Norsk juridisk litteratur 1967
Mens 1966 var et uvanlig rikt år for norsk rettslitteratur, må det sies at en i 1967 mer kom tilbake til normalnivået. Men året har likevel budt på verker som det er vel verdt å legge merke til.
Først kan nevnes et verk av mer almen karakter, nemlig boken »Den dømmende makt. Domstolene og rettsutviklingen 1814—1964» (1967, 290 s.). Boken, som var tenkt utgitt til grunnlovsjubileet i 1964, inneholder først en rettshistorisk innledning av Gunnar Nissen, som behandler domstolsvesenets utvikling fram til 1814. Deretter følger et avsnitt om domstolenes plass i og betydning for forfatningsutviklingen, skrevet av Finn Hiorthøy under medvirkning av Ingeborg Wilberg. Boken avsluttes med et avsnitt om domstolene og den alminnelige rettsutvikling, av Karsten Gaarder under medvirkning av Peter Lødrup. Det er meningen at boken skal følges av et supplerende verk om domstolene og dommerne.
Videre utkom også et rettsfilosofisk arbeid, Frede Castberg: »Naturrett og menneskerettigheter» (1967, 93 s.). Boken bygger på en serie forelesninger holdt for studenter i idéhistorie, og inneholder foruten en idéhistorisk oversikt en oppsummering av forfatterens syn på de spørsmål bokens titel angir.
Nevnes kan også Kristen Andersen: »Tanker og innfall» (1967, 104 s.), en samling av tidligere publiserte artikler, utgitt til forfatterens 60-årsdag. For det meste er det humanisten, ikke juristen Kristen Andersen en her møter, men samlingen inneholder en del artikler med juridisk emne.
Går en over til privatretten, møter en først en del arbeider innen spesiell obligasjonsrett.
Et betydelig bidrag til norsk arbeidsrettslig litteratur er Kristen Andersen: »Fra arbeidslivets rett» (1967, 428 s., SvJT 1968 s. 570). Bak den lite orienterende titel skjuler seg en moderne systematisk fremstilling av norsk rettsregler om den personlige arbeidsavtale: arbeidstakers rett og plikt til arbeid, arbeidsgivers styrningsrett, arbeidstid og arbeidslønn.
Også innen selskapsretten møter en et verk som innebærer at et hittilsvakt dekket rettsområde har fått en samlet og ajourført fremstilling, nemlig Per Augdahl: »Kompaniskap» (1967, 228 s.). Boken gir en systematisk fremstilling av reglene om det ansvarlige selskap, kommandittselskapet og det stille selskap, og Platous nå foreldede fremstilling har dermed fått en verdig avløser. Fra dette felt kan forøvrig også nevnes skriftet »Selskapsrett» (1966, 121 s.), utgitt av Den Norske Advokatforening, som inneholder 5 foredrag om selskapsrettslige emner holdt av Olav Fosseide, Knut Rasmussen, Claus Wiig, Tryggve Hirsch og Sven Arntzen.
Innenfor sjøretten merker en seg en ny utgave av Per Gram: »Fraktavta-