. Samlingen inneholder ikke bare avhandlinger av rettsfilosofisk og rettssosiologisk karakter, men også artikler om statsrettslige emner.
Tar en for seg privatretten, merker en seg forst at en har fått en ny systematisk fremstilling av alminnelig obligasjonsrett, Carl Jacob Arnholm: «Privatrett III. Alminnelig obligasjonsrett» (1966, XVII + 347 s.). Boken, som benyttes som lærebok alternativt med professor Augdahls fremstilling, er preget av en åpen erkjennelse av at det på et så vidt felt som obligasjonsrettens gjør seg gjeldende sterkt vekslende hensyn; forfatteren legger derfor vekt på å stille problemene, men viser tilbakeholdenhet med å gi anvisning på løsninger med pretensjon om generell gyldighet.
I kjøpsretten merker en seg en nyutgave, Karsten Gaarder: «Forelesninger over kjøp» (4. utg., 1966, 120 s.).
Fra spesiell obligasjonsrett forøvrig nevnes Henning Jakhelln: «Avskjedigelse etter sjømannslovens § 33» (1966, 122 s. Også utgitt i Arkiv for Sjørett bd. 8 s. 393—514), som (i 1967) innbrakte forfatteren den juridiske lisensiatgrad. Selv om avhandlingen behandler en rent mannskapsrettslig lovregel, kaster den også lys over spørsmål innen vanlig arbeidsrett og alminnelig obligasjonsrett.
Året bød dessuten på det første større norske arbeid innen entrepriseretten, Tore Sandvik: «Entreprenørrisikoen» (1966, 463 s.; se SvJT 1967 s. 366). Boken, som er forfatterens doktoravhandling, tar opp til behandling sammenhengen mellom ytelse og vederlag ved kontrakter om bygge- og anleggsarbeid. Det fremheves særlig hvordan følgen av å pålegge byggherren risikoen for en oppfyllelseshindring gjerne blir ikke at han må prestere fullt vederlag for redusert ytelse, men at han må betale øket vederlag for forutsatt prestasjon. De nærmere vilkår for og reglene, om beregning av slikt pristillegg tas opp til behandling; dessuten behandles også en del mangelsog forsinkelsesspørsmål.
Norsk luftrettslig litteratur har fått en overmåte vektig tilvekst i Peter Lødrup: «Luftfart og ansvar. En undersøkelse av tredjemannsansvaret i norsk og fremmed luftrett» (1966, 652 s. Boken er anmeldt av Kurt Grönfors i SvJT 1966 s. 606). Boken, som er dosent Lødrups doktoravhandling, er betydningsfull ikke bare ved den grundige innføring den gir i særreglene om luftfartsansvar og i anvendelsen av mer generelle erstatningsrettslige prinsipper og regler på luftfartsskadene. Ved å anvende en komparativ metode, og ved å øse av det rikholdige materiale fremmed rett byr på, har forfatteren lyktes i å trekke fram synsmåter som gir verdifulle impulser også for behandlingen av de mer generelle erstatningsrettslige spørsmål.
I familierett finner en bare en mindre publikasjon utgitt av Den Norske Advokatforening, nemlig «Fra familieretten» (1966, 67 s.). Heftet inneholder foredrag om skilsmisse- og separasjonsprosess, (Oluf Lützow Erlandsen), felleseieskifte (Nils B. Hohle) og om advokaten som rådgiver i familiesaker (Andreas Støylen).
Tar en for seg offentlig rett, kan først nevnes enkelte arbeider innen forvaltningsretten. Særlig må her fremheves Arvid Frihagen: «Villfarelseog ugyldighet i forvaltningsretten» (1966, 535 s.). Boken tar direkte bare sikte på å klarlegge hvor langt et forvaltningsvedtak kan omgjøres eller kjennes ugyldig dersom det bygger på uriktige forestillinger om saksforholdet. Ved behandlingen av dette spesialspørsmålet bygger imidlertid forfatteren på synsmåter med langt mer generell slagvidde, og på mange punkter tar han også opp forvaltningsrettslige sporsmål av helt generell karakter.
Fra det forvaltningsrettslige felt må forøvrig nevnes at den nye bygningslov av 18/6 1965 har ledet til et par publikasjoner: Den Norske Advokatforening har utgitt «Bygningsloven» (1966, 124 s.) som inneholder 4 foredrag om loven, holdt av Axel Heiberg, E. Schulze og Jon Fjalstad. Og E. Schulze og Johan L. Ditlefsen har utgitt Del I av en serie, «Bygningsloven og byggeforskriftene i praksis» (1966, 232 s). Dette bind inneholder lovteksten, samt forskjellige registre, normalvedtekter og rundskriv. Det forutsettes fulgt opp med et tilsvarende bind om byggeforskriftene, samt en
kommentar til loven. Forøvrig kan nevnes en lovkommentar, F. W. Ohldieck og Finn Danielsen: «Loven om enke og morstrygd av 20. juni 1964» (1965, 99 s.).
Innenfor feltet strafferett og kriminologi kan først nevnes Johs. Andenæs og Ragnar Hauge: «Uaktsomt drap i de nordiske land» (1966, 138 s., stensilert) som påviser og drøfter den påtakelige ulikhet mellom Norge og de øvrige nordiske land i frekvensen av domfellelse for uaktsomt drap. (Et sammendrag av undersøkelsen er inntatt i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 1966 s. 1—32). I Johs. Andenæs, Anders Bratholm og Nils Christie: «Kriminalitet og samfunn. Artikler og foredrag» (1966, 96 s.) er samlet en rekke, dels tidligere publiserte, avhandlinger og foredrag om kriminologiske emner, særlig om ungdomskriminalitet.
I denne sammenheng fortjener også å nevnes et rettspsykiatrisk arbeid, Odd Steffen Dalgard: «Abnorme lovovertredere. Diagnose og prognose» (1966, 166 s.) som tar for seg sikringsbetingelsene, «mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner» og gjentakelsesfare, fra en psykiatrisk synsvinkel.
I rettssosiologi har en fått en ny lærebok, Vilhelm Aubert: «Rettssosiologi» (1966, 207 + VIII s., stensilert); det dreier seg her om en radikalt omarbeidet og helt fornyet fremstilling, og således langt mer enn en ny utgave av forfatterens arbeid fra 1961 med samme titel.
Fra det prosessuelle område kan bare nevnes et mindre arbeid, Georg Lous: «Hva er advokatvirksomhet?» (1966, 101 s.) som behandler begrepet «advokatvirksomhet» o.l. i tilknytning til de regler hvor avgrensingen har rettsvekt.
Innen rettshistorien kan nevnes ny utgave av Knut Robberstad: «Fyrelesningar om rettssoga i millomalder og nytid, II» (4. utg., 1966, 144 s.).
Til sist, men langt fra minst, må nevnes en del folkerettslige arbeider; nettopp på dette felt var 1966 et godt år. For folkerettsundervisningen har det vesentlig betydning at Castbergs oversiktsfremstilling har blitt avløst av en fremstilling som omfatter det vesentlige stoff som folkeretten er tilført i de siste tiår, nemlig Carl August Fleischer: «Hovedpunkter i folkeretten» (1966, 255 s.). Men dessuten har en også fått et par større spesialfremstillinger. Atle Grahl Madsen: «The Status of Refugees in International Law. Vol. 1: Refugee Character» (1966, 499 s.), som er forfatterens doktoravhandling, behandler begrepet «flyktning» i de forskjellige forbindelser hvor det har folkerettslig betydning.1 Avhandlingen forutsettes fulgt opp med ytterligere to bind om de materiellrettslige regler om flyktningens rettsstilling. I Finn Seyersted: «United Nations Forces in the Law of Peace and War» (1966, 447 s.) behandles FN-styrkers rettsstilling, dels med henblikk på generelle spørsmål om slike styrkers egenskap av rettssubjekt, og særlig med hensyn til krigens folkerett. Deler av boken, sammen med enkelte tidligere publikasjoner om beslektede emner, ga forfatteren den juridiske doktorgrad. Tilslutt kan nevnes Asbjørn Eide: «FN's fredsbevarende aksjoner» (1966, 205 s.) som imidlertid er mer en politisk-historisk enn juridisk fremstilling; boken ble forøvrig utgitt i en dansk utgave allerede i 1965.
I de foregående litteraturoversikter ble nevnt den intense tidsskriftdebatt som har vært ført om forholdet mellom jus og politikk i norsk statsrettslig
argumentasjon, en debatt som dels fikk en tilspisset polemisk form. Debatten ble fortsatt, og ført til en ihvertfall foreløpig avslutning, i 1966. Gjennom innlegg av Anders Bratholm (Lov og Rett 1966 s. 97), Henry Østlid (Lov og Rett 1966 s. 118) og ikke minst Nils Herlitz (TfR 1966 s. 137) har en fått en lidenskapsløs oppsummering av debatten, og en nøktern påvisning av de momenter av utvilsom verdi som debatten har tilført norsk statsrettstenkning.
Tore Sandvik