Norsk juridisk litteratur 1971

 

Om en vil innlede presentasjonen av årets rettslitterære tilvekst med en omtale av arbeider innen mer allmenne emner, faller det paradoksalt nok naturlig å starte med et arbeid som bare i liten grad er av juridisk karakter: Torstein Eckhoff: "Rettferdighet ved utveksling og fordeling av verdier" (1971, 400 s.) For selv om arbeidet er sosiologisk-filosofisk, vil en juridisk leserkrets ha en spesiell interesse av en slik analyse av en av dens grunnforestillinger.
    Tar en deretter for seg privatretten, er det innen feltet arv-, familie- og skifterett en finner årets mest betydningsfulle enkeltarbeid. Med Carl Jacob Arnholm: "Privatrett V. Arverett" (1971, XXII + 378 s.) har en fått en ny standardfremstilling til avlösning av Knophs etterhvert noe aldersstegne bok. En ulempe er det likevel at fremstillingen bygger på arveloven av 1854,

som er avlöst ved en ny lov i 1972. Det vesentlige av ulempene er likevel avhjulpet ved at professor Arnholm i år har utgitt et arbeid med redegjörelse for ulikheten mellom ny og gammel lov, "Nytt i den nye arvelov" (1972, 102 s.) Og problemet bör ikke overdimensjoneres; innholdsmessig er forskjellen mellom gammel og ny lov ikke stor.
    Fra samme område kan også nevnes et par nyutgåver, Peter Lödrup: "Materiell skifterett" (3. utg., 1971, 227 s.), og Lutken og Platous kommentarutgave "Ekteskapslovgivningen" (3. utg., 1971, 307 s., ved Vera Holmöy).
    Forövrig er den privatrettslige tilvekst nokså spinkel; mer allmenne fremstillinger savnes, mens det derimot er kommet noen arbeider på mer spesielle felter. Innen erstatningsretten kan nevnes en ny publikasjon fra Norsk Forsikringsjuridisk Forening, Audvar Os: "Erstatningsansvar for skader og ulemper ved byggevirksomhet" (1971, 41 s.); fremstillingen konsentrerer seg om ansvaret i naboforhold. I selskapsretten kan nevnes Erik A. Foss: "Innledning til selskapsretten" (1971, 100 s., stensilert), beregnet til studiebruk ved sivilökonomstudiet. Og endelig kan nevnes et mellommannsrettslig arbeid, Tore Sandvik :"Handelsagentur og andre mellommannsforhold i varehandelen" (1971, 226 s.). Også denne boken er beregnet for læreboksformål, men har likevel innarbeidet henvisninger til praksis og litteratur, også dansk og svensk, med sikte på å kunne tjene håndboksformål.
    Innenfor konkursretten er det kommet ny utgave av forelesningsreferatet Sjur Brækhus: "Materiell konkurs- og eksekusjonsrett i utdrag" (1971, 128 s., ved Hans Petter Lundgaard); i den nye utgave av referatet er ikke tatt med de emner som er behandlet i Brækhus' arbeid: "Konkursrett — utvalgte emner" fra 1970.
    Endelig kan fra det mer handelsrettslige felt nevnes to arbeider. Andreas Arntzen og Jens Bugge: "Doing business in Norway" (2. utg., 1971, 285 s.) er en engelskspråklig oversiktsfremstilling av de privat- og offentligrettslige regler av betydning i forbindelse med handel og foretaksetablering i Norge. Og konkurranserettslige spörsmål behandles i Trygve Bendiksby og Erling Christiansens "Prisrådets stilling til boikott og selvdömme" og "Fra responsumutvalgenes praksis" (1971, 48 s.).
    Går en over til offentlig rett, og starter med folkeretten, er det rimelig nok markedsproblematikken som har gitt utgangspunkt for innsatsen. I Fridtjof Frank Gundersen: "EEC-håndboken" (1971, 435 s.) har forfatteren viderefört og bygget ut fremstillingen "Introduksjon til EEC" fra 1968. Boken er utgitt i 2 separate deler, Del 1, "Romatraktatens virkefelt" (s. 1—194) og Del 2, "Rettslig og ökonomisk system" (s. 195—435).
    Når det gjelder statsforfatningsretten merker en seg en ny utgave av Frede Castberg: "Juridiske stridsspörsmål i Norges politiske historie" (3. opplag, 1971, 86 s.); det nye opplag er utvidet med et kapittel om striden i de senere år om de forfatningsrettslige spörsmål i tilknytning til Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid.
    I forvaltningsrett har Arvid Frihagen fullfört den forelöpige utgave av oversiktsfremstillingen med "Forvaltningsrett. Del III: Omgjöring, kontroll og ugyldighet" (1971, 203 s., stensilert); her behandles, foruten forvaltningsorganets egen omgjöring av vedtak, den parlamentariske og judisielle kontroll, og dessuten de materielle ugyldighetsregler. Samme forfatters "Forvaltningsrett, Del II: Saksbehandling og klage" og "Offentlighetsloven med kommentar" er forövrig i 1971 trykket opp på ny, nå i normalt bok-

format. Arvid Frihagen og Alf Bruland utga dessuten en mer elementær fremstilling, særlig med sikte på kommunale tjenestemenn, "Forvaltningsloven og kommunal saksbehandling" (1971, 176 s.).
    Fra mer spesielle forvaltningsgrener kan nevnes nyutgåve av standardkommentaren Birger Ulsaker: "Ferieloven" (13. utg., 1971, 167 s.).
    Innen skatteretten har Magnus Aarbakke utgitt en ny og vesentlig bearbeidet utgave av en del av den systematiske fremstilling av inntektsbeskatningen. I "Skatt på inntekt, Del 1" (2. utg., 1971, 172 s.) behandles reglene om bruttoinntekten; reglene om fradrag, skattesubjekter m. v. vil bli behandlet i Del 2. Ellers kan nevnes enkelte praktisk-håndbokspregete publikasjoner, nyutgaven S. Fagernæs: "Håndbok i skatterett og ligning" (1970, 375 s.) og Eirik Höien og Terje Lund: "Investeringsavgiften i praksis" (1971, 120 s.).
    På feltene strafferett og prosess har stillheten rådet. Bare et par nyutgåver kan meldes, Johs. Andenæs: "Av strafferettens spesielle del" (forelesningsreferat ved Mads Andenæs, 2. utg., 1971, 199 s.) og Per Augdahl: "Norsk civilprosess" (4. utg., 1971, 423 s.); den siste er bare lett revidert, av Juridisk studentutvalg med stötte i forfatterens notater.
    Heller ikke innen rettshistorien er annet å melde enn en nyutgåve, Knut Robberstad: "Rettssoga I" (1971, 275 s.).
    Også for ikke-norske jurister tör imidlertid et nytt rettsbibliografisk innslag være av interesse, nemlig Tom Arbo Höeg: "Lov og Dom. Del 1: Lovregister til Norsk Retstidende 1836—1968". Boken er ordnet slik at det for hver enkelt lovbestemmelse fra 1641 til 1967 er angitt hvor bestemmelsen er nevnt i domssamlingen Norsk Retstidende. De hefter som er utgitt, hefte 1 (1970, 95 s.) og hefte 2 (1971, 220 s.) dekker perioden fram til 1848; det er klart at verket vil få ökende nytteverdi etterhvert som det föres videre til å dekke også vår tids lovregler.

Tore Sandvik